Paulus for Det jødiske rådet
1Da Paulus kom inn, så han medlemmene i rådet rett i øynene og sa: ”Brødre, jeg har alltid levd livet mitt med god samvittighet for Gud.” 2Da ga øverstepresten Ananias befaling om at de som sto nærmest Paulus, skulle slå ham over munnen.
3Paulus sa til han: ”Gud skal slå deg, du som har sunket ned i en slik dobbelmoral! Her sitter du for å dømme meg etter Moseloven23:3 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., og så bryter du selv loven ved å befale at de skal slå meg.” 4De som sto ved siden av Paulus, sa da til ham: ”Hvordan våger du å forulempe Guds øversteprest?”
5”Tilgi meg brødre”, svarte Paulus, ”jeg visste ikke at han var øversteprest. Det står i Skriften23:5 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Du skal ikke forbanne den som er leder for folket ditt.23:5 Se Andre Mosebok 22:28.’ ”
6Hva Paulus derimot visste, var at noen av medlemmene i rådet var saddukeere, mens andre var fariseere.23:6 Fariseer og sadukeere var to religiøse partier blant jødene. Derfor ropte han: ”Brødre, jeg er fariseer liksom alle mine forfedre. Og jeg blir stilt for retten her i dag fordi jeg tror at de døde står opp igjen.”
7Dette delte straks rådet i to grupper som begynte å krangle med hverandre. 8Saddukeerne tror nemlig ikke at de døde står opp igjen eller at det finnes engler eller ånder. Fariseerne derimot tror på alt dette.
9Alle i rådet skrek i munnen på hverandre, og noen av de skriftlærde23:9 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fra partiet til fariseerne stilte seg opp og forsvarte Paulus. ”Vi kan ikke se at denne mannen har gjort noe galt”, protesterte de høylytt. ”Kanskje en Ånd eller en engel virkelig har snakket til ham.”
10Krangelen ble bare verre og verre, og mennene rykket og slet i Paulus fra alle kanter. Til slutt fikk kommandanten gitt befaling til soldatene om å ta med Paulus og føre ham til festningsborgen, etter som han var redd for at de skulle slite ham i filler.
11Da det seinere var blitt natt, viste Herren Jesus seg for Paulus og sa: ”Vær ikke redd! På samme måten som du har fortalt om meg her i Jerusalem, skal du også fortelle om meg i Roma.”
Planer på å drepe Paulus
12-13Neste morgen samlet mer enn 40 jødiske menn seg og sverget på at de verken skulle spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 14De gikk til øversteprestene og folkets ledere og sa: ”Vi har sverget en ed og lovet at vi verken skal spise eller drikke før vi har drept Paulus. 15Be derfor kommandanten om at han lar Paulus bli stilt for rådet igjen. Si til ham at dere vil undersøke tilfellet nærmere, så kan vi drepe ham når han er på vei hit.”
16Paulus sin søstersønn fikk greie på planene deres og gikk til festningsborgen og fortalte alt for Paulus. 17Straks kalte han til seg en offiser og sa: ”Ta med denne unge mannen til kommandanten. Han har noe viktig å fortelle ham.”
18Offiseren gikk da til kommandanten og forklarte: ”Fangen Paulus kalte på meg og ba meg ta med denne unge mannen til deg. Han har visst noe å fortelle deg.”
19Kommandanten tok ham da ved armen og førte ham til siden og spurte: ”Hva er det du har å fortelle?”
20Søstersønnen til Paulus forklarte straks: ”Jødene har blitt enige om å be deg sende Paulus ned til deres råd i morgen, slik at de kan undersøke tilfellet nærmere. 21Ikke la dem få det som de vil, for mer enn 40 menn ligger gjemt i et bakhold for å drepe Paulus. De har sverget at de verken skal spise eller drikke før han er død. De har allerede gjort seg klare og venter bare på at du skal gi ditt ja.”
22Kommandanten advarte ham og sa: ”Ingen må få vite at du har fortalt meg dette”, og så lot han mannen gå.
Paulus blir ført til Cæsarea
23Kommandanten kalte på to av offiserene sine og sa: ”Kall ut 200 soldater som står klare til å marsjere til Cæsarea klokka ni i kveld sammen med 200 spydkastere og 70 ryttere. 24Gi Paulus en hest å ri på og pass på, at han kommer fram til landshøvdingen Feliks i god behold.”
25Han skrev følgende brev til landshøvdingen:
26”Fra Claudius Lysias,
til den høyt ærede landshøvdingen Feliks.
Beste hilsen!
27Denne mannen har blitt arrestert av jødene. De skulle nettopp til å drepe ham da jeg sendte ut soldater for å redde ham. Etterpå har jeg fått vite at han er romersk borger. 28Jeg førte ham ned til Det jødiske rådet23:28 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. for å få greie på hva de anklaget ham for. 29Jeg forsto snart at det bare var noen interne stridsspørsmål som hadde med deres religiøse lover å gjøre, og ikke noe som bør bli straffet med fengsel eller døden. 30Senere fikk jeg ved en anledning greie på at de planla å drepe han, og jeg besluttet derfor å sende ham til deg. Jeg har også formant motstanderne hans til å legge fram anklagene sine for deg.”
31Samme natten tok soldatene Paulus og førte ham til den romerske militærforlegningen Antipatris23:31 Antipatris lå mitt mellom Jerusalem og Cæsarea. slik de hadde fått befaling om. 32Neste morgen fortsatte de 70 rytterne med ham til Cæsarea, mens de øvrige mennene vendte tilbake til festningsborgen i Jerusalem.
33Da de kom fram til Cæsarea, overlot de brevet til landshøvdingen Feliks og førte Paulus inn til han. 34Landshøvdingen leste brevet og spurte Paulus hvilken provins han kom fra. ”Fra Kilikia”, svarte Paulus.
35”Bra”, sa landshøvdingen, ”jeg skal ta opp saken din når de som anklager deg kommer hit.” Så ga han befaling om at Paulus skulle bli anbrakt i fengslet som lå i palasset til kong Herodes.
1Pabloca, chai tucui tandanacushca mandajcunata ricurashpami:
—Huauquicuna, ñucaca cunancamami Taita Diospaj ñaupajpica alli shunguhuan causacuni— nirca.
2Chashna nijpi curacunata mandaj Ananiasca, Pablopaj cʼuchupi shayacujcunataca:
—Chai runata shimipi huajtaichij— nishpami mandarca.
3Shina nijpi Pabloca:
—¡Canca, yurajyachishca pata shinallami cangui! Chaimanta, Taita Diosmi canta huajtanga. Canca, Mandashcapi nishca shina rurangapajmari tiyacungui. Ñucata huajtachun nishpaca, Mandashcatamari pʼaquicungui— nircami.
4Pablo chashna nijpica, chaipi cajcunaca:
—¿Chashnachu Taita Dios agllashca jatun curataca cʼariyangui?— nircacunami.
5Paicuna chashna nijpi, Pabloca:
—Huauquicuna, ñucaca curacunata mandaj cura cashcataca manamari yachashcanichu. Quillcashcapipish: “Cambaj llajtapi mandajtaca, ama ima millaita rimangui” nintajmari— nircami.
6Pabloca, chai tandanacushca mandajcunataca, shujcunaca saduceocuna, shujcunaca fariseocuna cashcatami ricurca. Chaimantami, sinchita cashna nirca:
—Huauquicuna, ñucaca fariseo yayamanta huacharishca fariseomi cani. Chashna fariseo cashpami, huañushcacuna causarinata crini. Chaillamantami, ñucataca juchachicuncuna— nircami.
7Chashna nijta uyashcahuanmi fariseocunahuan, saduceocunahuan pʼiñanacushpa chai tandanacuimanta raquirircacuna. 8(Saduceocunaca huañushcacuna causarinatapish, angelcuna tiyashcatapish, ima espiritucuna tiyashcatapish mana crincunachu. Cutin fariseocunaca chai tucui tiyashcatami crincuna).
9Chai tandanacushcacunaca, sinchita caparinacushpami rimanacurcacuna. Mandashcata yachachij fariseocunaca, pʼiñarishpa jatarishpami:
—Cai runaca, ima mana allita mana rurashcachu, ¿imatataj juchachishunpish? Ima espíritu cashpa, ángel cashpapish paihuan rimarcallatajchari. Chaillamantaca ama Taita Diosta pʼiñachishunchijchu— nircacuna.
10Chaimantaca, chai tucui tandanacushcacuna mana jahuallata pʼiñanacui callarijpimi, huaranga soldadocunata mandajca, ‘Cunantajca, Pablotaca ñutungacunallapishmi’ yuyashpa mancharirca. Chaimantami Pablotaca, chai tandanacushcacunapaj chaupimanta llujshichishpa, soldadocunapaj huasiman pushachun, soldadocunata cayaj cacharca.
11Apunchij Jesusca, chai tuta ricurishpami: «¡Pablo, ama manchaichu! Cai Jerusalenpi ñucamanta huillashca shinallatajmi, Romapipish huillagrina cangui» nirca.
Pablotaca huañuchinatatajmi yuyarishcacuna
12Chai cayandij tutamantatami maijan judiocunaca, Pablota huañuchinataj tucushpaca: “Diospish ricucunmi, Pablota huañuchingacamaca manataj micushunchu, manataj ubyashunchu” nishpa, shuj yuyailla tucurcacuna. 13Chuscu chunga yalli runacunami, chashna ninacurcacuna. 14Paicunaca pushaj curacunapajman, cunaj yuyajcunapajman rishpami cashna nircacuna:
—‘Diospish ricucunmi, Pablota ñucanchij huañuchingacamaca, imata mana micushunchu’ ninacushpa, shuj yuyailla tucurcanchij. 15Cunanca cancuna huaranga soldadocunata mandajtaca, tandanacushca mandajcunahuan tucushpa cashna nigrichij: “Pablota ashtahuan alli tapungapaj, caya ñucanchij ñaupajman pushamui” nij tucuichij. Ñucanchijca pai manaraj chayamujpi, ñanpi chapashpa huañuchishunllami— nircacunami.
16Chashna ninacucujtaca, Pablopaj panipaj churi uyashpami, soldadocuna tiyana huasipi Pabloman huillagrirca. 17Pabloca, huambra huillashcata uyashcahuanmi, patsaj soldadocunata mandajcunamanta shujta cayashpaca:
—Cai huambrata, huaranga soldadocunata mandajpajman pushapai. Paimi imatatajshi huillaj shamushca— nirca.
18Shina nijpica, patsaj soldadocunata mandajca, huaranga soldadocunata mandajpajman chai huambrata pushashpami:
—Preźu tiyacuj Pablomi ñucata cayashpa, cai huambrahuan quiquinpajman cachan. Quiquinmanmi imatatajshi huillaj shamun— nirca.
19Chai mandajca, huambrata maquimanta paillata chainijman pushashpami:
—¿Imatataj huillasha ningui?— nishpa tapurca.
20Shina nijpi chai huambraca, cashnami nirca:
—Judiocunaca, ashtahuan alli tapushun nij tucushpami, tandanacushca mandajcunapajman Pablota llujshichichun mañangapaj quiquinpajman shamugrincuna. 21Paicuna chashna nijpica, pajta cringuiman. Chuscu chunga yalli runacunamari, pacalla chapacuncuna. Paicunaca: “Diospish ricucunmi, Pablota huañuchingacama imata mana micushunchu, imata mana ubyashunchu” ninacurcamari. Quiquin imata nijllatamari shuyacuncuna— nircami.
22Chashna huillajpica, mandajca chai huambrataca:
—Caipi ñucaman huillashcataca, pajta piman huillanguiman— nishpami cacharca.
Pablotaca Mandaj Felixpajmanmi cachashca
23Huaranga soldadocunata mandajca, patsaj soldadocunata mandajcunamanta ishquita cayashpami, cashna nirca:
—Cunantaj iscun horas tutata Cesareaman richun, chaquillahuan purij ishqui patsaj soldadocunata, caballopi rij canchis chunga soldadocunata, lanzayuj ishqui patsaj soldadocunata tandachinguichij. 24Pablotapish, caballopi tiyachishpa, mandaj Felixpajmanca alli chayachigringuichij— nircami.
25Shuj quillcatapish, cashna nishpa quillcashpami cacharca:
26“Claudio Lisiasmi, tucuicuna alli nishca, quiquin mandaj Felixta ‘¿Allillachu cangui?’ nipani.
27Cai runataca, judiocuna japishpa huañuchicujpimi, ñucaca pai romano cashcata yachashpa, ñuca soldadocunahuan mitsashpa quichurcani. 28Chaimantaca, paita imamanta juchachicushcata yachangapajmi, tandanacushca mandajcunapajman pusharcani. 29Paicunapaj ñaupajpi tapujpica, paicunapaj mandashcata pʼaquishcallatami juchachicushcacuna carca. Ñucapica, paitaca imamanta mana huañuchipajchu, preźullapish mana tiyacuna canchu. 30Judiocuna cai runata huañuchishun nishcata yachashpami, quiquinpajman cachani. Paita juchachicujcunatapish, ima juchachinata charishpaca, quiquinpaj ñaupajpi huillagrichun nircanimi. Sumajta causapangui” nishpami quillcarca.
31Soldadocunaca, paicunata mandashca shinallatajmi, chai tutallataj Pablotaca, Antípatris pueblocama pusharcacuna. 32Cayandij punllaca, chaquillahuan purij soldadocunaca, caballopi tiyarishca soldadocunallata Pablohuan cachashpami, paicuna tiyana huasiman tigrarcacuna. 33Pablohuan rij soldadocuna Cesareaman chayashpaca, quillcataraj chai mandajman cushpami, Pablotapish paipaj ñaupajman chayachircacuna. 34Quillcata reźashpaca, chai mandajca:
—¿Canca maimantataj cangui?— nishpa tapujpi, Pabloca:
—Ñucaca, Cilicia llajtamantami cani— nirca.
35Chashna nijpica: «Shinashpaca canta juchachijcuna shamujpimi, can imata nisha nishcata uyasha» nishpami, soldadocuna alli ricuchun, Herodespaj jatun huasipi churachirca.
