Paulus husker besøket i Tessaloniki
1Kjære søsken, dere kjenner selv til at besøket vårt hos dere ikke ble uten resultater. 2Vi hadde, som dere vet, blitt mishandlet og forulempet i Filippi like før vi kom til dere. Gud ga oss mot til å fortelle det glade budskapet om Jesus for dere, til tross for tøff motstand. 3Det beviser vel mer enn ord at budskapet vårt ikke er falskt, og at vi ikke har uverdige motiv eller noen bedragerske hensikter. 4Nei, Gud har testet oss og funnet oss verdige til å holde fram det glade budskapet. Derfor taler vi som vi gjør. Vi forandrer ikke budskapet for å tilfredsstille menneskene. Den vi vil tilfredsstille, er Gud, som kjenner våre ekte motiv. 5Vi har aldri forsøkt å vinne dere ved smiger, det vet dere, og har heller aldri forsøkt å utnytte dere. Det kan Gud bekrefte. 6Vi har ikke strevet etter å bli æret av dere eller noen andre. 7Som utsendinger2:7 Blir også kalt apostler. for Kristus kunne vi kreve en viss respekt. Nei, i stedet behandlet vi dere med den kjærlighet en mor viser når hun steller barna sine. 8Vi elsker dere så høyt at vi ikke bare ga dere det glade budskapet fra Gud, men også var villige til å risikere livet for dere. Vi hjalp dere på alle måter. 9Dere kan sikkert huske, kjære søsken, hvordan vi kjempet og slet da vi var hos dere. Dag og natt arbeidet vi, slik at dere ikke skulle behøve å forsørge oss mens vi fortalte Guds glade budskap for dere. 10Både dere og Gud kan vitne om at vi fulgte hans vilje da vi var hos dere troende. Vi handlet ikke galt mot noen, og det finnes ikke noe å anklage oss for. 11-12Dere vet også at vi ga råd og oppmuntret hver og en av dere personlig, som en far som snakker med sine barn. Vi bønnfalt dere om å leve slik at livet deres ærer Gud som har innbudt dere til å tilhøre hans folk og dele hans herlighet.
13Derfor takker vi ofte Gud for at dere ikke bare tok imot budskapet som om det var noe fra oss selv, men som et budskap fra Gud. Det er virkelig et budskap fra Gud, og det fortsetter å påvirke alle som tror. 14Kjære søsken, dere har fått lide på samme måten som Guds menigheter i Judea, som lever i fellesskap med Jesus Kristus. Dere har blitt forfulgt av egne landsmenn på samme måten som de i Judea har blitt plaget av sine landsmenn, som er jødene. 15Noen av jødene drepte Herren Jesus, akkurat som forfedrene deres drepte profetene som bar fram Guds budskap2:15 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. Andre av jødene forfølger også oss. De spør ikke etter Guds vilje, men er fiender av alle. 16De forsøker å hindre oss fra å snakke til andre folk for at de kan bli frelst. Nå er imidlertid målet i ferd med å renne over for Gud. De vil en dag bli straffet for syndene sine.
17Kjære søsken, vi har nå en tid vært skilt fra dere, selv om dere stadig er i våre tanker. Derfor har vi gjort alt for å treffe dere igjen, etter som vi så sterkt lengter etter dere. 18Vi har forsøkt å reise til dere. Jeg, Paulus, har forsøkt mer enn en gang, men Satan har hindret oss. 19Dere er vårt håp og vår glede. Den seierskransen kan vi med stolthet vise fram, når vår Herre Jesus kommer igjen. 20Ja, dere er vår stolthet og vår glede.
保羅在帖撒羅尼迦的工作
1弟兄姊妹，你們自己知道，我們那次探望你們並沒有白費。 2你們也知道，我們之前在腓立比遭受了迫害和凌辱，遇到強烈的反對，但仍然靠著我們的上帝放膽向你們傳揚祂的福音。 3我們的勸勉並非出於謬誤、不良動機或詭詐。 4我們得到了上帝的認可，受委派傳福音。我們不是要取悅人，而是要取悅鑒察我們內心的上帝。
5你們知道，我們沒有花言巧語奉承人，也沒有心存貪念，上帝可以為我們作證。 6我們不求得到你們或其他任何人的讚揚。 7身為基督的使徒，我們理當受到你們的尊重，然而我們像母親撫育嬰兒一樣溫柔地對待你們。 8我們深愛你們，對你們有深厚的感情，不僅樂意把上帝的福音傳給你們，甚至把生命給你們也在所不惜。
9弟兄姊妹，你們一定記得我們的勞苦和艱難。我們一面向你們傳福音，一面晝夜辛勤工作，免得成為你們任何人的負擔。 10我們怎樣以聖潔、公義、純全的方式對待你們眾信徒，你們自己可以作證，上帝也可以作證。 11你們也知道，我們對待你們就像父親對待自己的孩子一樣。 12我們安慰你們，勸勉你們，督促你們，好叫你們行事為人對得起上帝，祂呼召你們進入祂的國、享受祂的榮耀。
13我們不住地感謝上帝，因為你們從我們這裡聽了上帝的道後就接受了，確信這不是人的道理，而是上帝的道。這道正在你們信的人心裡發揮作用。
14弟兄姊妹，你們的遭遇和猶太地區基督耶穌的眾教會的遭遇一樣。你們受到了自己同胞的迫害，他們也受到了猶太人的迫害。 15這些猶太人殺死了主耶穌和眾先知，又迫害我們。他們不但冒犯上帝，還與所有的人為敵， 16阻止我們傳福音給外族人，唯恐他們得救。這些人惡貫滿盈，上帝的烈怒終於臨到了他們頭上。
保羅渴望去帖撒羅尼迦
17弟兄姊妹，我們暫時與你們分離，心靈卻與你們在一起。我們非常渴望見到你們。 18我們想去你們那裡，我保羅也一次又一次地想去，只是遭到撒旦的攔阻。 19我們主耶穌再來的時候，我們在祂面前的盼望、喜樂和可誇耀的冠冕是什麼呢？不就是你們嗎？ 20因為你們是我們的榮耀和喜樂。
