En Levende Bok

2. Korinter 10:1-18

Paulus forsvarer oppdraget som utsending

1Noen av dere beskylder meg for å opptre som en feiging når jeg er hos dere. Modig er jeg bare når jeg er langt unna. Jeg har nå i brevet appellert til dere med den samme mildhet og godhet som vi finner hos Kristus. 2Nå håpet jeg virkelig at jeg skulle slippe å bruke mitt mot og min autoritet når jeg kommer til dere. Det er jeg nemlig beredt til å gjøre dersom jeg må gå imot dem som påstår at jeg blir drevet av egoistiske motiv. 3Visst nok lever jeg her i verden, men jeg kjemper ikke med jordiske metoder. 4Nei, de våpen jeg bruker i min åndelige kamp, er Guds mektige kraft. De som kan bryte ned alle sterke festningsverk som vi i tankene våre bygger opp. 5Jeg bryter ned alle stolte argumenter, alt som går imot det vi vet om Gud. Hver tanke tar jeg til fange og tvinger den til å være lydig mot Kristus. 6Jeg er beredt til å straffe alle dem som fortsatt nekter å være lydige mot Kristus, etter at resten av dere har begynt å være lydig mot ham.

7Problemet med dere er at dere vurderte menneskene på en overfladisk måte. Dere må forstå at jeg og mine medarbeidere tilhører Jesus Kristus like mye som disse som så stolt sier: ”Vi tilhører Kristus”.10:7 Paulus siktet sannsynligvis til den gruppen i menigheten som blir nevnt i Første brev til Korinterne 1:10-12, og til de personene som spredde falsk undervisning. 8Ja, som utsending for Herren Jesus kunne jeg skryte enda mer med den autoritet jeg har fått av ham, en autoritet som er til for å styrke troen deres, ikke for å straffe dere. Jeg ville likevel ikke bli anklaget for noen overdrivelse. 9Jeg vil ikke at det skal virke som om det bare er i brevs form jeg kan opptre med myndighet. 10Noen hos dere sier: ”Brevene hans er fulle av autoritet og kraft, men når han dukker opp i egen person, er han feig, svak og ikke mye å høre på.” 11De som snakker på denne måten, må skjønne at jeg er innstilt på å handle ut fra autoriteten jeg har når jeg er fjernt unna. Den samme autoritet som jeg bruker i brevene mine.

12Jeg kan ikke tenke meg å sammenligne eller likestille meg med de personene som bare framhever seg selv hos dere. De mangler nødvendig selvkritikk og lar ikke andre vurdere det de har utrettet. Så dumt! 13Nei, jeg vil bare rose og ære meg over å ha utført oppdraget som Gud har gitt meg. Han har gjort meg til sin utsending. I det oppdraget inngikk kallet til å nå fram helt til dere. 14Dersom jeg bruker autoriteten min til å advare dere, går jeg likevel ikke ut over oppdraget jeg har fått. Jeg og mine medarbeidere var de første som kom til Korint med det glade budskapet om Kristus. 15For det arbeidet vil jeg ikke innkassere æren som andre troende har utrettet blant dere. Men etter som troen vokser seg sterkere hos dere, håper jeg å kunne arbeide enda mer blant dere. 16Etterpå kan jeg gå videre og spre budskapet om Kristus til nye steder som ligger enda lengre borte en Korint. Da trenger jeg ikke å skryte over det andre har utført som oppdrag fra Gud. 17Det står i Skriften10:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Den som vil skryte, han skal skryte over det som Herren har gjort.”10:17 Se Jeremia 9:24. 18Det hjelper ikke å fremheve seg selv. Alle må få sin anerkjennelse av Herren.

Knijga O Kristu

2 Korinćanima 10:1-18

Odgovori na optužbu

1Ja, Pavao, preklinjem vas s blagošću i krotkošću Kristovom, iako neki kažu da sam odvažan kad sam daleko od vas, ali popustljiv kad sam među vama, 2nemojte da moram biti vrlo odvažan, kao što sam odlučio biti prema onima koji pogrešno drže da mi postupamo iz ljudskih pobuda. 3Istina, živimo u tijelu, ali ne služimo se zato tjelesnim oružjem. 4Služimo se Božjim moćnim oružjem, a ne ljudskim, da rušimo utvrde. 5Obaramo mudrovanja i svaku oholost koja se podiže protiv spoznaje Boga te zarobljujemo svaki razum da se pokorava Kristu. 6Pripravan sam kazniti svaku nepokornost kad vaša pokornost bude savršena.

7Vi vidite samo vanjštinu! Ako tko sebe zasigurno drži Kristovim, neka zna da smo i mi Kristovi kao što je i on. 8Ako sam se malo više i pohvalio vlašću koju nam je Gospodin dao, ne stidim se toga. Jer on nam je tu vlast dao za vašu izgradnju, a ne vama na propast.

9Govorim vam to da ne biste pomislili kako vas svojim poslanicama želim prestrašiti. 10Jer neki kažu: “Poslanice su mu ozbiljne i stroge, ali kad je osobno nazočan, onda je slabić, a i slab je propovjednik!” 11Oni koji tako govore, neka znaju da ću, kada dođem, biti isti kao i u svojim poslanicama!

12Ne usuđujem se, razumije se, izjednačiti ili usporediti s onima koji vam sami sebe preporučuju. Ali oni sebe procjenjuju samo vlastitim mjerilima i međusobno se uspoređujući! Nerazumno postupaju.

13Mi se ipak nećemo hvaliti vlašću koju nemamo. Cilj nam je mjeriti se prema Božjoj nakani za nas, koja obuhvaća i naš rad s vama. 14Ne idemo predaleko tvrdeći da imamo određenu vlast nad vama jer smo bili prvi koji smo vam donijeli Radosnu vijest o Kristu. 15Ne hvalimo se prekomjerno pripisujući sebi tuđe zasluge. Nadamo se, naprotiv, da će vaša vjera rasti, tako da i naše djelo među vama uvelike poraste. 16Tada ćemo moći naviještati Radosnu vijest i u drugim krajevima, gdje još nitko ne radi; tada nitko neće postavljati pitanje zašto djelujemo na tuđem području. 17Kao što piše u Svetome pismu:

“Ako se tko hvali,

neka se hvali jedino time što je Gospodin učinio”.10:17 Jeremija 9:24.

18Kad se tko hvali samim sobom i dobrima koja je učinio, ne računa mu se mnogo. Ali kad Gospodin nekoga preporučuje, to je nešto drugo!