Johannes 5 – LB & NVI

En Levende Bok

Johannes 5:1-47

Jesus helbreder en lam mann ved dammen Betesda

1Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene. 2Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk5:2 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødene sitt språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. 3Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. 4En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.]5:4 En del håndskrifter mangler ordene i parentes.

5En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. 6Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”

7”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”

8Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” 9Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.

Dette skjedde på hviledagen5:9 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. 10Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”

11Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”

12Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”

13Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. 14Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”

15Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

Jesus forklarer at han er Guds sønn

16Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen$15:16 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3. ved å helbrede en syk mann. 17Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”

18Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.

19Jesus sa: ”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen. 20Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet. 21Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv. 22Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen. 23Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.

24Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. 25Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv. 26Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv. 27Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen5:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.. 28Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme. 29De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.

30Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”

Jesus beviser hvem han er

31Jesus fortsatte: ”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting. 32Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant. 33Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg. 34Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst. 35Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys. 36Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg. 37Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans. 38Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.

39Dere studerer i Skriften5:39 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, 40så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.

41-42Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud. 43Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham. 44Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!

45Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven5:45 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 46Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om. 47Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”

Nueva Versión Internacional

Juan 5:1-47

Jesús sana a un paralítico

1Algún tiempo después, Jesús subió a Jerusalén, pues se celebraba una fiesta de los judíos. 2Había allí, junto a la puerta de las Ovejas, un estanque rodeado de cinco entradas, cuyo nombre en hebreo es Betzatá.5:2 Betzatá. Var. Betesda; otra var. Betsaida. 3En esas entradas se hallaban tendidos muchos enfermos, ciegos, cojos y paralíticos. 45:3,4 Algunos manuscritos agregan lo siguiente: paralíticos, que esperaban el movimiento del agua. 4 De cuando en cuando un ángel del Señor bajaba al estanque y agitaba el agua. El primero que entraba en el estanque después de cada agitación del agua quedaba sano de cualquier enfermedad que tuviera. 5Entre ellos se encontraba un hombre que llevaba enfermo treinta y ocho años. 6Cuando Jesús lo vio tirado en el suelo y se enteró de que ya tenía mucho tiempo de estar así, le preguntó:

—¿Quieres quedar sano?

7—Señor —respondió—, no tengo a nadie que me meta en el estanque mientras se agita el agua y, cuando trato de hacerlo, otro se mete antes.

8—Levántate, recoge tu camilla y anda —le dijo Jesús.

9Al instante aquel hombre quedó sano, así que tomó su camilla y echó a andar. Pero ese día era sábado. 10Por eso los judíos dijeron al que había sido sanado:

—Hoy es sábado; no te está permitido cargar tu camilla.

11—El que me sanó me dijo: “Recoge tu camilla y anda” —les respondió.

12—¿Quién es ese hombre que te dijo: “Recógela y anda”? —le preguntaron.

13El que había sido sanado no tenía idea de quién era, porque Jesús se había escabullido entre la mucha gente que había en el lugar.

14Después de esto Jesús lo encontró en el Templo y le dijo:

—Mira, ya has quedado sano. No vuelvas a pecar, no sea que te ocurra algo peor.

15El hombre se fue e informó a los judíos que Jesús era quien lo había sanado.

La autoridad del Hijo

16Precisamente por esto los judíos perseguían a Jesús, pues hacía tales cosas en sábado. 17Pero Jesús les respondía:

—Mi Padre aún hoy está trabajando y yo también trabajo.

18Así que los judíos redoblaban sus esfuerzos para matarlo, pues no solo quebrantaba el sábado, sino que incluso decía que Dios era su propio Padre, con lo que él mismo se hacía igual a Dios.

19Entonces Jesús afirmó:

—Les aseguro que el Hijo no puede hacer nada por su propia cuenta, sino solamente lo que ve que su Padre hace, porque cualquier cosa que hace el Padre, la hace también el Hijo. 20Pues el Padre ama al Hijo y le muestra todo lo que hace. Sí, y aun cosas más grandes que estas le mostrará y los dejará a ustedes asombrados. 21Porque así como el Padre resucita a los muertos y les da vida, así también el Hijo da vida a quienes a él le place. 22Además, el Padre no juzga a nadie, sino que todo juicio lo ha delegado en el Hijo, 23para que todos honren al Hijo como lo honran a él. El que se niega a honrar al Hijo no honra al Padre que lo envió.

24»Les aseguro que el que oye mi palabra y cree al que me envió tiene vida eterna y no será juzgado, sino que ha pasado de la muerte a la vida. 25Les aseguro que ya viene la hora, y ha llegado ya, en que los muertos oirán la voz del Hijo de Dios, y los que la oigan vivirán. 26Porque así como el Padre tiene vida en sí mismo, así también ha concedido al Hijo el tener vida en sí mismo, 27y le ha dado autoridad para juzgar, puesto que es el Hijo del hombre.

28»No se asombren de esto, porque viene la hora en que todos los que están en los sepulcros oirán su voz 29y saldrán de allí. Los que han hecho el bien resucitarán para tener vida, pero los que han practicado el mal resucitarán para ser juzgados. 30Yo no puedo hacer nada por mi propia cuenta; juzgo solo según lo que oigo y mi juicio es justo, pues no busco hacer mi propia voluntad, sino cumplir la voluntad del que me envió.

Los testimonios a favor del Hijo

31»Si yo testifico en mi favor, ese testimonio no es válido. 32Otro es el que testifica en mi favor y me consta que es válido el testimonio que él da de mí.

33»Ustedes enviaron a preguntarle a Juan y él dio un testimonio válido. 34Y no es que yo acepte el testimonio de un hombre; más bien lo menciono para que ustedes sean salvos. 35Juan era una lámpara encendida y brillante, y ustedes quisieron disfrutar de su luz por algún tiempo.

36»El testimonio con que yo cuento tiene más peso que el de Juan. Porque las obras que el Padre me ha encomendado que lleve a cabo, y que estoy haciendo, son las que testifican que el Padre me ha enviado. 37Y el Padre mismo que me envió ha testificado en mi favor. Ustedes nunca han oído su voz ni visto su figura, 38ni vive su palabra en ustedes, porque no creen en aquel a quien él envió. 39Ustedes estudian5:39 Ustedes estudian. Alt. Estudien. con diligencia las Escrituras porque piensan que en ellas hallan la vida eterna. ¡Y son ellas las que dan testimonio en mi favor! 40Sin embargo, ustedes no quieren venir a mí para tener esa vida.

41»No acepto que la gente me dé gloria. 42A ustedes los conozco y sé que no aman realmente a Dios.5:42 no aman … Dios. Lit. no tienen el amor de Dios en sí mismos. 43Yo he venido en nombre de mi Padre y ustedes no me aceptan; pero si otro viniera en su propio nombre, a ese sí lo aceptarían. 44¿Cómo va a ser posible que ustedes crean, si reciben gloria unos de otros, pero no buscan la gloria que viene del Dios único?5:44 del Dios único. Var. del Único.

45»Pero no piensen que yo voy a acusarlos delante del Padre. Quien los va a acusar es Moisés, en quien tienen puesta su esperanza. 46Si creyeran a Moisés, me creerían a mí, porque de mí escribió él. 47Pero si no creen lo que él escribió, ¿cómo van a creer mis palabras?