Råd for møter og gudstjenester
1-2Jeg må likevel berømme dere, kjære søsken, for at dere følger mitt eksempel og holder fast ved den undervisningen jeg ga videre til dere. 3Når det gjelder møtene og gudstjenestene deres11:3 De hadde både store og små møter og gudstjenester, ofte i forskjellige hjem., er det likevel en ting jeg vil dere skal vite. Kristus er leder og hode for hver mann, og mannen er leder og hode for sin kone, mens Gud er leder og hode for Kristus. 4Derfor skjemmer mannen ut Kristus, han som er hans hode, dersom han har noe på hodet sitt når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud. 5En kvinne derimot, skjemmer ut mannen sin, han som er hennes hode, dersom hun ikke har noe på hodet sitt når hun ber eller bringer fram et budskap fra Gud. 6Dersom hun nekter å ha noe på hodet sitt, kan hun like gjerne barbere av seg hele håret. Etter som det er en skam for en kvinne å få håret sitt klippet av eller barbert bort, må hun ha noe på hodet. 7Mannen behøver ikke å ha noe på hodet når han ber eller bringer fram et budskap fra Gud, for han ble skapt i Guds bilde og avspeiler herligheten hans. Kvinnen derimot avspeiler mannens herlighet. 8Den første mannen ble jo ikke født av en kvinne, men kvinnen kom fra mannen. 9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen ble skapt for mannens skyld.11:9 Se Første Mosebok 1:27 og 2:18-23. 10Derfor må kvinnen ha noe på hodet sitt når dere er samlet. Det er et tegn for englene på den plassen hun har fått.11:10 På gresk: Derfor skal kvinnen ha en ”makt” på hodet for englenes skyld. Denne ”makten” kan sikte til den retten Gud gir kvinnen å be og holde fram budskap fra ham. En annen tolkning er at kvinnen skal bære slør når hun ber, slik at hun ikke da avspeiler mannens herlighet, men er fri til å be og holde fram budskap fra Gud til hans ære.
11Husk på at for dem som lever i fellesskap med Herren Jesus, er mennene like avhengige av kvinnene som kvinnene er avhengige av mennene. 12For selv om den første kvinnen kom fra mannen, så har hver eneste mann etter det blitt født av en kvinne. Både menn og kvinner er skapt av Gud.
13Hva sier dere selv om dette? Er det rett at en kvinne ber høyt til Gud for andre, uten å ha noe på hodet? 14-15Nei, jeg tror dere mener det er ganske naturlig for kvinnene å dekke sitt hode når dere er samlet. Dere sier jo at det er en ære for en kvinne å ha langt hår, og at hun har fått håret som et slags slør. Dersom en mann opptrer med langt hår, da mener dere at han skjemmer seg ut. 16Kanskje noen vil begynne å krangle om dette, da skal dere vite at både vi og alle Guds menigheter holder på denne regelen.
Mangel på fellesskap i menigheten
17Når det gjelder neste spørsmål, kan jeg derimot ikke rose og ære dere. Det virker som om møtene og gudstjenestene deres gjør mer skade enn nytte for fellesskapet. 18Først og fremst har jeg hørt at dere splitter dere opp i grupper når dere har møter i menigheten. Jeg frykter for at ryktet er sant. 19Iblant må det til og med finnes forskjellige grupper i menigheten, for at det skal bli klart hvem som virkelig holder fast ved troen. 20Jeg har også hørt at dere i møtene og gudstjenestene ikke kan holde et felles måltid for å feire minnet om Jesu død. 21Ingen deler med de andre, men hver og en setter straks i gang med å spise av sin egen mat. Derfor må de fattige sitte sultne, mens de rike metter seg og drikker til de blir ruset. 22Hva er dette for en oppførsel? Har dere ikke egne hjem der dere kan spise og drikke? Har dere så lite respekt for medlemmene i Guds menighet at dere lar de fattige sitte der og føle skam fordi de ikke har noe å spise? Nei, når det gjelder dette, kan jeg virkelig ikke rose og ære dere!
23La meg få minne dere om det som Herren Jesus selv underviste meg om, og som jeg seinere førte videre til dere: Den natten da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød. 24Han takket Gud for maten, brøt brødet i biter og sa: ”Dette er kroppen min som blir ofret for dere. Dette måltidet skal dere feire til minne om min lidelse og død.” 25Etter måltidet tok han også begeret med vin og sa: ”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere. Hver gang dere drikker av det, skal dere gjøre det til minne om min lidelse og død.”
26Derfor, hver gang dere spiser dette brødet og drikker fra dette begeret, forteller dere verden at Herren led og døde for oss. Det skal vi fortsette med helt til han kommer igjen. 27Det er altså ikke hvilket som helst brød, eller hvilken som helst vin. Den som spiser Herrens brød og drikker fra begeret på en uverdig måte, han synder mot Herren, som ofret kroppen og blodet for oss. 28Før dere spiser av brødet og drikker av begeret, skal dere derfor teste dere selv. 29For om dere spiser og drikker uten å tenke på at dette handler om Herrens kropp11:29 ”Herrens kropp” viser til Jesu kropp som ble ofret for oss, eller på menigheten, som er kroppen hans på jorden., da blir dere straffet av Gud. 30Det er derfor det finnes så mange svake og syke iblant dere, noen til og med er døde. 31Dersom vi bare først tester oss selv, slipper vi å bli straffet på denne måten. 32Husk også på at når Herren straffer oss som er troende, er det for å vise oss til rette. Han vil få oss til å slutte å synde, slik at vi slipper å bli straffet for evig sammen med dem som nekter å tro på ham.
33Når dere spiser sammen for å feire minnet om Jesu død, skal dere altså vente på hverandre, kjære søsken. 34Dersom noen er sulten, skal han spise hjemme først, slik at dere kan spise sammen på en verdig måte og ikke bli straffet av Herren. Resten skal jeg undervise dere om når jeg kommer.
1Busa sunda ninyo ako, kay gisunod ko usab si Cristo.
Ang Pagpandong sa Ulo
2Gidayeg ko kamo, kay kanunay ninyo akong gihinumdoman ug gituman ninyo ang mga gitudlo ko kaninyo. 3Karon gusto ko nga masayran ninyo nga si Cristo mao ang ulo11:3 ulo: Ang buot ipasabot, awtoridad. sa matag lalaki, ug ang lalaki11:3 lalaki: o, bana. mao ang ulo sa babaye,11:3 babaye: o, iyang asawa. ug ang Dios mao ang ulo ni Cristo. 4Busa sa inyong panagtigom, kon ang lalaki mag-ampo o magsulti sa pulong sa Dios nga may pandong ang iyang ulo, gipakaulawan niya ang iyang ulo nga mao si Cristo. 5Ug kon ang babaye mag-ampo o magsulti sa pulong sa Dios nga walay pandong ang iyang ulo, gipakaulawan niya ang iyang ulo nga mao ang lalaki ug sama ra nga nagpaupaw siya. 6Kon ang babaye dili magpandong sa iyang ulo, maayo pa nga magpaputol na lang siya sa iyang buhok. Apan tungod kay makauulaw man alang sa babaye kon siya magpaputol ug buhok o magpaupaw, angay niyang pandongan ang iyang ulo. 7Ang lalaki dili angay magpandong sa iyang ulo, kay pinaagi kaniya gipadayag ang gahom ug dungog sa Dios ug gibuhat siya nga kaanggid sa Dios. Apan ang babaye gibuhat sa Dios alang sa kadungganan sa lalaki. 8Kay ang lalaki wala buhata gikan sa babaye, kondili ang babaye mao ang gibuhat gikan sa lalaki. 9Ug wala usab buhata ang lalaki alang sa babaye, kondili ang babaye gibuhat alang sa lalaki. 10Mao kana nga ang babaye kinahanglan gayod magpandong sa iyang ulo, aron bisan ang mga anghel masayod nga nagapasakop siya sa lalaki.11:10 lalaki: o, iyang bana. 11Apan angay usab natong hinumdoman nga sa atong pagkinabuhi diha sa Ginoo, gikinahanglan sa babaye ang lalaki ug gikinahanglan usab sa lalaki ang babaye. 12Kay ang una nga babaye gibuhat gikan sa lalaki, ug karon ang lalaki natawo gikan sa babaye. Apan ang tanan nagagikan sa Dios.
13Timbang-timbanga ninyo kini: angay ba sa usa ka babaye nga mag-ampo ngadto sa Dios nga walay pandong ang iyang ulo? 14Natural sa lalaki nga mubo ang iyang buhok, kay makauulaw kon taas kini. 15Apan kadungganan sa usa ka babaye ang taas nga buhok. Kay gihatagan siya sa Dios ug taas nga buhok nga pangtabon sa iyang ulo. 16Apan kon adunay gustong mosupak niining among gitudlo, ang ikasulti ko lang mao nga wala kami laing nabatasan gawas niini. Ug mao usab kini ang gisunod sa mga tumutuo sa Dios sa bisan asang lugar.
Ang Balaang Panihapon
(Mat. 26:1-29; Mar. 14:22-25; Luc. 22:14-20)
17May buot akong hisgotan kaninyo karon ug niining bahina dili ko kamo madayeg tungod kay ang inyong panagtigom wala nagadalag kaayohan, kondili kadaotan. 18Kay nakadungog ako nga kon magtigom kamo, nagkabahin-bahin kamo, ug medyo makatuo ako nga may pagkatinuod kini. 19Tingali kinahanglan nga mahitabo kana diha kaninyo aron masayran kon kinsa gayod kaninyo ang tinuod nga tumutuo. 20Kon nagatigom kamo aron pagsaulog sa Panihapon sa Ginoo, ang inyong gibuhat sayop, 21tungod kay wala kamo magdungan sa pagpangaon. Ang uban kaninyo busog ug hubog na kaayo samtang ang uban gigutom. 22Nganong dili man kamo mokaon una ug moinom didto sa inyong kaugalingong balay? Kay nianang inyong gibuhat, gipakaulawan ninyo ang mga kabos, ug lakip ang tanang mga tumutuo gitamay ninyo. Unsa ba ang akong isulti kaninyo? Dayegon ko ba kamo nianang inyong gibuhat? Dili gayod!
23Mao kini ang gitudlo kanako sa Ginoo, ug gitudlo ko usab kaninyo: nga ang Ginoong Jesus, niadtong gabii nga gibudhian siya, mikuha ug pan, 24ug human niya pasalamati sa Dios, gipikas-pikas niya kini ug miingon, “Mao kini ang akong lawas nga gihatag alang kaninyo. Buhata ninyo kini sa paghandom kanako.” 25Pagkahuman nila ug kaon sa pan, mikuha siya ug kopa nga may ilimnon ug gipasalamatan usab niya kini, ug miingon, “Kini nga ilimnon mao ang bag-ong kasabotan nga palig-onon pinaagi sa akong dugo. Buhata ninyo kini sa paghandom kanako.” 26Sa matag kaon ninyo niining pan ug inom niining ilimnon, gimantala ninyo ang kamatayon sa Ginoo hangtod sa iyang pagbalik.
27Busa si bisan kinsa nga mokaon niining pan ug moinom niining ilimnon sa Ginoo sa pamaagi nga dili takos makasala batok sa lawas ug dugo sa Ginoo. 28Kinahanglan magsusi una ang matag usa sa iyang kaugalingon sa dili pa siya mokaon sa pan ug moinom sa ilimnon. 29Kay kon mokaon siya ug moinom nga wala niya hunahunaa pag-ayo ang kahulogan mahitungod sa lawas sa Ginoo, makahatag lang kinig silot sa iyang kaugalingon. 30Mao kana nga daghan kaninyo ang luyahon ug masakiton, ug ang uban gani nangamatay. 31Apan kon susihon una nato ang atong kaugalingon kon ato bang nasabtan ang kahulogan mahitungod sa lawas sa Ginoo, dili kita silotan sa Dios. 32Kon kitang mga tumutuo gisilotan sa Dios, gitudloan niya kita aron dili kita malakip sa paghukom sa mga tawo dinhi sa kalibotan nga wala nagatuo kaniya.
33Busa, mga igsoon ko kang Cristo, kon magtigom kamo sa pagsaulog sa Panihapon sa Ginoo, paghinulatay kamo sa pagpangaon. 34Kon adunay gigutom, mokaon una siya didto sa iyang balay aron dili kamo silotan sa Ginoo tungod sa inyong gibuhat kon nagatigom na kamo. Ang mahitungod sa uban nga mga butang, hisgotan ko na lang sa akong pag-abot diha.
