Advarsel til de rike
1Jeg vil også advare alle som er rike: Gråt og jamre dere over den ulykken som vil ramme dere. 2Rikdommen vil miste sin verdi, og de fine klærne vil bli forandret til filler. 3Ja, gullet og sølvet vil bli ødelagt som av rust. De blir et forvarsel om det som vil ramme dere selv. Dere vil bli brent opp som av ild, etter som dere samlet på rikdom i denne verdens siste tid. 4Dere lot andre arbeide for dere, slik at dere kunne bli rike, men ga dem ingen lønn. Nå har ropene deres om rettferdighet nådd Herren Gud, han som har all makt.5:4 Se Femte Mosebok 24:14-15. 5Dere har levd i luksus og overflod her på jorden. Dere er klare for Guds straff, akkurat som dyr som har spist seg feite før de skal bli slaktet.5:5 Se Jeremia 25:34. 6Dere har dømt og drept uskyldige mennesker som ikke gjorde motstand mot dere.
Herren Jesus kommer snart igjen
7Kjære søsken, vent tålmodig på at Herren Jesus skal komme igjen. Vær lik bonden som tålmodig venter på regn om høsten og våren. Han vet at jorden etterpå vil bære en rik avling. 8Ja, vis tålmodighet og hold fast ved troen. Herren Jesus kommer snart igjen.
9Klag ikke på hverandre, kjære søsken, for at ikke Gud en dag skal anklage dere. Herren Jesus, den øverste dommeren, kommer snart.
10Tenk på alle profetene som bar fram budskap fra Herren Gud.5:10 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. La dem være et ideal for dere når det gjelder å lide og vise tålmodighet. 11Tenk også på Job og den langvarige utholdenheten han viste. Lykkelige er de som på samme måten som han holder fast ved troen når de må lide. Gud lot også Jobs liv slutte lykkelig, etter som Gud er full av kjærlighet og medfølelse.5:11 Se Job 42.
12Framfor alt, kjære søsken, dere skal ikke forsterke løftene dere gir med å sverge eder. Dere skal ikke sverge ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet, for alt tilhører Gud. Si bare et enkelt ja eller nei. Da bryter dere ikke noe løfte dere har sverget for Gud og blir heller ikke straffet av ham.5:12 Se hva Jesus sier i Matteus sin fortelling om Jesus 5:33-37.
Bønnens kraft
13Dersom noen av dere lider, skal han be Gud om hjelp. Dersom noen er glad, skal han synge lovsanger til Gud. 14Dersom noen er syk, skal han kalle til seg lederne i menigheten. De skal be for ham og salve ham med olje, slik at kraften fra Herren Jesus kan helbrede den syke.5:14 Olivenolje var en kjent medisin på denne tiden. Men her er oljen sannsynligvis blitt brukt som et symbol på at kraften fra Herren Jesus skulle helbrede den syke. 15Dersom lederne i menigheten stoler på at Herren vil svare på bønnene deres, skal Herren redde den syke og gjøre han frisk. Dersom den syke har syndet, skal han bli tilgitt.
16Bekjenn syndene for hverandre og be for hverandre, slik at dere kan bli helbredet.5:16 Forutsetningen for at Gud skal helbrede oss, er at vi tror på ham og ber om tilgivelse for det onde vi har gjort. Det betyr ikke at sykdommen er en straff fra Gud. Se hva Jesus sier i Johannes sin fortelling om Jesus 9:2-3. Den som har fått syndene sin tilgitt, formidler Guds kraft når han ber. En slik person kan derfor utrette mye. 17Tenk på Elia. Han var et menneske akkurat som vi. Da han med iver ba til Gud om at det ikke skulle regne i Israels land, ja, så regnet det ikke på tre og et halvt år. 18Da han igjen ba om at det skulle regne, kom regnet. Alt begynte å spire som før.5:18 Se Første Kongebok 17:1 og 18:41-45.
Frels den som har kommet bort fra Jesus
19-20Kjære søsken, dersom noen av dere har kommet bort fra det sanne budskapet om Jesus, må dere forsøke å hjelpe den personen tilbake. Dere skal vite at den som lykkes i å føre noen tilbake til Jesus, redder denne personen fra en evig død, og gjør at alle syndene hans blir tilgitt.
Itonga Gũkaanio Kũhinyanĩrĩria
15:1 Luk 6:24Rĩu ta thikĩrĩriai, inyuĩ itonga ici, rĩrai na mũgirĩke tondũ wa mathĩĩna marĩa maramũkora. 25:2 Ayub 13:28; Math 6:19, 20 Ũtonga wanyu nĩ ũbuthĩte, nacio nguo cianyu nĩ ndĩe nĩ memenyi.5:2 Matukũ-inĩ ma tene nguo ciataragwo taarĩ njĩra ĩmwe ya ũtonga (Atũm 20:33). 3Thahabu na betha cianyu nĩ irootete. Kũroota gwacio nĩ ũira wa atĩ nĩireganĩte na inyuĩ, na nĩikũrĩa mĩĩrĩ yanyu imũniine o ta mwaki. Inyuĩ mwĩigĩire mũthithũ mũingĩ wa matukũ ma kũrigĩrĩria. 45:4 Alaw 19:13; Gũcook 24:15 Atĩrĩrĩ! Mĩcaara ĩrĩa mwaregire kũrĩha aruti a wĩra arĩa maamũrĩmĩire mĩgũnda nĩĩramũkaĩra. Gũkaya kwa arĩa maamũgetheire irio nĩgũkinyĩire matũ ma Mwathani Mwene hinya wothe. 55:5 Ezek 16:49; Jer 12:3 Mũtũũrĩte gũkũ thĩ na mĩago na mũgĩĩkenagia. Inyuĩ mwĩnoretie nĩ ũndũ wa mũthenya wa gũthĩnjwo. 6Inyuĩ nĩ mũtuĩrĩire andũ ciira na mũkamooraga matarĩ na mahĩtia, o acio matarĩ ũũru na inyuĩ.
Gũkirĩrĩria Mathĩĩna-inĩ
75:7 1Akor 1:7; Agal 6:9; Gũcook 11:14 Nĩ ũndũ ũcio, ariũ na aarĩ a Ithe witũ, kiragĩrĩriai, o nginya rĩrĩa Mwathani agooka. Ta rorai ũrĩa mũrĩmi etagĩrĩra mũgũnda wake ũrute irio iria irĩ bata, na agakirĩrĩria nginya ciurĩrwo nĩ mbura ya mbere o na ya keerĩ ategũthethũka. 8O na inyuĩ-rĩ, kirĩrĩriai na mwĩhaande wega, tondũ Mwathani arĩ hakuhĩ gũũka. 95:9 Math 24:33 Ariũ na aarĩ a Ithe witũ, tigagai gũtetania, nĩgeetha mũtikanatuĩrwo ciira. Mũtuanĩri ciira arũngiĩ o mũrango-inĩ!
105:10 Math 5:12 Ariũ na aarĩ a Ithe witũ, mwĩrutei na maũndũ marĩa mooru anabii meekirwo, o acio maaragia thĩinĩ wa rĩĩtwa rĩa Mwathani, naguo ũhoro ũcio ũtuĩke kĩonereria kĩanyu gĩa gũkirĩrĩria rĩrĩa mũkũnyamario. 115:11 Ayub 42:10, 12-17; Thaam 34:6 O ta ũrĩa mũũĩ, acio maakirĩrĩirie-rĩ, tũmatuaga arathime. Nĩmũiguĩte ũhoro wa gũkirĩrĩria kwa Ayubu, na nĩmuonete ũrĩa Mwathani eekire marigĩrĩrio-inĩ. Mwathani aiyũrĩtwo nĩ ũtugi na tha.
125:12 Math 5:34-37 Ariũ na aarĩ a Ithe witũ, igũrũ rĩa maũndũ mothe-rĩ, tigagai kwĩhĩta. Mũtikanehĩte na igũrũ kana na thĩ, o na kana na kĩndũ kĩngĩ o na kĩ. Inyuĩ-rĩ, mwoiga “Ĩĩ” nĩĩtuĩke ĩĩ, na mwoiga “Aca” nĩĩtuĩke aca, nĩguo mũtikae gũtuĩrwo ciira.
Ihooya rĩa Wĩtĩkio
13Nĩ harĩ mũndũ thĩinĩ wanyu wonete ũũru? Ũcio nĩahooe. Nĩ harĩ mũndũ ũkenete? Ũcio nĩaine nyĩmbo cia kũgooca. 145:14 Mar 6:13 Nĩ harĩ mũndũ thĩinĩ wanyu mũrũaru? Ũcio nĩete athuuri a kanitha mamũhooere na mamũhake maguta thĩinĩ wa rĩĩtwa rĩa Mwathani. 15Namo mahooya mangĩhooywo na wĩtĩkio nĩ megũtũma mũndũ ũcio mũrũaru ahone; Mwathani nĩekũmwarahũra. Angĩkorwo ehĩtie-rĩ, nĩekũrekerwo mehia make. 16Nĩ ũndũ ũcio umbũranagĩrai mehia manyu o mũndũ na ũrĩa ũngĩ, na mũhooyanagĩre nĩgeetha mũhonagio. Ihooya rĩa mũndũ mũthingu nĩ rĩrĩ hinya na nĩ rĩtũmaga maũndũ manene mekĩke.
175:17 Atũm 14:15; 1Ath 17:1 Elija aarĩ mũndũ o ta ithuĩ. Nake nĩahooire Ngai na kĩyo atĩ mbura ndĩkoire, nayo mbura ndĩoirire bũrũri-inĩ ũcio ihinda rĩa mĩaka ĩtatũ na nuthu. 18Ningĩ agĩcooka akĩhooya, nakuo matu-inĩ gũkiuma mbura, nayo thĩ ĩgĩciara maciaro mayo.
195:19 Math 18:15 Atĩrĩrĩ ariũ na aarĩ a Ithe witũ, mũndũ ũmwe wanyu angĩagaga oime ũhoro-inĩ wa ma nake mũndũ ũngĩ amũgarũre-rĩ, 205:20 Arom 11:14; 1Pet 4:8 ririkanai ũũ: Mũndũ ũrĩa wothe ũgarũraga mwĩhia kuuma njĩra-inĩ yake njũru-rĩ, nĩkũmũhonokia akaamũhonokia kuuma harĩ gĩkuũ na ahumbĩre mehia maingĩ.
