1. Korinter 4 – LB & HOF

En Levende Bok

1. Korinter 4:1-21

Paulus og Apollos er tjenere for Kristus

1Dere skal altså se på oss som tjenere for Jesus Kristus. Vi er forvaltere som har fått i oppdrag å fortelle om Guds plan, den som til nå har vært hemmelig for menneskene. 2Den viktigste egenskapen hos en forvaltere er at han er ærlig og ikke forspiller sin herres rikdom. 3Om jeg har vært trofast i oppdraget mitt eller ikke, kan verken dere eller noen andre vurdere. Nei, jeg våger ikke en gang å stole på min eget dømmekraft. 4Min samvittighet er ren, men det betyr jo ikke at jeg har gjort alt rett. Den eneste som kan avgjøre hvordan jeg har maktet oppdraget mitt, er Herren Jesus selv. 5Dra derfor ingen forhastede konklusjoner om mennesker. Vent til Herren Jesus kommer igjen for å dømme alle. Han skal trekke alt fram i lyset og vurdere de innerste tanker hos hvert menneske. På den dagen vil Gud gi hver og en den ros og ære han fortjener.

6Bilde om tjenere og forvaltere som jeg har brukt på meg selv og Apollos, viser at dere ikke skal skryte av enkelte personer, mens dere nedvurderer andre. Nei, følg oppfordringen: ”hold dere til Skriften”4:6 ”Hold dere til Skriften” var sannsynligvis et kjent utrykk. ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. da skal dere forstå. 7Finnes det noe som gjør dere bedre enn andre? Alt det gode dere har fått fra Gud, var ikke det en fri gave? Hvorfor skryter dere da og er overlegne, akkurat som om det kom fra dere selv?

8Når dere skryter slik, får jeg følelsen av at dere er mette og forsynt til tross for at dere er underernært på sunn undervisning. Dere framstiller dere som rike og synes å ha blitt konge på haugen uten oss. Ja, jeg ønsker at dere allerede var konger, slik at vi kunne regjere sammen med dere. 9Men nå virker det i stedet som om Gud har gitt oss som er utsendingene for Jesus4:9 Blir også kalt apostler., den laveste statusen av alle. Vi er som fanger under dødsdom som blir vist fram for å bli henrettet med hele verden på tilskuerplass, ja, både for mennesker og engler.

10Vi er disipler og lever fullt og helt for Kristus. I folks øyne er vi dumme. Dere derimot er akkurat passe hengivne og forstandige. Vi mangler makt her i verden, men dere er mektige. Alle tenker godt om dere, men oss ler de av. 11Vi går til og med sultne og tørste, mangler klær, blir mishandlet og har ingen fast bostedsadresse. 12Vi arbeider hardt med våre egne hender for å forsørge oss. Når noen håner oss, ber vi om at Gud må gi dem som håner oss alt godt. Når vi blir forfulgt, finner vi oss i det uten å klage. 13Når de snakker stygt om oss, svarer vi vennlig. Vi blir behandlet som skrot på verdens skraphaug, søppel som menneskene har kastet fra seg.4:13 Se Klagesangene 3:45.

14Jeg skriver ikke dette for å få dere til å gå skamfull omkring. Nei, jeg vil bare at dere skal kjenne til virkeligheten slik den er, etter som dere er mine kjære barn. 15For selv om dere hadde et stort antall som underviste dere om Kristus, er det bare jeg som er deres åndelige far. Det var jeg som fikk anledningen til å fortelle det glade budskapet om Jesus Kristus til dere, slik at dere begynte å tro. 16Etter som jeg er deres far, ber jeg dere nå ha meg som ideal. 17Det er derfor jeg sender min trofaste medarbeider Timoteus til dere. Han er min elskede sønn, etter som jeg fikk hjelpe ham til tro på Herren Jesus. Han vil minne dere om grunnsetningene jeg har stilt opp for dem som tilhører Jesus Kristus, og som jeg underviser om i alle menighetene.

18Det virker som enkelte av dere har blitt selvsikre, etter som de tror at jeg aldri mer vil komme tilbake til Korint. 19Jeg vil komme til dere, og det ganske snart, om Herren vil. Da skal jeg finne ut om disse selvsikre typene virkelig er fylte av Guds kraft, eller om ordene deres bare er tomt skryt. 20Dersom Gud får regjere i oss, blir vi fylte av hans kraft og snakker ikke i lange tirader med tomme ord. 21Hva foretrekker dere selv, mine kjære barn? Skal jeg komme for å vise dere til rette, eller skal jeg komme for å vise dere ømhet og kjærlighet?

Hoffnung für Alle

1. Korinther 4:1-21

Überlasst das Urteil Gott!

1Seht in uns also Diener von Christus und Boten, denen Gott die Verkündigung seiner Geheimnisse anvertraut hat. 2Von solchen Boten verlangt man vor allem Zuverlässigkeit. 3Wie es bei mir damit steht? Mir ist es nicht so wichtig, wie ihr oder irgendein menschliches Gericht in diesem Punkt über mich urteilt. Ich maße mir auch über mich selbst kein Urteil an. 4Zwar bin ich mir keiner Schuld bewusst, aber damit bin ich noch nicht freigesprochen. Entscheidend ist allein das Urteil, das Christus, der Herr, über mich spricht. 5Deshalb urteilt niemals voreilig! Wenn Christus kommt, wird er alles ans Licht bringen, was jetzt noch verborgen ist, auch unsere geheimsten Wünsche und Gedanken. Dann wird Gott jeden so loben, wie er es verdient hat.

6Liebe Brüder und Schwestern, ich habe jetzt nur von Apollos und mir gesprochen. An unserem Beispiel sollt ihr lernen, was der Satz bedeutet: »Geht nicht über das hinaus, was in der Heiligen Schrift steht.« Seid nicht überheblich und spielt nicht einen von uns gegen den anderen aus! 7Woher nimmst du dir das Recht dazu? Bist du etwas Besonderes? Alles, was du besitzt, hat Gott dir doch geschenkt. Hat er dir aber alles geschenkt, wie kannst du dann damit prahlen, als wäre es dein eigenes Verdienst?

Noch nicht am Ziel

8Aber ihr seid ja so satt und selbstzufrieden. Ihr haltet euch für so reich, dass ihr anscheinend nichts mehr braucht. Ihr bildet euch ein, schon jetzt herrschen zu können, als ob Christus bereits wiedergekommen wäre. Uns braucht ihr dabei nicht.4,8 Wörtlich: Ohne uns seid ihr zur Herrschaft gekommen. Ich wünschte, ihr würdet wirklich schon mit Christus herrschen! Dann wären auch wir am Ziel unseres Glaubens und könnten mit euch regieren. 9Doch ich meine, dass Gott uns, seinen Aposteln, den letzten Platz zugewiesen hat: Wir sind wie Menschen, die zum Tod in der Arena verurteilt wurden. Unser Kampf findet vor den Augen der ganzen Welt statt. Menschen und Engel beobachten gespannt, wie er ausgehen wird. 10Uns hält man für Narren, weil wir an Christus glauben, euch aber hält man aus dem gleichen Grund für klug. Wir sind schwach, ihr aber seid stark. Ihr werdet bewundert und geehrt, wir aber werden verachtet.

11Bis heute leiden wir Hunger und Durst, und unsere Kleider sind kaum mehr als Lumpen. Wir werden geschlagen und misshandelt, nirgendwo haben wir ein Zuhause. 12Wir arbeiten hart für unseren Lebensunterhalt. Wenn man uns beleidigt, dann segnen wir. Verfolgt man uns, wehren wir uns nicht dagegen4,12 Oder: geben wir trotzdem nicht auf.; 13und wenn man uns verhöhnt, antworten wir freundlich. Für die Leute sind wir der letzte Dreck, der Abschaum der Menschheit – und das gilt bis heute.

14Ich schreibe das alles nicht, um euch zu beschämen. Vielmehr möchte ich euch wieder auf den rechten Weg bringen. Ihr seid doch meine geliebten Kinder! 15Selbst wenn ihr Tausende von Erziehern hättet, die euch im Glauben unterweisen, so habt ihr doch nicht viele Väter. Als ich euch die rettende Botschaft von Jesus Christus brachte und ihr dadurch neues Leben empfingt, bin ich euer Vater geworden.4,15 Wörtlich: Ich habe euch in Jesus Christus durch das Evangelium gezeugt. 16Darum bitte ich euch eindringlich: Folgt meinem Beispiel!

17Weil mir so viel daran liegt, habe ich Timotheus zu euch geschickt. Durch den Glauben ist er mir ein lieber und treuer Sohn geworden. Er wird euch daran erinnern, wie ich in der Verbindung mit Jesus Christus lebe. So lehre ich es auch in allen anderen Gemeinden.

18Einige von euch machen sich wichtig und behaupten lautstark, ich würde es gar nicht mehr wagen, selbst nach Korinth zu kommen. 19Aber ich werde bald bei euch sein, wenn der Herr es zulässt! Dann interessieren mich nicht die großen Sprüche dieser aufgeblasenen Leute, sondern was dahintersteckt4,19 Wörtlich: sondern die Kraft.. 20Denn Gottes Reich gründet sich nicht auf Worte, sondern auf seine Kraft. 21Entscheidet also selbst: Soll ich den Stock bei euch gebrauchen oder mit Liebe und Freundlichkeit zu euch kommen?