Råd om livet i menigheten
1Framfor alt oppfordrer jeg deg og de andre troende til å be. Be om Guds hjelp og takk ham for alt han har gjort. 2Be for alle mennesker, og spesielt for dem med makt og myndighet, slik at vi får fred og stabilitet og kan leve for Gud på en verdig måte. 3Dette er rett og gjør Gud glad, han som har frelst oss. 4Han vil at alle skal bli frelst og ta imot det sanne budskapet om Jesus. 5For det finnes bare en Gud, og det finnes bare en som er mellommann mellom Gud og mennesker, og det er mennesket Jesus Kristus. 6Han tok straffen for hvert enkelt menneske ved å gi livet sitt og kjøpe oss fri fra slaveriet under synden. Dette er budskapet som Gud ga til verden da den tiden var kommet som han hadde bestemt for det. 7Jeg har blitt valgt ut, det er sant, jeg lyver ikke, valgt ut til å være utsending og spre dette sanne budskapet til folk som ikke er jøder og til å undervise alle, slik at de også kan begynne å tro på Jesus.
8Jeg vil altså at mennene over alt skal be. I det de løfter hendene sine for å be, skal de av hele hjertet være opptatt av Gud. Ikke noe sinne og ikke strid skal fylle tankene deres. 9Jeg vil også at kvinnene skal opptre på en måte som ikke trekker oppmerksomheten mot det ytre, og at de skal kle seg verdig, slik som det passer seg i en menighet. Det skal ikke være kunstferdig frisyrer, smykker eller kostbare klær folk først og fremst legger merke til. 10Nei, de kvinnene som vil leve for Gud, skal gjøre seg vakre gjennom det å være god mot andre.
11Kvinnene skal høre etter på undervisningen uten å bryte inn med spørsmål og overlate til mennene å lede møtet. 12Jeg tillater ikke at en kvinne skal undervise menn, eller bestemme over dem. Derfor skal kvinnene høre etter uten å stille spørsmål.2:12 Kvinnene hadde rett til å be høyt i møtene og å bruke de åndelige evner Gud hadde gitt dem, men samfunnet aksepterte ikke at en kvinne underviste mennene. 13Gud skapte jo Adam først og så Eva. 14Det var kvinnen, ikke Adam, som ble fristet av Satan, slik at mennesket gjorde opprør mot Gud. 15Gud skal frelse kvinnen gjennom at hun føder barna sine,2:15 Kvinnen hadde fått som straff å føde barn under smerte, men en troende kvinne beskyttes av Gud. Alternativ tolkning: om hun aksepterer sin morsrolle. Eller: ved Barnets fødsel, det vil si Jesus fødsel. dersom hun ydmykt holder fast ved troen, elsker sine medmennesker og lever fullt og helt for Gud.
Mpaeɛbɔ Ho Akwankyerɛ
1Mʼafotuo ne sɛ, deɛ ɛdi ɛkan no, mehyɛ mo sɛ monsrɛ, mommɔ mpaeɛ, mommisa na monna Onyankopɔn ase mma nnipa nyinaa; 2monyɛ saa ara mma ahemfo ne wɔn a tumi hyɛ wɔn nsa nyinaa na yɛatumi atena ase asomdwoeɛ mu wɔ onyamesom ne suban pa mu. 3Yei yɛ, na ɛsɔ Onyankopɔn a ɔyɛ Agyenkwa a 4ɔpɛ sɛ wɔgye nnipa nyinaa nkwa na wɔhunu nokorɛ no ani. 5Onyankopɔn baako ne ntamgyinafoɔ baako a ɔka Onyankopɔn ne nnipa bom no, ɔno ne Kristo Yesu no. 6Ɔno na ɔde ne ho bɔɔ afɔdeɛ de gyee nnipa nyinaa nkwa no. Yei yɛ adansedie a ɛbaa ɛberɛ a ɛsɛ mu sɛ Onyankopɔn pɛ sɛ wɔgye nnipa nyinaa nkwa. 7Ɛno enti na wɔsomaa me sɛ ɔsomafoɔ ne amanamanmufoɔ ɔkyerɛkyerɛfoɔ sɛ menni gyidie ne nokorɛ no ho adanseɛ. Merenni atorɔ, mereka nokorɛ!
8Mehwehwɛ sɛ nnipa a wɔwɔ ewiase afanan nyinaa de akoma a emu teɛ bɛma wɔn nsa so, na wɔabɔ mpaeɛ. 9Afei, mehwehwɛ sɛ mmaa bɛbrɛ wɔn ho ase na wɔafa ɛkwan a ɛfata so asiesie wɔn ho. Ma wɔmmɔ wɔn ti sɛ mmaa ahobrɛasefoɔ; mma wɔmmfa sika anaa adwinneɛ anaa ntadeɛ a ne boɔ yɛ den nsiesie wɔn ho. 10Na mmom, ɛsɛ sɛ wɔda adwuma pa a ɛfata mmaa adi sɛ mmaa a wɔyɛ nyamesomfoɔ.
11Ɛsɛ sɛ mmaa de kommyɛ ne ahobrɛaseɛ sua adeɛ. 12Memma mmaa ho ɛkwan sɛ wɔnkyerɛkyerɛ anaasɛ wɔnnya mmarima so tumi. Ɛsɛ sɛ wɔyɛ komm. 13Ɛfiri sɛ, wɔbɔɔ Adam ansa na wɔrebɔ Hawa. 14Na ɛnyɛ Adam na wɔdaadaa no. Ɔbaa no na wɔdaadaa no ma ɛnam so maa ɔbuu Onyankopɔn mmara so. 15Na sɛ ɔbaa tena ase gyidie, ɔdɔ, kronnyɛ ne ahobrɛaseɛ mu a ɔbɛwo asomdwoeɛ mu.
