1And they came over unto the other side of the sea, into the country of the Gadarenes. 2And when he was come out of the ship, immediately there met him out of the tombs a man with an unclean spirit, 3Who had his dwelling among the tombs; and no man could bind him, no, not with chains: 4Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him. 5And always, night and day, he was in the mountains, and in the tombs, crying, and cutting himself with stones. 6But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped him, 7And cried with a loud voice, and said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the most high God? I adjure thee by God, that thou torment me not. 8For he said unto him, Come out of the man, thou unclean spirit. 9And he asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many. 10And he besought him much that he would not send them away out of the country. 11Now there was there nigh unto the mountains a great herd of swine feeding. 12And all the devils besought him, saying, Send us into the swine, that we may enter into them. 13And forthwith Jesus gave them leave. And the unclean spirits went out, and entered into the swine: and the herd ran violently down a steep place into the sea, (they were about two thousand;) and were choked in the sea. 14And they that fed the swine fled, and told it in the city, and in the country. And they went out to see what it was that was done. 15And they come to Jesus, and see him that was possessed with the devil, and had the legion, sitting, and clothed, and in his right mind: and they were afraid. 16And they that saw it told them how it befell to him that was possessed with the devil, and also concerning the swine. 17And they began to pray him to depart out of their coasts. 18And when he was come into the ship, he that had been possessed with the devil prayed him that he might be with him. 19Howbeit Jesus suffered him not, but saith unto him, Go home to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had compassion on thee. 20And he departed, and began to publish in Decapolis how great things Jesus had done for him: and all men did marvel. 21And when Jesus was passed over again by ship unto the other side, much people gathered unto him: and he was nigh unto the sea. 22And, behold, there cometh one of the rulers of the synagogue, Jairus by name; and when he saw him, he fell at his feet, 23And besought him greatly, saying, My little daughter lieth at the point of death: I pray thee, come and lay thy hands on her, that she may be healed; and she shall live. 24And Jesus went with him; and much people followed him, and thronged him. 25And a certain woman, which had an issue of blood twelve years, 26And had suffered many things of many physicians, and had spent all that she had, and was nothing bettered, but rather grew worse, 27When she had heard of Jesus, came in the press behind, and touched his garment. 28For she said, If I may touch but his clothes, I shall be whole. 29And straightway the fountain of her blood was dried up; and she felt in her body that she was healed of that plague. 30And Jesus, immediately knowing in himself that virtue had gone out of him, turned him about in the press, and said, Who touched my clothes? 31And his disciples said unto him, Thou seest the multitude thronging thee, and sayest thou, Who touched me? 32And he looked round about to see her that had done this thing. 33But the woman fearing and trembling, knowing what was done in her, came and fell down before him, and told him all the truth. 34And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace, and be whole of thy plague. 35While he yet spake, there came from the ruler of the synagogue’s house certain which said, Thy daughter is dead: why troublest thou the Master any further? 36As soon as Jesus heard the word that was spoken, he saith unto the ruler of the synagogue, Be not afraid, only believe. 37And he suffered no man to follow him, save Peter, and James, and John the brother of James. 38And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly. 39And when he was come in, he saith unto them, Why make ye this ado, and weep? the damsel is not dead, but sleepeth. 40And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying. 41And he took the damsel by the hand, and said unto her, Talitha cumi; which is, being interpreted, Damsel, I say unto thee, arise. 42And straightway the damsel arose, and walked; for she was of the age of twelve years. And they were astonished with a great astonishment. 43And he charged them straitly that no man should know it; and commanded that something should be given her to eat.
Jesus setter en mann fri fra onde ånder
1De kom over til den andre siden av sjøen, til området rundt Gerasenerlandet5:1 Andre håndskrifter: Gedara eller Gergesa. Se Matteus sin fortelling om Jesus 8:28. Området der folket ikke var jøder.. 2Da Jesus steg ut av båten, løp en mann mot ham. Han holdt til blant de døde i gravhulene og var besatt av en ond Ånd. 3Mannen var så vill at det ikke var mulig å binde ham på noen måte. 4Flere ganger hadde det blitt forsøkt å binde ham på hender og føtter. Hver gang hadde han slitt lenker og fotjern i stykker. Ingen var sterke nok til å rå med ham. 5Dag og natt holdt han til blant gravene eller virret omkring oppe i fjellene og skrek og kuttet seg selv med skarpe steiner.
6Mannen hadde allerede fått øye på Jesus da han var langt borte og kom nå stormende til og falt ned for ham. 7”Gå bort fra meg Jesus, du den høyeste Guds sønn! For Guds skyld, du må ikke pine meg!” skrek han av all kraft. 8Grunnen til utropet var at Jesus like før hadde sagt: ”Far ut av mannen, du onde Ånd.”
9Jesus spurte ham: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Jeg heter legion5:9 Legion var en romersk arméavdelning på 6 000 mann., for vi er mange.” 10Gang på gang ba de onde åndene at Jesus ikke måtte jage dem bort fra området.
11Samtidig som dette skjedde, gikk en stor flokk griser og rotet i jorda etter røtter på fjellskrenten nær sjøen. 12De onde åndene tigget og ba: ”Send oss av sted til grisene, så kan vi fare inn i dem”, 13Det lot Jesus dem få lov til. Da for de onde åndene ut av mannen og inn i grisene. Hele flokken på omkring 2 000 griser, styrtet utfor den bratte skråningen og druknet i sjøen.
14Røkterne som passet på grisene, sprang til den nærmeste byen og stedene rundt den og fortalte alt sammen. Folket gikk av sted for å finne ut hva som hadde skjedd. 15-16Da de kom fram til Jesus, fikk de se mannen som hadde hatt de onde åndene i seg sitte der, påkledd og fullt normal. Skrekkslagne hørte de på mens øyenvitnene fortalte om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri, og hva som hadde skjedd med grisene. 17Da ba folket om at Jesus måtte forlate området deres.
18Mens Jesus steg i båten, spurte mannen som hadde vært besatt, om at han kunne få å bli med. 19Men Jesus ville ikke ta ham med. ”Gå heller hjem til din familie og dine venner”, sa han, ”og fortell for alle hvilket stort mirakel Herren har gjort med deg. La dem få vite hvordan han hadde medfølelse med deg og kom deg til hjelp.”
20Da gikk mannen av sted og fortalte i hele Dekapolis5:20 ”Området for de ti byene”, eller ”Dekapolis” som det het på gresk, var et byfellesskap mellom ti byer, som alle bortsett fra en, lå øst for elven Jordan. om miraklet som Jesus hadde gjort med ham. Alle ble helt forundret da de hørte fortellingen hans.
Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente
21Da Jesus hadde dratt tilbake til andre siden av sjøen, samlet mye folk seg rundt ham. Mens han var der på stranden, 22kom lederen for synagogen5:22 Forstandere for jødene sine bygg for gudstjenester. til ham. Han het Jairus. Så fort han fikk øye på Jesus, kastet han seg fortvilt ned for føttene hans 23og sa: ”Den lille jenta mi holder på å dø. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun blir frisk igjen.” 24Straks ble Jesus med ham, og mye folk fulgte med og presset på fra alle kanter.
25I folkemassen var en kvinne som i tolv års tid hadde lidd av blødninger. 26Hun hadde store plager og var blitt behandlet av mange leger. Til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legebesøk og medisiner for å bli frisk, hadde hun ikke blitt bedre. Heller til det verre. 27Nå hadde hun hørt om alle de merkelige miraklene som Jesus gjorde. Derfor presset hun seg fram i folkemassen bak Jesus og rørte ved kappen hans. 28For hun tenkte at dersom hun bare fikk røre ved klærne hans, så ville hun bli frisk. 29Og så snart hun rørte ved ham, stanset blødningene, og hun kjente at hun var fri fra lidelsen sin.
30Jesus merket i det samme at det gikk ut en kraft fra ham. Han vendte seg rundt og spurte: ”Hvem rørte ved klærne mine?”
31Disiplene sa til ham: ”Folk trenger deg jo fra alle kanter, selvfølgelig må noen ha rørt ved deg!” 32Men Jesus så seg omkring for å få greie på hvem som hadde gjort det.
33Kvinnen ble forskrekket,5:33 I følge den jødiske loven var en kvinne med blødninger uverdig til å komme fram for Gud, og alle som rørte ved henne eller hennes klær, ble uverdige. De må etterpå gå av sted for å gjennomgå spesielle seremonier og bli renset. Se Tredje Mosebok 15:19-30. etter som hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun kom skjelvende fram og falt ned for Jesus og fortalte hvordan alt hadde gått til. 34Da sa Jesus til henne: ”Min datter, troen din har hjulpet deg. Gå i fred. Du er satt fri fra lidelsen din.”
35Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom noen med beskjed fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenten din er død. Det har ingen hensikt at du bryr Mesteren lenger.” 36Men Jesus tok ikke notis av ordene deres, men sa til Jairus: ”Ikke vær redd! Fortsett bare å tro.” 37Lenger framme lot han bare Peter, Jakob og Johannes følge med helt fram.
38Da de kom fram til Jairus sitt hjem, så Jesus at huset var fullt av mennesker som høylytt gråt og klaget. 39Han gikk inn til dem og sa: ”Hvorfor gråter dere og er så opprørte? Jenten er ikke død, hun sover bare!” 40Da begynte de å hånle mot ham, men ha jaget alle sammen ut og tok med seg faren og moren til jenta, sammen med de tre disiplene, og gikk inn i rommet der jenta lå. 41Så tok han jenta i hånden og sa til henne: ”Talita kumi!5:41 ”Talita kumi” er arameisk, et av de språkene som ble snakket i Israel på denne tiden, og sannsynligvis morsmålet for Jesus og disiplene hans. Kanskje kunne de i tillegg også hebraisk og gresk.” Ordene betyr: Lille jente, jeg sier deg: Reis deg opp! 42Jenten, som var tolv år gammel, reiste seg straks opp og begynte å gå omkring. Foreldrene gned seg i øynene av forskrekkelse. 43Jesus forbød dem å fortelle til noen om det som hadde skjedd. Etterpå ba han at de måtte gi jenta noe å spise.
