1. Tessaloniker 3 – LB & PEV

En Levende Bok

1. Tessaloniker 3:1-13

Paulus lengter etter å treffe menigheten

1Da vi ikke kunne holde ut lenger, besluttet vi å bli igjen i Aten. 2Vi ville heller sende vår bror Timoteus, Guds medarbeider, som sprer det glade budskapet om Jesus. Han skulle styrke og oppmuntre dere i troen. 3Mist ikke motet i alle vanskelighetene som møter dere. Dere vet alt nå at lidelser inngår i Guds plan for oss. 4Mens vi enda var igjen hos dere, fortalte vi at alle kan bli nødt til å lide. Som dere vet, gikk det også slik.

5Jeg orket ikke lenger å holde ut med uvissheten, og sendte derfor Timoteus for å finne ut om troen deres hadde tålt påkjenningene. Jeg var redd at fristeren hadde fått dere til å falle og vårt arbeid hadde vært uten resultat.

Timoteus sin gledelige rapport

6Nå har Timoteus nettopp kommet tilbake med de gode nyhetene om at troen og kjærligheten fortsatt er like sterk hos dere. Han fortalte at dere husker besøket vårt med glede. Det gleder oss å høre at dere lengter like mye etter oss som vi lengter etter dere. 7Kjære søsken, dere har gjennom den troen dere viser, trøstet oss i våre vanskeligheter og lidelser. 8Nå kjenner vi at livet igjen er herlig! Vi vet at dere holder fast ved troen på Herren Jesus.

9Vi kan ikke takke Gud nok for den glede dere har gitt oss! 10Dag og natt ber vi med iver til Gud om at vi må få treffe dere igjen. Da kan vi hjelpe dere med det som fortsatt mangler i troen. 11Vi ber at vår Gud og Far i himmelen, og vår Herre Jesus, vil la det bli mulig for oss å reise til dere. 12Vi ber også at Herren Jesus vil la deres kjærlighet til hverandre og til alle mennesker bli sterk og overstrømmende, slik som vår kjærlighet er til dere. 13Ja, vi ber at Herren Jesus vil styrke dere og sette dere fri fra synd og at dere er verdige å stå for vår Gud og Far i himmelen, den dagen vår Herre Jesus kommer med alle som tilhører ham3:13 ”Alle som tilhører ham” viser enten til troende eller engler, eller begge deler..

La Parola è Vita

1 Tessalonicesi 3:1-13

Buone notizie da Timòteo

1Infine, non potendo più resistere, ho preferito rimanere solo ad Atene 2-3e vi ho mandato il fratello Timòteo, nostro collaboratore al servizio di Dio. Ve lʼho mandato per rafforzare la vostra fede e per incoraggiarvi, perché nessuno si perda dʼanimo davanti a queste tribolazioni. Naturalmente, voi sapete bene che soffrire fa parte del piano di Dio per noi cristiani. 4Già da quando eravamo con voi, vi avevamo detto che presto saremmo stati perseguitati; e così è stato, come ben sapete.

5Ecco perché, non potendo più aspettare, ho mandato Timòteo a vedere se la vostra fede era ancora forte. Avevo paura che Satana vi avesse tentato, e che tutto il nostro lavoro tra voi fosse stato inutile. 6Ma ora Timòteo è appena ritornato con le buone notizie che la vostra fede e il vostro amore sono più forti che mai. Mi ha detto anche che avete un bel ricordo della nostra visita e che desiderate rivederci quanto lo desideriamo noi. 7Così, fratelli, la vostra fede ci è stata di grande conforto in mezzo a tutte queste angustie e tribolazioni. 8Adesso sì che ci sentiamo rivivere, perché sappiamo che restate saldi nel Signore!

9Come possiamo ringraziare abbastanza Dio per tutta la gioia che ci avete dato? 10Giorno e notte preghiamo in continuazione per voi, chiedendo a Dio di potervi rivedere e di colmare qualsiasi piccola lacuna ci possa ancora essere nella vostra fede. 11Che Dio stesso, nostro Padre, e il nostro Signore, Gesù Cristo, ci appianino la strada per tornare da voi! 12Possa il Signore far crescere in abbondanza il vostro amore fra voi e verso tutti gli altri, così come trabocca il nostro per voi. 13Questo farà sì che i vostri cuori si rinforzino nella fede, perché siate santi e perfetti davanti a Dio, nostro Padre, quando il nostro Signore Gesù tornerà insieme con tutti quelli che gli appartengono.