Johannesʼ åpenbaring 8 – LB & NAV

En Levende Bok

Johannesʼ åpenbaring 8:1-13

Det sjuende seglet blir brutt. De sju trompetene

1Da Lammet brøt det sjuende seglet, ble det helt stille i himmelen. Stillheten varte i omkring en halv time. 2Så fikk jeg øye på de sju englene som står for Gud. De fikk hver sin trompet.

3-4En annen engel kom og stilte seg ved alteret med en gullskål for røkelse. Han ble gitt rikelig med røkelse. Den skulle han ofre på alteret av gull foran tronen, sammen med de bønnene og den tilbedelsen som er blitt sendt opp fra dem som tilhører Gud. Lukten av røkelsen, den som ble ofret sammen med bønnene og tilbedelsen, steg opp til Gud fra skålen i hånden til engelen.8:3-4 Røkelsen fra engelen gjorde at Gud aksepterte menneskene sine bønner og tilbedelse.

5Engelen fylte så skålen med ild fra alteret og kastet ned den på jorden. Straks begynte det å lyne, drønne av torden, og jorden bevet i jordskjelv.

Seks engler blåser i trompetene

6De sju englene gjorde seg beredt til å blåse i sine sju trompeter.

7Den første engelen blåste i sin trompet. Da kom det hagl og ild blandet med blod som falt ned over jorden. Ilden brente opp en tredjedel av jorden. Alle trær og grønn vegetasjon ble brent opp på den tredjedelen.

8-9Så blåste den andre engelen i sin trompet. Da ble det kastet noe som så ut som et stort brennende fjell ned i havet. Fjellet forandret en tredjedel av havet til blod. Det drepte alt levende og utslettet alle skip på den tredjedelen av havet.

10Den tredje engelen blåste nå i sin trompet. Da kom en stor flammende stjerne fra himmelen og falt ned på en tredjedel av elvene og vannkildene. 11Stjernen ble kalt ”Bitterhet”, for den forurenset en tredjedel av alt vannet på jorden. Mange mennesker døde på grunn av at de hadde drukket forurenset vann.

12Etter dette blåste den fjerde engelen i sin trompet. Da ble solen, månen og stjernene skadet. De lyste ikke i en tredjedel av tiden. Da var det ikke noe sollys på en tredjedel av dagen. I en tredjedel av natten lyste verken månen eller stjernene. 13Nå så jeg en ensom ørn fly tvers over himmelen, og jeg hørte den rope med kraftig stemme: ”Ulykken, ulykken, ulykken vil ramme alle som bor på jorden, når de tre siste englene vil blåse i trompetene.”

Ketab El Hayat

رؤيا يوحنا 8:1-13

الختم السابع ومبخرة الذهب

1وَلَمَّا فَكَّ الْحَمَلُ الْخَتْمَ السَّابِعَ سَادَ السَّمَاءَ سُكُوتٌ نَحْوَ نِصْفِ سَاعَةٍ، 2وَرَأَيْتُ الْمَلائِكَةَ السَّبْعَةَ الْوَاقِفِينَ أَمَامَ اللهِ، وَقَدْ أُعْطُوا سَبْعَةَ أَبْوَاقٍ.

3ثُمَّ جَاءَ مَلاكٌ آخَرُ وَمَعَهُ مِبْخَرَةٌ مِنْ ذَهَبٍ وَوَقَفَ عِنْدَ الْمَذْبَحِ، وَأُعْطِيَ بَخُوراً كَثِيراً لِيُقَدِّمَهُ مَعَ صَلَوَاتِ الْقِدِّيسِينَ عَلَى مَذْبَحِ الذَّهَبِ أَمَامَ الْعَرْشِ، 4فَارْتَفَعَ دُخَانُ الْبَخُورِ مِنْ يَدِ الْمَلاكِ مَصْحُوباً بِصَلَوَاتِ الْقِدِّيسِينَ إِلَى حَضْرَةِ اللهِ.

5ثُمَّ مَلأَ الْمَلاكُ الْمِبْخَرَةَ مِنَ النَّارِ الَّتِي عَلَى الْمَذْبَحِ وَأَلْقَاهَا إِلَى الأَرْضِ، فَحَدَثَتْ رُعُودٌ وَأَصْوَاتٌ وَبُرُوقٌ وَزَلْزَلَةٌ.

الأبواق

6وَاسْتَعَدَّ الْمَلائِكَةُ السَّبْعَةُ، أَصْحَابُ الأَبْوَاقِ السَّبْعَةِ، لِيَنْفُخُوا فِيهَا. 7وَلَمَّا نَفَخَ الْمَلاكُ الأَوَّلُ فِي بُوقِهِ، إِذَا بَرَدٌ وَنَارٌ يُخَالِطُهُمَا الدَّمُ يَسْقُطَانِ إِلَى الأَرْضِ، فَاحْتَرَقَ ثُلْثُ الأَرْضِ وَثُلْثُ الأَشْجَارِ مَعَ كُلِّ عُشْبٍ أَخْضَرَ.

8وَلَمَّا نَفَخَ الْمَلاكُ الثَّانِي فِي بُوقِهِ، أُلْقِيَ فِي الْبَحْرِ مَا يُشْبِهُ جَبَلاً عَظِيماً مُشْتَعِلاً، فَصَارَ ثُلْثُ الْبَحْرِ دَماً، 9فَمَاتَ ثُلْثُ الْمَخْلُوقَاتِ الْحَيَّةِ الَّتِي فِيهِ، وَتَحَطَّمَ ثُلْثُ السُّفُنِ.

10ثُمَّ نَفَخَ الْمَلاكُ الثَّالِثُ فِي بُوقِهِ، فَهَوَى مِنَ السَّمَاءِ نَجْمٌ عَظِيمٌ كَأَنَّهُ شُعْلَةٌ مِنْ نَارٍ، وَسَقَطَ عَلَى ثُلْثِ الأَنْهَارِ وَيَنَابِيعِ الْمِيَاهِ. 11وَاسْمُ هَذَا النَّجْمِ «الْعَلْقَمُ». فَصَارَ ثُلْثُ الْمِيَاهِ مُرّاً كَالْعَلْقَمِ، وَمَاتَ كَثِيرُونَ مِنَ النَّاسِ بِسَبَبِ مَرَارَةِ الْمِيَاهِ.

12وَلَمَّا نَفَخَ الْمَلاكُ الرَّابِعُ فِي بُوقِهِ، حَدَثَتْ ضَرْبَةٌ لِثُلْثِ الشَّمْسِ وَثُلْثِ الْقَمَرِ وَثُلْثِ النُّجُومِ، فَأَظْلَمَ ثُلْثُهَا وَفَقَدَ النَّهَارُ ثُلْثَ ضِيَائِهِ، وَكَذَلِكَ اللَّيْلُ. 13ثُمَّ نَظَرْتُ فَرَأَيْتُ نَسْراً يَطِيرُ فِي وَسَطِ السَّمَاءِ وَسَمِعْتُهُ يَصِيحُ بِصَوْتٍ عَالٍ: «الْوَيْلُ الْوَيْلُ الْوَيْلُ لِسُكَّانِ الأَرْضِ مِمَّا سَيَحْدُثُ لَهُمْ عِنْدَمَا يَنْفُخُ الْمَلائِكَةُ الثَّلاثَةُ الْبَاقُونَ فِي أَبْوَاقِهِمْ!»