مەتا 21 – KSS & LB

Kurdi Sorani Standard

مەتا 21:1-46

کەژاوەی پاشایانە

1کاتێک لە ئۆرشەلیم نزیک بوونەوە و گەیشتنە گوندی بێت‌فاجی لەلای کێوی زەیتوون، عیسا دووان لە قوتابییەکانی نارد و 2پێی فەرموون: «بڕۆنە ئەو گوندەی بەرامبەرتان، دەستبەجێ ماکەرێک دەبینن بەستراوەتەوە، جاشکەکەی لەگەڵە. بیکەنەوە و بۆ منیان بهێنن. 3ئەگەر یەکێک شتێکی پێ گوتن، دەڵێن: گەورەمان پێویستی پێیانە، ئەویش یەکسەر دەیاننێرێت.»

4ئەمەش ڕوویدا تاکو ئەوەی لە ڕێگەی پێغەمبەرەکە21‏:4 مەبەست لە پێغەمبەر زەکەریایە.‏ گوتراوە بێتە دی کە دەفەرموێ:

5﴿بە شاری سییۆن بڵێن،

ئەوەتا پاشاکەت دێتە لات،

دڵنەرمە و سواری ماکەرێک و

جاشی ماکەرێک بووە.﴾21‏:5 زەکەریا 9‏:9

6قوتابییەکان ڕۆیشتن و وەک ئەوەی عیسا فەرمانی پێدابوون، کردیان. 7ماکەر و جاشکەکەیان هێنا، کەواکانیان خستە سەر پشتی و عیسا سواربوو. 8خەڵکێکی ئێجگار زۆر کەواکانیان لەسەر ڕێگاکە ڕاخست. خەڵکی دیکە لقە داریان دەبڕییەوە و لەسەر ڕێگاکە ڕایاندەخست. 9ئەو خەڵکەی لەپێشی دەڕۆیشتن و ئەوانەش کە دوای کەوتبوون، هاواریان دەکرد:

«هۆسانا21‏:9 لە زمانی عیبری دەربڕینێکە بە واتای ڕزگارمان بکە، بووە هاواری ستایش.‏ بۆ کوڕی داود!»

«﴿پیرۆزە ئەوەی بە ناوی یەزدانەوە دێت!﴾21‏:9 زەبوورەکان 118‏:26»

«هۆسانا بۆ خودا!»

10کاتێک عیسا چووە ناو ئۆرشەلیم، هەموو شارەکە خرۆشا و گوتیان: «ئەمە کێیە؟»

11خەڵکەکەش دەیانگوت: «ئەمە پێغەمبەر عیسایە، خەڵکی ناسیرەی جەلیلە.»

پاککردنەوەی پەرستگا

12عیسا چووە ناو حەوشەکانی پەرستگا و هەموو ئەوانەی دەرکرد کە لەوێ خەریکی کڕین و فرۆشتن بوون، مێزی پارەگۆڕەوان و کورسی کۆترفرۆشانی سەرەوژێر کرد. 13پێی فەرموون: «نووسراوە، ﴿ماڵەکەم بە ماڵی نوێژ ناودەبردرێت،﴾21‏:13 ئیشایا 56‏:7 بەڵام ئێوە دەیکەنە ﴿ئەشکەوتی دزان!﴾21‏:13 یەرمیا 7‏:11»

14نابینا و شەلەکان لە پەرستگا هاتنە لای و ئەویش چاکیکردنەوە. 15بەڵام کاتێک کاهینانی باڵا و مامۆستایانی تەورات ئەم کارە سەرسوڕهێنەرانەیان بینی کە ئەو کردی، هەروەها منداڵانیش کە لە حەوشەکانی پەرستگا هاواریان دەکرد: «هۆسانا بۆ کوڕی داود!» تووڕە بوون و 16لێیان پرسی: «گوێت لێیە ئەو منداڵانە چی دەڵێن؟»

عیساش پێی فەرموون: «بەڵێ، ئەی قەت نەتانخوێندووەتەوە:

«﴿لە زاری منداڵان و شیرەخۆرانەوە

ستایشت بۆ خۆت داڕشتووە﴾؟»21‏:16 زەبوورەکان 8‏:2

17ئەوسا بەجێی هێشتن و چووە دەرەوەی شار، بەرەو گوندی بێت‌عەنیا بەڕێکەوت و شەو لەوێ مایەوە.

دار هەنجیری بێ بەر

18بەیانی زوو کە عیسا دەگەڕایەوە شار، برسی بوو. 19دار هەنجیرێکی لەسەر ڕێگاکە بینی و چووە لای، بەڵام لە گەڵا زیاتر هیچی پێوە نەبینی، ئینجا پێی فەرموو: «ئیتر هەرگیز بەر نەگریت!» دەستبەجێ دارەکە وشک بوو.

20کاتێک قوتابییەکان ئەمەیان بینی، سەرسام بوون و گوتیان: «چۆن دەستبەجێ دار هەنجیرەکە وشک بوو؟»

21عیساش وەڵامی دانەوە: «ڕاستیتان پێ دەڵێم: ئەگەر باوەڕتان هەبێت و گومان نەکەن، نەک هەر ئەمەی دار هەنجیرەکە دەکەن، بەڵکو ئەگەر بەم کێوە بڵێن، ”هەڵبکەنرێ و بکەوە ناو دەریاوە،“ وا دەبێت. 22جا هەرچی لە نوێژدا بە باوەڕەوە داوای بکەن، وەریدەگرن.»

دەسەڵاتی عیسا

23کاتێک عیسا چووە حەوشەکانی پەرستگا و خەڵکەکەی فێردەکرد، کاهینانی باڵا و پیرانی گەل هاتنە لای و گوتیان: «ئەمانە بە چ دەسەڵاتێک دەکەیت؟ کێ ئەم دەسەڵاتەی بە تۆ داوە؟»

24عیسا وەڵامی دانەوە: «منیش پرسیارێکتان لێ دەکەم، ئەگەر وەڵامتان دامەوە، ئەوا پێتان دەڵێم بە چ دەسەڵاتێک ئەمانە دەکەم. 25لەئاوهەڵکێشانی یەحیا، لەکوێوە بوو؟ لە ئاسمانەوە بوو یان لە مرۆڤەوە؟»

لەنێو خۆیاندا کەوتنە ڕاوێژکردن و گوتیان: «ئەگەر بڵێین، ”لە ئاسمانەوە بوو،“ دەڵێت، ”باشە بۆچی باوەڕتان پێی نەکرد؟“ 26ئەگەریش بڵێین، ”لە مرۆڤەوە بوو،“ لە خەڵکەکە دەترسین، چونکە هەموو یەحیا بە پێغەمبەر دادەنێن.»

27ئینجا وەڵامی عیسایان دایەوە: «نازانین.»

ئەویش پێی فەرموون: «منیش پێتان ناڵێم بە چ دەسەڵاتێک ئەمانە دەکەم.»

نموونەی دوو کوڕەکە

28ئینجا عیسا فەرمووی: «ڕاتان چییە؟ پیاوێک دوو کوڕی هەبوو. چووە لای یەکەمیان و گوتی: ”کوڕم ئەمڕۆ بڕۆ لە ڕەزەکەدا کار بکە.“

29«ئەویش وەڵامی دایەوە: ”ناچم.“ بەڵام پاشان پەشیمان بووەوە و چوو.

30«ئینجا پیاوەکە چووە لای کوڕەکەی دیکەی و هەمان قسەی کرد. وەڵامی دایەوە: ”بەسەرچاو21‏:30 یۆنانی: من.‏، گەورەم!“ بەڵام نەچوو.

31«ئایا کام لەم دووانە بە خواستی باوکیان کرد؟»

گوتیان: «یەکەمیان.»

عیساش پێی فەرموون: «ڕاستیتان پێ دەڵێم: باجگران و لەشفرۆشان لە چوونە ناو شانشینی خودا پێشتان دەکەون، 32چونکە یەحیا هات بۆ ئەوەی ڕێگای ڕاستودروستیتان نیشان بدات بەڵام ئێوە باوەڕتان پێی نەکرد، بەڵام باجگران و لەشفرۆشان باوەڕیان پێی کرد. پاشان کە بینیشتان، هەر تۆبەتان نەکرد و باوەڕتان پێی نەکرد.»

نموونەی ڕەزەوانەکان

33«گوێ لە نموونەیەکی دیکە بگرن: خاوەن زەوییەک هەبوو ڕەزێکی چاند و پەرژینێکی بە دەوریدا کرد، گوشەرێکی ترێی تێدا هەڵکۆڵی و قوللەیەکی چاودێری بنیاد نا. ئینجا دایە دەست چەند ڕەزەوانێک و گەشتی کرد. 34کاتێک وەرزی بەرهەم نزیک بووەوە، خزمەتکارەکانی ناردە لای ڕەزەوانەکان تاکو بەرهەمەکەی وەربگرن.

35«ڕەزەوانەکان خزمەتکارەکانیان گرت، لە یەکێکیان دا و یەکێکیان کوشت و ئەوی دیکەشیان بەردباران کرد. 36دیسان خزمەتکاری زیاتری لەوانەی پێشوو نارد، ڕەزەوانەکان هەمان شتیان لەوانیش کرد. 37لە کۆتاییدا کوڕەکەی بۆ لایان نارد و گوتی: ”ڕێزی کوڕەکەم دەگرن.“

38«بەڵام ڕەزەوانەکان کە کوڕەکەیان بینی لەناو خۆیاندا گوتیان: ”ئەمە میراتگرەکەیە. با بیکوژین و دەست بەسەر میراتەکەیدا بگرین.“ 39ئینجا گرتیان و فڕێیان دایە دەرەوەی ڕەزەکە و کوشتیان.

40«کاتێک خاوەنی ڕەزەکە دێت، چی لەم ڕەزەوانانە دەکات؟»

41وەڵامیان دایەوە: «ئەو خراپەکارانە بە خراپی لەناودەبات و ڕەزەکەش دەداتە دەست ڕەزەوانانی دیکە، ئەوانەی لە وەرزی خۆی بەرهەمی دەدەنێ.»

42عیسا پێی فەرموون: «ئایا هەرگیز لە نووسراوە پیرۆزەکان21‏:42 مەبەست لە هەر 39 پەڕتووکەکەی پەیمانی کۆنە، تەوراتی موسا و زەبووری داود و پەندەکانی سلێمانی دانا و مێژوو و پێغەمبەرەکان.‏ نەتانخوێندووەتەوە:

«﴿ئەو بەردەی وەستاکان ڕەتیان کردەوە

بوو بە گرنگترین بەردی بناغە21‏:42 بەردێکی گەورەیە کە لە گۆشەی دیوار دادەنرێت، لەو بەردانە بەهێزترە کە لە دیوارەکە بەکاردێت و دەبێتە هۆی بەهێزکردنی دیوارەکە.‏،

ئەمە لەلایەن یەزدانەوە بوو،

لەبەرچاومان سەیرە﴾21‏:42 زەبوورەکان 118‏:22‏-23؟

43«لەبەر ئەوە پێتان دەڵێم: شانشینی خوداتان لێ دەسەنرێتەوە و دەدرێتە نەتەوەیەک کە بەرهەم دەدات. 44ئەوەی بەسەر ئەم بەردەدا بکەوێت تێکدەشکێت، ئەوەش کە بەردەکە بەسەریدا بکەوێت وردوخاشی دەکات.»

45کاتێک کاهینانی باڵا و فەریسییەکان نموونەکانیان بیست، زانییان باسی ئەوان دەکات. 46لەبەر ئەوە دەیانویست بیگرن، بەڵام لە خەڵکەکە ترسان، چونکە بە پێغەمبەریان دادەنا.

En Levende Bok

Matteus 21:1-46

Jesus rir inn i Jerusalem på et esel

1Jesus og disiplene nærmet seg Jerusalem og var kommet utenfor byen Betfage ved Oljeberget. Han sendte to av disiplene i forveien 2og sa: ”Gå inn i byen dere kommer til. Der skal dere få øye på et esel som står bundet med et føll ved siden av seg. Løs dem og ta dem med hit. 3Dersom noen spør hva dere holder på med, skal dere bare si: ’Herren har bruk for dem’. Da vil straks den som spør, gi dere lov til å ta dyrene med.”

4Gjennom dette ble det som Gud har forutsagt i profeten Sakarja, til virkelighet:

5”Si til innbyggerne i Jerusalem21:5 På gresk: Sions datter. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.:

’Se, kongen deres kommer til dere,

ydmyk og ridende på et esel,

ja, på en eselfole!’ ”21:5 Se Sakarja 9:9.

6De to disiplene gjorde som Jesus hadde anvist dem. 7De tok eselet og føllet med til ham, la kappene sine på eslene, og Jesus satte seg på det ene og red av sted mot byen. 8Mange i folkemassen bredde kappene sine ut som en matte foran ham. Andre skar kvister fra trærne og strødde på veien.21:8 Eselet var et symbol for at Jesus tilhørte kong Davids slekt, og kappene var en kongelig hyllest. 9Alt folket, både de som gikk foran Jesus, og de som fulgte etter, ropte:

”Vi hyller deg21:9 I grunnteksten: ”Hosianna”, et hebraisk ord for å hylle og som ordrett betyr ”frelse”. du som skal arve kong Davids trone!21:9 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen.

Vi ærer deg du som er sendt av Herren!21:9 På gresk: Velsignet er han som kommer i Herrens navn. Ordene er fra Salmenes bok 118:25-26.

Alle i himmelen hyller deg!”

10I hele Jerusalem ble det stort oppstyr da han red inn, og folket spurte: ”Hvem er han?”

11Folkemassen svarte: ”Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.”

Jesus renser templet

12Senere gikk Jesus inn på tempelplassen og drev ut kjøpmennene og kundene deres. Han veltet bordene til dem som vekslet penger og rev ned hyllene til dem som solgte duer.21:12 Kjøpmennene solgte dyr som skulle bli brukt som offer i templet. 13Han sa til dem:

”Gud har sagt i Skriften21:13 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Mitt hus skal være et sted der menneskene kan be.’ Men dere har latt det bli ’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”21:13 Se Jesaja 56:7 og Jeremia 7:11.

14Nå kom det mange blinde og lamme bort til ham på tempelplassen, og han helbredet dem. 15Da øversteprestene og de skriftlærde21:15 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. så alle de merkelige miraklene, og til og med hørte at små barn ropte til Jesus: ”Vi hyller deg, du som skal arve kong Davids trone”21:15 På gresk: Velsignet er han som kommer i Herrens navn. Se Salmenes bok 118:25., ble de opprørt og spurte ham: ”Hører du ikke hva barna roper?”

16”Jo”, svarte Jesus. ”Men leser dere ikke Skriften? Der står det:

’Til og med de små barna synger lovsanger til deg!21:16 Se Salmenes bok 8:3. Jesus forklarer her at salmen i Salmenes bok handler om ham, at han er Gud.’ ”

17Da dro han fra dem og gikk ut av byen mot Betania, der han stanset over for natten.

Jesus forklarer at disiplene kan be om hva som helst

18Neste morgen var Jesus på vei tilbake til Jerusalem, og han ble sulten. 19Han fikk øye på et fikentre ved veien og gikk bort for å se om det var det fiken på det. Men det var bare løv uten frukt.21:19 Dette treet hadde fått sine blad uvanlig tidlig. Et tre med frodige blad burde også ha båret frukt. Da sa han til treet: ”Du skal aldri mer bære frukt!” Straks visnet fikentreet.

20Disiplene ble sjokkert og spurte: ”Hvordan kan det ha seg at fikentreet visnet så brått?”

21Da sa Jesus til dem: ”Jeg forsikrer, om dere virkelig tror og ikke tviler, da kan dere også gjøre som jeg med dette fikentreet, ja, mer enn som så. Dere kan til og med si til dette fjellet: ’Opp med deg og kast deg selv i havet’, og det kommer til å gjøre det. 22Dere kan få hva som helst dere ber om i bønnene deres dersom dere bare tror.”

De religiøse lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag

23Da Jesus hadde kommet til tempelplassen og holdt på å undervise der, kom øversteprestene og lederne i folket fram til ham. De forlangte å få vite med hvilken rett han foretok seg alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham oppdraget.

24”Det skal jeg straks si dere”, sa Jesus, ”dersom dere først svarer på et annet spørsmål. 25Da døperen Johannes døpte, var det på Guds befaling eller ikke?”

De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Om vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre oss hvorfor vi ikke trodde på ham. 26Men om vi påstår at Gud ikke hadde sendt Johannes, da kommer vi til å få problemer med folket. Alle sier at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” 27Til slutt svarte de unnvikende: ”Vi vet ikke.”

Da sa Jesus til dem: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”

Bildet om de to sønnene

28”Hva sier dere om dette?” fortsatte Jesus. ”En mann hadde to sønner. En dag sa han til den ene: ’I dag kan du gå ut og arbeide i vingården.’ 29’Det vil jeg ikke’, svarte sønnen. Etter en stund forandret han mening og gikk likevel. 30Litt etter sa faren til den andre: ’Gå ut, du også’, og han svarte: ’Ja, visst, far, det skal jeg gjøre.’ Men han gikk aldri. 31Hvilken av disse to var lydige mot faren sin?”

De svarte: ”Den første naturligvis.”

Da forklarte Jesus hva han mente med det han sa: ”Jeg forsikrer dere at tollere21:31 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle. og prostituerte skal få tilhøre Guds eget folk,21:31 På gresk: komme til Guds rike. men ikke dere. 32Døperen Johannes kom og viste dere hvordan dere skal leve etter Guds vilje, men dere trodde ikke på ham. Tollerne og de prostituerte derimot gjorde som han sa. Men til tross for at dere så dette, angret dere ikke og begynte å tro på budskapet hans.”

Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården sin

33”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus. ”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.

34Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans. 35Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.

36Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem. 37Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: ’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’

38Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ 39De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”

40”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.

41Øversteprestene og lederne i folket svarte: ”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”

42Da sa Jesus til dem: ”Har dere aldri lest det som står i Skriften21:42 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,

har blitt selve hjørnesteinen.

Herren har valgt den ut,

og den er perfekt i våre øyne!’21:42 Se Salmenes bok 118:22-23. Jesus forklarer på nytt at profetiene om Messias, den lovede kongen, i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente, handler om ham.

43Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.21:43 På gresk: Guds rike skal bli overtatt fra dere. 44Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.21:44 Se Daniel 2:34 og Jesaja 8:14-15.

45Da øversteprestene og fariseerne21:45 Fariseerne var et religiøst parti bant jødene. hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om. 46Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.