1When Jesus had spoken these words, he went forth with his disciples over the brook Cedron, where was a garden, into the which he entered, and his disciples. 2And Judas also, which betrayed him, knew the place: for Jesus ofttimes resorted thither with his disciples. 3Judas then, having received a band of men and officers from the chief priests and Pharisees, cometh thither with lanterns and torches and weapons. 4Jesus therefore, knowing all things that should come upon him, went forth, and said unto them, Whom seek ye? 5They answered him, Jesus of Nazareth. Jesus saith unto them, I am he. And Judas also, which betrayed him, stood with them. 6As soon then as he had said unto them, I am he, they went backward, and fell to the ground. 7Then asked he them again, Whom seek ye? And they said, Jesus of Nazareth. 8Jesus answered, I have told you that I am he: if therefore ye seek me, let these go their way: 9That the saying might be fulfilled, which he spake, Of them which thou gavest me have I lost none. 10Then Simon Peter having a sword drew it, and smote the high priest’s servant, and cut off his right ear. The servant’s name was Malchus. 11Then said Jesus unto Peter, Put up thy sword into the sheath: the cup which my Father hath given me, shall I not drink it? 12Then the band and the captain and officers of the Jews took Jesus, and bound him, 13And led him away to Annas first; for he was father in law to Caiaphas, which was the high priest that same year. 14Now Caiaphas was he, which gave counsel to the Jews, that it was expedient that one man should die for the people.
15¶ And Simon Peter followed Jesus, and so did another disciple: that disciple was known unto the high priest, and went in with Jesus into the palace of the high priest. 16But Peter stood at the door without. Then went out that other disciple, which was known unto the high priest, and spake unto her that kept the door, and brought in Peter. 17Then saith the damsel that kept the door unto Peter, Art not thou also one of this man’s disciples? He saith, I am not. 18And the servants and officers stood there, who had made a fire of coals; for it was cold: and they warmed themselves: and Peter stood with them, and warmed himself.
19¶ The high priest then asked Jesus of his disciples, and of his doctrine. 20Jesus answered him, I spake openly to the world; I ever taught in the synagogue, and in the temple, whither the Jews always resort; and in secret have I said nothing. 21Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said. 22And when he had thus spoken, one of the officers which stood by struck Jesus with the palm of his hand, saying, Answerest thou the high priest so? 23Jesus answered him, If I have spoken evil, bear witness of the evil: but if well, why smitest thou me? 24Now Annas had sent him bound unto Caiaphas the high priest. 25And Simon Peter stood and warmed himself. They said therefore unto him, Art not thou also one of his disciples? He denied it, and said, I am not. 26One of the servants of the high priest, being his kinsman whose ear Peter cut off, saith, Did not I see thee in the garden with him? 27Peter then denied again: and immediately the cock crew.
28¶ Then led they Jesus from Caiaphas unto the hall of judgment: and it was early; and they themselves went not into the judgment hall, lest they should be defiled; but that they might eat the passover. 29Pilate then went out unto them, and said, What accusation bring ye against this man? 30They answered and said unto him, If he were not a malefactor, we would not have delivered him up unto thee. 31Then said Pilate unto them, Take ye him, and judge him according to your law. The Jews therefore said unto him, It is not lawful for us to put any man to death: 32That the saying of Jesus might be fulfilled, which he spake, signifying what death he should die. 33Then Pilate entered into the judgment hall again, and called Jesus, and said unto him, Art thou the King of the Jews? 34Jesus answered him, Sayest thou this thing of thyself, or did others tell it thee of me? 35Pilate answered, Am I a Jew? Thine own nation and the chief priests have delivered thee unto me: what hast thou done? 36Jesus answered, My kingdom is not of this world: if my kingdom were of this world, then would my servants fight, that I should not be delivered to the Jews: but now is my kingdom not from hence. 37Pilate therefore said unto him, Art thou a king then? Jesus answered, Thou sayest that I am a king. To this end was I born, and for this cause came I into the world, that I should bear witness unto the truth. Every one that is of the truth heareth my voice. 38Pilate saith unto him, What is truth? And when he had said this, he went out again unto the Jews, and saith unto them, I find in him no fault at all. 39But ye have a custom, that I should release unto you one at the passover: will ye therefore that I release unto you the King of the Jews? 40Then cried they all again, saying, Not this man, but Barabbas. Now Barabbas was a robber.
Jesus blir forrådt og arrestert
1Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i. 2Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.
3Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne18:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.
4-5Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus: ”Det er jeg.”18:4-5 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.
Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre. 6Da Jesus sa: ”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.
7Han spurte på nytt: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” 8Da sa Jesus: ”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.” 9Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt: ”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”18:9 Se 6:39 og 17:12.
10Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos. 11Da sa Jesus til Peter: ”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”
Peter fornekter at han kjenner Jesus
12Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham. 13Først tok de ham med til Annas18:13 Annas hadde vært øversteprest før og ble fortsatt regnet som det., han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året. 14Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.
15Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit. 16Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn. 17Jenta i porten spurte da Peter: ”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte: ”Nei, det er jeg ikke.”
18Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.
19Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte. 20Jesus svarte: ”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig. 21Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”
22En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa: ”Svarer du øverstepresten på denne måten?” 23Men Jesus sa: ”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”
24Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.
25Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham: ”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa: ”Nei, det er jeg ikke.”
26Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av: ”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”
27Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.
Jesus blir forhørt av Pilatus
28Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige18:28 I følge de jødiske de skriftlærde sine regler ble en jøde uverdig for Gud om han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, var uverdig. Han må gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet18:28 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. 29Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte: ”Hva er det dere anklager denne mannen for?”
30De svarte: ”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”
31Da sa Pilatus: ”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov18:31 Pilatus viser til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok..”
Men de religiøse lederne sa: ”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.” 32Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.18:32 Se 12:32-33.
33Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte: ”Er du jødenes konge?”
34Jesus svarte: ”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”
35Pilatus sa: ”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”
36Da svarte Jesus: ”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”
37Pilatus spurte igjen: ”Så du er altså en konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”
38Da sa Pilatus: ”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa: ”Jeg finner ham ikke skyldig i noe. 39Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”
40Men de ropte tilbake: ”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.
