Advarsel mot avgudsdyrkelse
1Når det gjelder avgudsdyrkelse må jeg minne dere, kjære søsken, om det som skjedde med Israels folk da de var i ørkenen. Gud staket ut veien ved å sende en sky som fulgte dem og han lot alle gå gjennom Rødehavet. 2Alle ble knyttet til Moses gjennom sin erfaring med skyen og havet. Billedlig talt ble de alle døpt til fellesskap med Moses gjennom skyen og havet. 3Alle spiste av den maten som kom ned fra himmelen, 4Alle drakk av det vannet som på en overnaturlig måte kom ut av fjellet. Dette skjedde flere ganger, akkurat som om fjellet gikk sammen med dem. Dette fjellet er et symbol for Kristus, som går sammen med dere. 5Gud var misfornøyd med de fleste av Israels folk, og derfor lot han dem dø i ørkenen.
6Ja, alt det som skjedde Israels folk, er eksempler som advarer oss mot å bli lokket av det onde, slik som de ble lokket i uføret. 7Ikke delta i avgudsdyrkelse slik som mange av dem gjorde. Det står i Skriften: ”Folket slo seg ned for å spise av offerkjøttet og drikke. Etterpå reiste de seg for å danse for avguden.” 8Vi må heller ikke hengi oss til seksuell løssluppenhet som mange gjorde, noe som førte til at Gud drepte 23 000 personer på en eneste dag. 9Vi må heller ikke sette Herren på prøve som mange av de gjorde, noe som førte til at de ble drept av slangebitt. 10Vi må heller ikke klage og gjøre opprør mot Gud som mange av dem gjorde, noe som førte til at de ble drept av den ødeleggende engelen.
11Alt det som skjedde med Israels folk, er som sagt advarende eksempler. De ble skrevet ned for å hjelpe oss som lever i denne tiden da verden går mot slutten. 12Innbill deg ikke at nettopp du aldri kommer til å falle for en fristelse, men pass på at du ikke synder. 13Til dere som allerede kjenner dere fristet, vil jeg si at dere ikke er utsatt for verre fristelser enn andre mennesker. Gud skal hjelpe dere slik at dere klarer å stå imot fristelsene. Det har han lovet. Hver gang dere kjenner dere fristet, vil Gud vise en utvei slik at dere ikke behøver å falle.
14Hold dere altså borte fra avgudsdyrkelse, kjære venner. 15Dere er jo forstandige mennesker. Avgjør selv om det jeg nå vil si, er sant. 16Når vi feirer minnet om at Kristus døde for oss, og takker Gud for begeret med vin, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som ofret sitt blod for oss? Når vi bryter brødet, har vi ikke da fellesskap med Kristus, han som lot kroppen sin bli brutt i stykker for oss? 17Det at vi alle spiser fra ett og samme brød som har blitt brukket i biter, er et symbol for fellesskapet mellom de troende som utgjør kroppen til Kristus. 18Tenk også på Israels folk. Når de spiser av det som blir ofret på alteret, får de ikke da fellesskap med Gud og hverandre?
19-20Hva vil jeg nå si med dette? At de som ofrer til avguder får fellesskap med avgudene? Nei, slett ikke! En avgud er bare et dødt avgudsbilde. Kjøtt som er ofret til avguder, er bare vanlig kjøtt. Når disse personene ofrer, ofrer de til onde ånder og får fellesskap med dem. Jeg vil at dere skal holde dere til Gud, og ikke ha fellesskap med onde ånder. 21Dere kan ikke i det ene øyeblikket delta i et måltid der dere feirer minnet om den døden som Herren Jesus led, for så i neste øyeblikk å delta i et måltid der dere hyller onde ånder. Dere må velge hvem dere vil ha fellesskap med! 22Eller våger dere å utfordre Herren Gud slik som Israels folk gjorde? Tror dere at vi mennesker er større en ham?
La ikke din frihet gå ut over andre
23Noen av dere sier altså: ”Den som er fri, kan gjøre som han vil.” Tenk heller på at alt ikke er bra for oss mennesker. Den som hevder at han er fri og kan gjøre som han vil, løper en stor risiko for å ødelegge troen hos andre. 24Slutt derfor å bare tenke på dere selv, og forsøk heller å gjøre det som er best for andre.
25Når det gjelder kjøtt, skal dere holde dere til følgende regel: Dere kan spise alt som blir solgt i kjøttbutikken. Dere behøver ikke å bekymre dere for om det er ofret til noen avgud. 26Det står i Skriften: ”Hele jorden og alt som finnes på den, tilhører Herren.” 27Blir dere bedt hjem til noen som ikke tror på Kristus, behøver dere ikke å bekymre dere for å svare ja. Dere kan spise alt som blir servert for dere uten å spørre om det har blir ofret til noen avgud. 28Dersom noen advarer dere og sier: ”Dette er offerkjøtt”, da skal dere ikke spise. Dersom dere spiser, kan den personen tro at dere mener det er tillatt å hylle en avgud. 29Det er ikke for deres egen samvittighets skyld dere skal la være, men for den andres. Kanskje du protesterer og sier: ”Hvorfor skal jeg gi opp min frihet bare fordi en person sier at den troende ikke kan spise offerkjøtt? 30Det rekker vel med at jeg takker Gud for maten og viser at den kommer fra ham. Da kan vel ingen klage?” 31Mitt svar er: Hva dere enn gjør, skal dere gjøre det til Guds ære. Det gjelder også når dere spiser eller drikker. 32Lokk derfor aldri en person til å gjøre det som er ondt, det være seg om det er jøde, greker eller en som tilhører Guds menighet. 33Selv forsøker jeg på alle måter å ta hensyn til alle. Jeg gjør ikke det som er best for meg selv, men tenker på andre slik at de også kan begynne å tro på Kristus og bli frelst. Følg derfor mitt eksempel, på samme måte som jeg følger Kristus sitt eksempel.
Gargaɗi daga tarihin Isra’ila
1Ba na so ku kasance da rashin sani, ’yan’uwa, cewa dukan kakannin-kakanninmu sun yi tafiya a ƙarƙashin girgije, dukansu kuma suka bi ta tsakiyar teku. 2An yi wa dukansu baftisma ga bin Musa a cikin girgije da kuma cikin teku. 3Dukansu sun ci abincin ruhaniya guda 4suka kuma sha ruwan ruhaniyan nan guda; gama sun sha daga dutsen ruhaniya nan, wanda ya yi tafiya tare da su, wannan dutsen kuwa Kiristi ne. 5Duk da haka, Allah bai ji daɗin yawancinsu ba; gawawwakinsu kuwa suka bazu ko’ina a cikin hamada.
6To, waɗannan abubuwa misalai10.6 Ko kuwa ire-ire; haka ma a aya 11 ne a gare mu, kada mu yi marmarin mugayen abubuwa, kamar yadda suka yi. 7Kada ku zama masu bautar gumaka, yadda waɗansunsu suka zama; kamar yadda yake a rubuce cewa, “Mutanen suka zauna don su ci su kuma sha, suka kuma tashi suka shiga rawa ta rashin kunya.”10.7 Fit 32.6 8Kada fa mu yi fasikanci yadda waɗansunsu suka yi, har a rana guda mutane dubu ashirin da uku a cikinsu suka mutu. 9Kada mu gwada Kiristi yadda waɗansunsu suka yi, har macizai suka kakkashe su. 10Kada kuma ku yi gunaguni yadda waɗansunsu suka yi, har mala’ika mai hallakarwa ya hallaka su. 11Waɗannnan abubuwa sun same su ne, domin su zama abubuwan koyi, aka kuma rubuta su domin a gargaɗe mu, mu da ƙarshen zamani ya zo mana. 12Saboda haka in kana tsammani kana tsaye ne, to, ka yi hankali kada ka fāɗi! 13Ba jarrabar da ta taɓa samunku, wadda ba a saba yi wa mutum ba. Allah mai aminci ne; ba zai bari a jarrabce ku fiye da ƙarfinku ba. Amma in aka jarrabce ku, zai nuna muku mafita, domin ku iya cin nasara.
Bukukkuwan gumaka da cimar Ubangiji
14Saboda haka abokaina ƙaunatattu, ku guje wa bautar gumaka. 15Ina magana da ku a kan ku mutane ne fa masu azanci; ku duba da kanku ku ga abin da nake faɗa. 16Kwaf nan na godiya da muke yin godiya da shi, ashe ba tarayya ce a cikin jinin Kiristi ba? Wannan burodi kuma da muke karya mu ci, ashe, ba tarayya ne a cikin jikin Kiristi ba? 17Da yake burodin nan ɗaya ne, ashe kuwa, mu da muke da yawa jiki ɗaya ne, gama dukanmu muna ci daga burodi nan guda.
18Ku dubi mutanen Isra’ila mana. Ashe, waɗanda suke cin hadayu, ba ɗaya suke da juna cikin cin hadayun da aka miƙa a bagade ba? 19To, me kuke tsammani nake nufi a nan? Hadayar da aka miƙa wa gunki ce wani abu, ko kuma gunkin ne wani abu? 20A’a, ina nufin akan miƙa hadayun da masu bautar gumaka suka wa aljanu ne, ba Allah ba. Ba na so ku zama ɗaya da aljanu. 21Ba zai yiwu ku sha daga kwaf na Ubangiji ku kuma sha daga kwaf na aljanu ba, ba ya yiwuwa ku ci a teburin Ubangiji, ku kuma ci a teburin aljanu. 22Ashe, so muke mu tsokani Ubangiji ya yi kishi? Mun fi shi ƙarfi ne?
’Yancin mai bi
23“Ana da dama a yi kome” sai dai ba kome ba ne yake da amfani. “Ana da dama a yi kome” sai dai ba kome ba ne mai ginawa. 24Kada wani yă kula da kansa kawai, sai dai yă kula da waɗansu kuma. 25Ku ci kowane abin da ake sayarwa a kasuwar nama ba sai kun tambaya ba don kada lamiri yă damu da inda abin ya fito, 26gama “Duniya da duk abin da yake cikinta na Ubangiji ne.”10.26 Zab 24.1
27In wani marar bi ya gayyace ku cin abinci kuka kuwa yarda ku je, sai ku ci ko mene ne da aka sa a gabanku, ba tare da tambaya don kada lamiri yă damu da inda abin ya fito. 28Sai dai in wani ya ce muku, “Ai, wannan an miƙa ne wa gunki,” to, kada ku ci, saboda duban mutuncin wannan da ya gaya muku, don kuma lamiri yă kasance babu laifi 29ina nufin lamirin wancan mutum ne fa, ba naku ba. Don me lamirin wani zai shari’anta ’yancina? 30In na ci abinci da godiya, don me za a zarge ni a kan abin da na ci da godiya ga Allah?
31Saboda haka, duk abin da kuke yi, ko ci ko sha, ku yi shi duka saboda ɗaukakar Allah. 32Kada ku sa wani yă yi tuntuɓe, ko mutumin Yahuda ne, ko mutumin Al’ummai ko kuma ikkilisiyar Allah 33kamar dai yadda nake ƙoƙarin faranta wa kowa rai, ta kowace hanya. Gama ba don kaina kaɗai nake yi ba, sai dai don amfanin mutane da yawa, don su sami ceto.
