Hilsen
1Hilsen fra Paulus, som ved Guds vilje er utsending1:1 Kalles også apostel. for Jesus Kristus1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”.. Min medarbeider Timoteus er med og sender sin hilsen.
Til Guds menighet i Korint, og til alle de troende rundt om i provinsen Akaia. 2Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus vil vise dere godhet og fylle dere med fred.
Gud trøster og oppmuntrer
3La oss hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus. All trøst og oppmuntring har jo sitt utspring i Gud. 4Han trøster og oppmuntrer oss i alle våre vanskeligheter, slik at vi selv kan gi trøst og oppmuntring videre til andre som har det vanskelig. 5Jo mer vi må lide for Kristi skyld, desto mer trøst og oppmuntring får vi gjennom vårt fellesskapet med Kristus. 6Når jeg og mine medarbeidere møter vanskeligheter, er det altså til det beste, slik at dere skal bli frelst for evig. Gjennom den trøst og oppmuntring vi selv får når vi har det vanskelig, kan vi styrke og oppmuntre dere, slik at dere ikke forlater troen når dere må gå gjennom de samme lidelsene. 7Vi er sikre på at dere virkelig vil holde fast ved troen, etter som Gud trøster og oppmuntrer dere når dere må lide, akkurat som han gjør med oss.
8Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken1:8 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet., hvilke enorme vanskeligheter jeg måtte gå gjennom i provinsen Asia1:8 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia.. Jeg var så ille ute at jeg ikke hadde noen krefter igjen og faktisk trodde at min siste time var kommet. 9Ja, det kjentes ut som om jeg allerede hadde fått min dødsdom. Men gjennom dette skulle jeg lære å ikke stole på min egen kraft, men bare på Gud, han som kan vekke opp døde. 10Gud reddet meg virkelig fra den visse død, og han vil gjøre det igjen etter som jeg stoler på ham. 11Husk på å hjelpe meg ved at dere ber for meg, slik at vi alle kan takke Gud for at han svarte på bønnene våre og reddet meg.
Paulus forandrer reiseplanene
12Jeg er stolt over ærlig å kunne si at jeg alltid har handlet rett mot dere, akkurat som jeg med Guds hjelp forsøker å handle rett mot alle mennesker. Jeg har ikke blitt styrt av menneskelig visdom og har ikke skjult noe, men har alltid vært ærlig og fulgt Guds vilje. 13-14Mine brev har vært åpne og rett på sak. Det finnes ingen skjulte motiv, men alt er skrevet slik at dere enkelt og greit skal kunne forstå det jeg mener. Jeg håper også at dere snart fullt og helt skal forstå det som dere inntil nå bare har forstått enkelte deler av. Når vår Herre Jesus kommer igjen, kan dere være like stolte over meg som jeg er over dere.
15-16Etter som jeg er sikker på at dere virkelig har tillit til meg, hadde jeg tenkt å glede dere, ikke bare med ett, men med to besøk. Jeg hadde tenkt å besøke dere først på veien til Makedonia, og så på returen hjem igjen. Da ville dere sikkert kommet meg til hjelp med det jeg trengte for min reise til Judea.
17Men nå ble det altså ikke slik, og dere mener kanskje at jeg forandret planene mine litt vel lettvint. At jeg kanskje sier en ting og gjør noe annet? Nesten som om et ja fra meg kan bety et nei? 18Absolut ikke! Gud, som selv holder løftene sine, kan vitne om at jeg alltid står for det jeg sier. 19Jesus Kristus, Guds sønn, som jeg, Silvanus og Timoteus har undervist dere om, sa heller aldri ja til noe uten at han holdt sitt ord. Gjennom Jesus har Gud sagt sitt ja til menneskene. 20Alt det som Gud har lovet, vil bli oppfylt gjennom Jesus. Derfor har vi som nå tilhører Gud, sagt vårt ja til ham og lever for å ære ham. 21Det er han som har utrustet oss med sin Ånd, og som hjelper både dere og meg til å holde fast ved troen på Kristus. 22Ånden som bor i vårt indre, er et tegn på at vi tilhører Gud, og garantien for at han en dag skal innfri løftet sitt og frelse oss for evig. 23Gud selv kan vitne om at det jeg nå sier, er sant: Den eneste grunnen til at jeg ikke besøkte dere slik jeg først hadde tenkt, var at jeg ikke ville komme for å irettesette dere. 24Ikke se på meg og mine medarbeidere som autoriteter som vil bestemme over hva dere skal tro. Nei, vi vil bare hjelpe dere til å være glade for troen på Jesus som dere allerede har. Det er den som gjør dere sterke.
1Pavel, apostol al lui Isus Cristos prin voia lui Dumnezeu, și fratele Timotei, către biserica lui Dumnezeu care este în Corint, împreună cu toți sfinții care sunt în toată Ahaia1 Provincie romană care avea capitala la Corint.: 2har și pace vouă de la Dumnezeu, Tatăl nostru, și de la Domnul Isus Cristos!
Mulțumiri Dumnezeului oricărei mângâieri
3Binecuvântat să fie Dumnezeu, Tatăl Domnului nostru Isus Cristos, Tatăl îndurărilor și Dumnezeul oricărei mângâieri3 Același termen grecesc este folosit cu referire la Isus (vezi 1 In. 2:1 și nota) și la Duhul Sfânt (vezi In. 14:16)., 4Cel Care ne mângâie în toate necazurile noastre, pentru a‑i putea mângâia pe cei ce sunt în orice necaz, cu mângâierea cu care noi înșine suntem mângâiați de Dumnezeu. 5Așa cum suferințele lui Cristos sunt din belșug în noi, tot astfel, prin Cristos, avem parte din belșug și de mângâiere. 6Dacă noi suferim necaz este pentru mângâierea și mântuirea voastră. Dacă noi suntem mângâiați este pentru mângâierea voastră, care este la lucru în răbdarea6 Termenul hypomone se referă la capacitatea de a suporta, de a îndura și de a răbda diferite suferințe și persecuții. acelorași suferințe pe care le îndurăm și noi. 7Speranța noastră cu privire la voi este tare, pentru că știm că, așa cum sunteți părtași cu noi în suferință, tot așa sunteți și în mângâiere.
8Căci nu vrem să nu știți, fraților, despre necazul care ni s‑a întâmplat în Asia8 Este vorba despre provincia romană Asia, care avea capitala de facto la Efes. Această provincie se afla, alături de altele, în zona geografică denumită Asia Mică., pentru că am fost apăsați peste măsură, dincolo de puterea noastră, așa încât pierdusem și speranța de a mai trăi. 9Dar am avut gândul condamnării la moarte în noi înșine, ca să nu ne încredem în noi, ci în Dumnezeu, Care învie morții. 10El ne‑a scăpat dintr‑un mare pericol de moarte și ne va mai scăpa. În El ne punem speranța că ne va mai scăpa, 11în timp ce și voi vă alăturați nouă în rugăciune, pentru ca mulți să mulțumească pentru noi11 Multe mss conțin: voi. datorită darului oferit nouă prin rugăciunile multora.
Schimbarea unora din planurile lui Pavel
12Căci lauda noastră este aceasta: mărturia conștiinței noastre că ne‑am comportat în lume, și mult mai mult față de voi, cu o curăție și o sinceritate primite de la Dumnezeu, nu cu o înțelepciune firească, ci prin harul lui Dumnezeu. 13Căci noi nu vă scriem altceva decât ceea ce13 Lit.: cele ce. citiți sau cunoașteți deja. Dar sper că până la sfârșit veți cunoaște, 14– așa cum, de altfel, ne‑ați cunoscut și pe noi, în parte, – că noi suntem lauda voastră, după cum și voi veți fi lauda noastră în ziua Domnului nostru Isus.
15În această încredințare, doream să vin mai întâi la voi, ca să aveți parte de un al doilea har, 16apoi să plec de la voi în Macedonia, să mă întorc din Macedonia tot pe la voi și să fiu trimis de voi în Iudeea. 17Deci, dorind aceasta, m‑am comportat eu oare cu ușurătate? Sau lucrurile pe care le hotărăsc, le hotărăsc potrivit firii, ca să fie în mine și „da, da“, și „nu, nu“? 18Credincios este Dumnezeu, că vorbirea noastră față de voi nu este și „da“, și „nu“. 19Căci Fiul lui Dumnezeu, Isus Cristos, pe Care noi L‑am predicat printre voi – eu, Silvanus19 O variantă a numelui Silas. și Timotei, – nu a fost „da“ și „nu“, ci în El a fost „da“, 20pentru că în El toate promisiunile lui Dumnezeu sunt „da“. De aceea, prin El spunem „Amin!“, spre slava lui Dumnezeu. 21Cel Care ne întărește împreună cu voi, în Cristos, și Care ne‑a uns, este Dumnezeu. 22El ne‑a și pecetluit și ne‑a dat în inimile noastre garanția22 Termenul grecesc arrabon se referă la suma dată înainte de a încheia un contract, suma dată drept garanție, acont, avans. Vezi și 5:5. Duhului.
23Dar Îl chem pe Dumnezeu ca martor al sufletului meu, că n‑am mai venit în Corint tocmai ca să vă cruț. 24Nu că noi domnim peste credința voastră, ci suntem lucrători împreună cu voi pentru bucuria voastră, căci stați fermi în credință.
