Maria salver Jesus med olje
1Seks dager før påskefeiringen begynte, kom Jesus tilbake til Betania der Lasarus bodde. Lasarus var mannen som Jesus hadde vekket opp fra de døde. 2Det ble ordnet med et festmåltid til ære for Jesus. Marta serverte, og Lasarus var en av dem som spiste sammen med Jesus ved bordet.
3Da tok Maria en flaske12:3 Et romersk pund, det vil si 375,45 gr eller omkring ½ liter. aromatisk, kostbar nardusolje og salvet føttene til Jesus og tørket med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften fra oljen.
4Judas Iskariot, den av disiplene som seinere skulle forråde Jesus, sa da: 5”Denne oljen var jo nesten verd like mye som lønnen for et helt år. Hvorfor solgte hun den heller ikke i stedet og ga pengene til de fattige?” 6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv. Han var kasserer for den felles pengebeholdningen Jesus og disiplene hadde, og han brukte å underslå penger fra den.
7Jesus svarte: ”La henne være i fred! Hun sparte denne oljen slik at den kunne bli brukt som forberedelse for begravelsen min. 8De fattige vil dere alltid ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha iblant dere særlig lenge til.”
9Da folket fikk høre at Jesus var der, kom de for å treffe ham. Noen kom også for å se Lasarus, mannen som han hadde vekt opp fra de døde. 10Øversteprestene bestemte seg da for å drepe Lasarus også, 11etter som flere og flere jøder tok avstand fra lederne og i stedet begynte å tro på Jesus.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, 13tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,
”Vi hyller deg!12:13 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”.
Vi ærer deg som er sendt av Herren,12:13 På gresk: ”Velsignet er han som kommer i Herrens navn”. Se Salmenes bok 118:25-26.
du som er Israels konge!”
14Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften12:14 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:
15”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere12:15 På gresk: du datter Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion..
Se, deres konge kommer til dere,
ridende på en eselfole.”12:15 Se Sakarja 9:9.
16Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
17Alle som hadde vært med da Jesus vekte opp Lasarus fra de døde, hadde fortalt folket det Jesus hadde gjort. 18Dette fantastiske miraklet var hovedårsaken til at så mange gikk ut for å møte ham.
19Fariseerne12:19 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. sa til hverandre: ”Ingen ting hjelper! Hvert eneste menneske løper jo etter ham!”
Jesus forklarer hvorfor han må dø
20Blant dem som hadde kommet til Jerusalem for å feire påske, var det også noen grekere. 21De kom til Filip, han som var fra Betsaida i Galilea, og sa: ”Min herre, vi ville så gjerne treffe Jesus.” 22Filip gikk da og snakket om dette med Andreas. Sammen gikk de og fortalte det til Jesus.
23Jesus svarte: ”Den tiden er nå kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen12:23 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., skal vende tilbake til den herligheten som var min i himmelen. 24Sannheten er at jeg må dø på samme måte som et hvetekorn som faller i jorden og dør. Dersom hvetekornet ikke dør, blir det fortsatt bare det ene kornet. Om det derimot dør, da gir det en stor avling. På samme måten vil min død gi liv til mange. 25Den som elsker livet sitt mer enn noe annet, vil miste det, men den som er villig til å miste livet sitt, skal redde det og få evig liv.
26Dersom noen vil ha meg til Herre, da må han følge meg. Tjenerne mine må være der jeg er. Den som har meg til Herre, skal bli æret av min Far i himmelen. 27I dette øyeblikket er jeg fylt av angst. Men jeg kan ikke be: ’Far i himmelen, redd meg fra den fryktelige timen som venter meg’. Det er jo for denne avgjørende stunden jeg er kommet. 28Far i himmelen, pass på at du blir opphøyd og æret!”
Da hørte de en stemme fra himmelen som sa: ”Gjennom dine mirakler er jeg allerede blitt opphøyd og æret, og jeg skal igjen bli det gjennom din død og oppstandelse.” 29Da folket som sto rundt hørte stemmen, trodde de at det var torden, mens andre sa at det måtte være en engel som hadde snakket til ham.
30Jesus sa: ”Stemmen ble hørt for deres skyld, ikke for min. 31Tiden er nå kommet da denne verden skal bli dømt, for nå skal Satan, som er høvding i denne verden, bli overvunnet. 32Når jeg har blitt løftet opp12:32 Eller: ble hengt opp. Uttrykket viser til både på at Jesus skulle henges opp på et kors og på at han skulle bli løftet opp til himmelen. fra jorden, skal jeg dra alle til meg.” 33Dette sa han for å gjøre det klart for alle hvordan han skulle dø.
34”Skal du dø?” protesterte folket. ”Vi har lært at det står i Skriften12:34 På gresk: loven. Med loven menes her hele den jødiske Skriften, det vil si. Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. at Messias, den lovede kongen, skal leve i evighet. Dersom du nå er Messias, Menneskesønnen som det står om i Skriften, hvorfor må du da bli løftet opp? Er det en annen Menneskesønn du snakker om?”
35Jesus svarte: ”Mitt lys vil bare lyse for dere en kort tid til. Gå i mitt lys mens dere kan, slik at ikke mørket får makt over livet deres. Den som går i mørket, går seg vill. 36Tro på meg som er lyset mens dere fortsatt har sjansen til det, da vil dere bli barn av lyset.” Da Jesus hadde sagt dette, gikk han bort og skjulte seg.
Folket vil ikke tro på Jesus
37Til tross for alle miraklene Jesus hadde gjort, var det mange blant folket som ikke trodde at han var sendt av Gud. 38Dette faktum bekreftet forutsigelsen som Gud lot profeten Jesaja uttale om Jesus:
”Herre, hvem trodde på det vi fikk høre,
og for hvem har Herren vist makten sin til å frelse?”12:38 Se Jesaja 53:1.
39Folket kunne helt enkelt ikke tro, for Jesaja hadde også fortalt:
40”Gud har forblindet øynene deres,
slik at de ikke kan se,
og har gjort hjertene deres harde og likegyldige,
slik at de ikke kan forstå.
Derfor kan de ikke vende om til meg og bli helbredet.”12:40 Se Jesaja 6:9-10.
41Dette kunne Jesaja si etter som Gud lot ham se den herlighet Jesus hadde i himmelen, og det var om Jesus han skrev.
42Likevel var det mange, til og med i Det jødiske rådet12:42 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål., som trodde at Jesus var sendt av Gud. De våget bare ikke å bekjenne det åpent, etter som de var redde at fariseerne12:42 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. skulle ekskludere dem fra Den jødiske menigheten. 43De ville heller bli akseptert av mennesker enn av Gud.
44Jesus ropte til folket: ”Dersom dere tror på meg, da tror dere i virkeligheten på ham som har sendt meg. 45Den som ser meg, han ser også ham som har sendt meg. 46Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. 47Om noen hører min lære og ikke vil å følge den, da dømmer ikke jeg ham. Jeg er ikke kommet for å dømme menneskene, men for å frelse. 48Nei, den som nekter å tro på meg og ikke tar imot budskapet mitt, han skal bli dømt av de sannhetene jeg har undervist om når dagen kommer og Gud dømmer alle. 49Det jeg taler, er ikke mine egne tanker, men kommer fra min Far i himmelen. Han som har sendt meg, har bestemt det jeg skal si til dere. 50Jeg vet at budskapet hans gir evig liv. Derfor forteller jeg det han vil at jeg skal si dere.”
Ungerea lui Isus la Betania
(Mt. 26:6-13; Mc. 14:3-9; Lc. 7:37-39)
1Cu șase zile înainte de Paște, Isus a venit în Betania, unde era Lazăr, cel pe care Isus îl înviase dintre cei morți. 2Au pregătit acolo o cină pentru El. Marta slujea, iar Lazăr era unul dintre cei ce ședeau la masă2 Israeliții și celelalte popoare din Orientul Mijlociu obișnuiau să mănânce în poziție semi-culcată, stând întinși pe podea și având în apropierea lor o masă scundă. Corpul lor era poziționat perpendicular cu masa, cu capul mai aproape de masă decât picioarele [peste tot în carte]. cu El. 3Maria a luat o litră3 Lit.: litra, care măsura aproximativ 0,3 l. de parfum de nard pur, foarte scump, a uns picioarele lui Isus și I‑a șters picioarele cu părul ei. Casa s‑a umplut de mirosul parfumului.
4Dar Iuda Iscarioteanul, unul dintre ucenicii Lui, cel care urma să‑L trădeze, a zis:
5– De ce nu s‑a vândut parfumul acesta cu trei sute de denari5 Plata obișnuită pentru mai mult de un an, luând în calcul Sabatele și sărbătorile, când nu se lucra (pentru valoarea denarului, vezi nota de la 6:7)., iar banii să fi fost dați săracilor?
6Spunea însă lucrul acesta nu pentru că‑i păsa de cei săraci, ci pentru că era un hoț și, fiind cel care ținea punga, fura el ce se punea în ea.
7Atunci Isus a zis:
– Las‑o, fiindcă l‑a păstrat pentru7 Sau: Las‑o, ca să‑l păstreze pentru; sau: Las‑o! Să‑l păstreze pentru. ziua înmormântării Mele. 8Căci pe săraci îi aveți întotdeauna cu voi, dar pe Mine nu Mă aveți întotdeauna.
9O mare mulțime de iudei au aflat că El este acolo și au venit, nu numai pentru Isus, ci și ca să‑l vadă pe Lazăr, pe care El îl înviase dintre cei morți.
10Prin urmare, conducătorii preoților s‑au hotărât să‑l omoare și pe Lazăr, 11pentru că mulți dintre iudei îi părăseau din cauza lui și credeau în Isus.
Intrarea triumfală în Ierusalim
(Mt. 21:4-9; Mc. 11:7-10; Lc. 19:35-38)
12În ziua următoare, mulțimea cea mare care venise la sărbătoare, auzind că Isus vine la Ierusalim, 13a luat ramuri de palmieri și I‑a ieșit în întâmpinare. Ei strigau:
„Osana!13 Gr.: hosanna, o transliterare în greacă a sintagmei ebraice hoșia na. În limba română s‑a înrădăcinat sub forma Osana. Sintagma provine din Ps. 118:25: Oh, DOAMNE, Te rugăm, mântuiește! (anna YHWH hoșia na). Cuvântul hoșia este un verb la imperativ, care tradus înseamnă: mântuiește. Particula na amplifică valoarea emfatică a imperativului și înseamnă te rog/te rugăm. De observat că litera ebraică ș (sh) n‑a putut fi redată în LXX (traducerea în greacă a VT ebraic) din cauză că nu există în alfabetul grecesc. Acolo cuvântul începe cu accentul răspicat pe litera o, care îl transformă într‑un h: hosanna. Vulgata păstrează forma Osanna.
Binecuvântat este Cel Ce vine în Numele Domnului,13 Vezi Ps. 118:26.
Împăratul lui Israel!“
14Isus a găsit un măgăruș și a încălecat pe el, așa cum este scris:
15„Nu te teme, fiică a Sionului!
Iată că Împăratul tău vine,
călare pe mânzul unei măgărițe.“15 Vezi Zah. 9:9.
16Ucenicii Lui n‑au înțeles aceste lucruri la început, dar când Isus a fost proslăvit, și‑au amintit că aceste lucruri erau scrise despre El și că ei le‑au împlinit cu privire la El. 17Astfel, mulțimea care fusese cu El când îl chemase pe Lazăr din mormânt și‑l înviase dintre cei morți, mărturisea în continuare. 18Mulțimile L‑au întâmpinat, pentru că auziseră că făcuse acest semn. 19Fariseii au zis deci între ei: „Vedeți că nu câștigați nimic! Iată că lumea se duce după El!“
Isus vorbește despre moartea Sa
20Erau și niște greci20 Numiți și „temători de Dumnezeu“, neevrei atrași de iudaism datorită monoteismului și a moralei sale, oameni care se alăturau comunităților evreiești din Diaspora; nu erau neapărat prozeliți. printre cei care se duseseră la sărbătoare ca să se închine. 21Aceștia s‑au apropiat de Filip, care era din Betsaida Galileei, și l‑au rugat, zicând: „Domnule, dorim să‑L vedem pe Isus!“ 22Filip s‑a dus și i‑a spus lui Andrei. Apoi Andrei și Filip s‑au dus și I‑au spus lui Isus.
23Isus le‑a răspuns, zicând:
– A sosit ceasul ca Fiul Omului să fie proslăvit. 24Adevărat, adevărat vă spun că, dacă bobul de grâu care cade în pământ nu moare, rămâne singur, dar dacă moare, aduce mult rod. 25Cel ce‑și iubește viața, o va pierde, dar cel ce‑și urăște25 În ideea că nu o iubește mai mult decât pe Dumnezeu (vezi Mc. 14:26 și nota; Mt. 10:37). viața în lumea aceasta, o va păstra pentru viața veșnică. 26Dacă Îmi slujește cineva, să Mă urmeze; și unde sunt Eu, acolo va fi și slujitorul Meu. Dacă‑Mi slujește cineva, Tatăl îl va cinsti.
27Acum, sufletul Meu este tulburat. Și ce‑ar trebui să spun? „Tată, salvează‑Mă din ceasul acesta!?“ Dar tocmai de aceea am venit până în ceasul acesta! 28Tată, proslăvește‑Ți Numele!
Atunci a venit din cer un glas care a zis:
– L‑am proslăvit și‑l voi proslăvi din nou.
29Mulțimea care stătea acolo și care a auzit glasul, a zis că a fost un tunet.
Alții ziceau:
– I‑a vorbit un înger!
30Isus a răspuns și a zis:
– Nu pentru Mine s‑a auzit glasul acesta, ci pentru voi. 31Acum are loc judecata acestei lumi; acum va fi alungat conducătorul lumii acesteia. 32Și când voi fi înălțat de pe pământ, îi voi atrage la Mine pe toți.
33Spunea lucrul acesta pentru a arăta cu ce fel de moarte urma să moară.
34Atunci mulțimea I‑a răspuns:
– Noi am auzit din Lege34 Cu referire la întreg VT, nu doar la primele cinci cărți ale lui Moise, deoarece aluziile sunt la texte ca Ps. 89:36; 110:4; Is. 9:7; Eze. 37:25; Dan. 7:14. despre Cristos că rămâne pe veci. Cum spui Tu că Fiul Omului trebuie să fie înălțat?! Cine este Acest Fiu al Omului?
35Isus le‑a zis:
– Lumina mai este încă puțină vreme în mijlocul vostru. Umblați cât timp aveți Lumina, pentru ca nu cumva să vă învăluie întunecimea. Cel ce umblă în întunecime nu știe unde se duce. 36Cât timp aveți Lumina, credeți în Lumină, ca să deveniți fii ai Luminii.
După ce a spus aceste lucruri, Isus a plecat și S‑a ascuns de ei.
Iudeii continuă în necredința lor
37Dar, cu toate că făcuse atâtea semne înaintea lor, tot nu credeau în El, 38ca să se împlinească cuvântul lui Isaia, profetul, care zice:
„Doamne, cine a crezut ceea ce noi am auzit?
Și brațul Domnului, cui i‑a fost descoperit?“38 Vezi Is. 53:1. Literal ar putea fi tradus cine a crezut auzirii noastre sau zvonului. Aici textul din Isaia este așezat în contextul declarației de autoritate epistemică pe care o face Ioan atât la începutul evangheliei sale, cât și la începutul primei sale scrisori: Ceea ce am auzit…aceea vă vestim și vouă.
39De aceea nu puteau crede, pentru că Isaia a mai zis:
40„Le‑a orbit ochii
și le‑a împietrit inima,
ca nu cumva să vadă cu ochii,
să înțeleagă cu inima,
să se întoarcă și să‑i vindec!“40 Vezi Is. 6:9-10.
41Isaia a spus aceste lucruri pentru că a văzut slava Lui și a vorbit despre El.41 Vezi Is. 6:1-5.
42Totuși, chiar și dintre conducători, mulți au crezut în El, dar, din cauza fariseilor, nu mărturiseau aceasta42 Adică: nu mărturiseau că Isus este Cristosul (vezi 9:22)., ca să nu fie excluși din sinagogă. 43Căci au iubit mai mult slava oamenilor decât slava lui Dumnezeu.
44Isus a strigat, zicând: „Cel ce crede în Mine, nu crede în Mine, ci în Cel Ce M‑a trimis pe Mine, 45iar cel ce Mă vede pe Mine Îl vede pe Cel Ce M‑a trimis pe Mine. 46Eu am venit ca lumină în lume, pentru ca oricine crede în Mine să nu rămână în întunecime.
47Iar dacă aude cineva cuvintele Mele și nu le păzește, nu Eu îl judec. Căci Eu n‑am venit să judec lumea, ci să mântuiesc lumea. 48Pe cel ce Mă respinge și nu primește cuvintele Mele are cine să‑l judece: cuvântul pe care l‑am spus Eu, acela îl va judeca în ziua de pe urmă. 49Căci Eu n‑am vorbit de la Mine Însumi, ci Cel Ce M‑a trimis, Tatăl Însuși, Mi‑a dat poruncă ce să spun și ce să vorbesc. 50Și știu că porunca Lui este viață veșnică. Prin urmare, lucrurile pe care Eu le spun, le spun așa cum Mi le‑a zis Tatăl.“
