Mateo 5 – HLGN & LB

Ang Pulong Sang Dios

Mateo 5:1-48

Ang Pagpanudlo ni Jesus sa Bukid

1Sang makita ni Jesus ang madamo nga mga tawo, nagtaklad siya sa bukid kag nagpungko didto. Nagpalapit sa iya ang iya mga sumulunod, 2kag nagpanudlo siya sa ila. Siling niya,

3“Bulahan ang mga tawo nga nagakilala nga nagkulang sila sa Dios,

kay sakop sila sa paghari sang Dios.5:3 Dios: Amo man sa bersikulo 10, 19 kag 20. Tan-awa ang “footnote” sa 3:2.

4Bulahan ang mga nagakasubo,

kay lipayon sila sang Dios.

5Bulahan ang mga mapainubuson,5:5 mapainubuson: ukon, malulo.

kay mangin ila ang kalibutan.5:5 kalibutan: siguro ang buot silingon, ang bag-o nga kalibutan sa palaabuton. Tan-awa ang 2 Pedro 3:13 kag Pahayag 21:1.

6Bulahan ang mga tawo nga luyag gid maghimo sang kabubut-on sang Dios,

kay buligan sila sang Dios sa pagtuman sina nga handom.

7Bulahan ang mga maluluy-on,

kay kaluoyan sila sang Dios.

8Bulahan ang mga tawo nga matinlo ang ila tagipusuon,

kay makita nila ang Dios.

9Bulahan ang mga tawo nga nagapaluntad sang paghidaet,

kay pagatawgon sila nga mga anak sang Dios.

10Bulahan ang mga tawo nga ginahingabot tungod sa ila pagsunod sa kabubut-on sang Dios,

kay sakop sila sa paghari sang Dios.

11“Bulahan kamo kon tungod sa inyo pagsunod sa akon ginayaguta kamo, ginahingabot, kag ginabutang-butangan sang tanan nga kalainan. 12Amo man ini ang ila ginhimo sang una sa mga propeta. Gani magkalipay gid kamo tungod nga mabaton ninyo ang dako nga balos sa langit.”

Asin kag Suga

(Mar. 9:50; Luc. 14:34-35)

13“Kamo nga akon mga sumulunod pareho sang asin diri sa kalibutan. Pero kon maglain ang sabor sang asin, wala na sing may mahimo agod mapabalik pa ang iya sabor. Gani indi na mapuslan kundi ginapilak na lang kag ginatapakan sang mga tawo.

14“Pareho kamo sang suga nga nagahatag kasanag sa mga tawo diri sa kalibutan. Kag ini makita gid pareho sang banwa nga ginpatindog sa ibabaw sang bukid nga indi matago. 15Wala sing may nagasindi sang suga kag takluban lang dayon ini sang sulukban, kundi ginabutang ini sa tulungtungan agod masanagan ang tanan sa sulod sang balay. 16Gani amo man ang inyo himuon. Pasigaha ninyo ang inyo suga sa mga tawo, agod makita nila ang inyo maayo nga mga binuhatan kag agod dayawon nila ang inyo Amay sa langit.”

Ang Pagpanudlo Parte sa Kasuguan

17“Indi kamo maghunahuna nga nagkadto ako diri sa pagbaliwala sang Kasuguan ni Moises kag sang mga sinulatan sang mga propeta. Nagkadto ako diri sa pagtuman sini. 18Sa pagkamatuod, samtang ara pa ang langit kag ang duta, wala gid sing bisan gamay nga bahin sang Kasuguan nga mabaliwala hasta wala pa matuman ang tanan.5:18 hasta wala pa matuman ang tanan: posible ang buot silingon, hasta wala pa matuman ang tanan nga katuyuan sang Kasuguan; ukon, hasta wala pa matuman ang tanan nga magakalatabo sa palaabuton. 19Gani ang bisan sin-o nga maglapas sang bisan labing gamay nga bahin sang Kasuguan kag magtudlo sa iban nga maglapas man, siya ang labing kubos sa mga nasakop sa paghari sang Dios. Pero ang bisan sin-o nga magtuman sang Kasuguan, kag magtudlo sini sa iban nga magtuman man, kabigon siya nga dungganon sa mga nasakop sa paghari sang Dios. 20Gani ginasugiran ko kamo nga kinahanglan ang inyo pagtuman sa kabubut-on sang Dios maglabaw pa sa pagtuman sang mga manunudlo sang Kasuguan kag sang mga Pariseo, kay kon indi, indi gid kamo masakop sa paghari sang Dios.”

Ang Pagpanudlo Parte sa Kaakig

21Nagsiling pa gid si Jesus, “Nabatian ninyo nga ginsiling sang una sa aton mga katigulangan nga indi sila magpatay,5:21 Exo. 20:13; Deu. 5:17. kay ang bisan sin-o nga magpatay pagasilutan. 22Pero ako nagasiling sa inyo nga ang bisan sin-o nga nagakaakig sa iya kapareho pagasilutan. Kag ang bisan sin-o nga nagapakalain sa iya kapareho sa pagsiling ‘Wala ka sing pulos,’ dal-on siya sa korte agod silutan. Kag ang bisan sin-o nga magsiling sa iya kapareho ‘Buang,’ pagasilutan siya sa nagadabadaba nga kalayo sa impyerno. 23Gani bisan ara ka na sa halaran nga nagadala sang imo halad sa Dios kag madumduman mo nga ang imo utod may malain nga buot sa imo, 24ibilin mo anay ang imo nga inughalad malapit sa halaran kag kadtuan mo gilayon ang imo utod kag magpakighusay sa iya. Dayon magbalik ka sa halaran kag maghalad sang imo inughalad sa Dios.

25“Kon may mag-akusar sa imo, magpakighusay ka sa iya samtang nagapakadto pa lang kamo sa korte. Kay kon didto na kamo sa korte, itugyan ka sang huwis sa pulis agod prisohon. 26Sa pagkamatuod, indi ka makaguwa kon indi mo anay mabayaran ang tanan mo nga multa.”

Ang Pagpanudlo Parte sa Pagpanginbabayi

27“Nabatian ninyo nga ginsiling sang una nga indi dapat magpanginbabayi.5:27 Exo. 20:14; Deu. 5:18. 28Pero ako nagasiling sa inyo nga kon ang lalaki magtulok sa babayi nga may handom sa pagpakighilawas sa iya, pareho lang nga nagapanginbabayi na siya sa iya. 29Gani kon ang imo tuo nga mata amo ang kabangdanan nga nagapakasala ka, lukata ina kag ipilak. Kay maayo pa nga madula ang isa ka parte sang imo lawas sang sa kompleto ang imo lawas pero ipilak ka man lang sa impyerno. 30Kon ang imo tuo nga kamot amo ang kabangdanan nga nagapakasala ka, utda ina kag ipilak. Kay maayo pa nga madula ang isa ka parte sang imo lawas sang sa kompleto ang imo lawas pero ipilak ka man lang sa impyerno.”

Ang Pagpanudlo Parte sa Pagbulagay

(Mat. 19:9; Mar. 10:11-12; Luc. 16:18)

31“Ginsiling man sang una nga kon ang lalaki luyag magbulag sa iya asawa, dapat maghatag siya sa iya asawa sang kasulatan sang pagbulagay.5:31 Deu. 24:1. 32Pero ako nagasiling sa inyo nga kon bulagan sang lalaki ang iya asawa nga wala man lang naghimo sang imoral nga pagpakigrelasyon,5:32 naghimo sang imoral nga pagpakigrelasyon: posible ang buot silingon, nagpanginlalaki. siya mismo ang nagatulod sa iya asawa nga magpakasala kay magapamana ini liwat; kag ang bisan sin-o nga magpangasawa sa sadto nga babayi nga ginbulagan nagapanginbabayi.”

Ang Pagpanudlo Parte sa Pagsumpa

33“Nabatian ninyo nga ginsiling sang una sa aton mga katigulangan nga kon ang tawo may ginpromisa kag ginsumpaan pa niya sa ngalan sang Ginoo, kinahanglan iya gid ini tumanon.5:33 Lev. 19:12; Num. 30:2; Deu. 23:21. 34Pero ako nagasiling sa inyo nga kon magpromisa kamo, indi kamo magsumpa. Indi kamo magsiling nga ‘Saksi ko ang langit’ kay amo ini ang trono sang Dios, 35ukon ‘Saksi ko ang duta’ kay amo ini ang ginatungtungan sang iya tiil. Indi man kamo maggamit sang ngalan sang Jerusalem sa inyo pagsumpa tungod kay amo ini ang siyudad sang bantog nga Hari. 36Kag indi man kamo magsiling nga, ‘Bisan mapatay pa ako,’ kay bisan pa gani ang isa lang ka buhok indi mo mapaputi ukon mapaitom. 37Dapat magsiling ka lang ‘Huo’ kon huo kag ‘Indi’ kon indi; kay kon magsumpa pa kamo halin na ina kay Satanas.”

Indi Kamo Magtimalos sa Inyo Isigkatawo

(Luc. 6:29-30)

38“Nabatian ninyo nga ginsiling sang una nga ‘Ang maglukat sang mata sang iya isigkatawo, lukaton man ang iya mata; kag ang magbingaw sang ngipon sang iya isigkatawo, bingawon man.’5:38 Exo. 21:24; Lev. 24:20; Deu. 19:21. 39Pero ako nagasiling sa inyo nga indi ninyo pagbalusi sing malain ang nagahimo sing malain sa inyo. Kon tampaon ka sa tuo nga guya, itaya pa ang imo wala nga guya. 40Kon may magdemanda sa imo agod kuhaon ang imo bayo, ihatag bisan pa ang imo kunop. 41Kon may soldado nga magpilit sa imo nga magpas-an sang iya karga sang isa ka kilometro, himua nga duha. 42Hatagi ang nagapangayo sa imo, kag pahulama ang nagahulam sa imo.”

Higugmaa ang Inyo mga Kaaway

(Luc. 6:27-28, 32-36)

43“Nabatian ninyo nga ginsiling sang una nga ‘Higugmaa ninyo ang inyo kapareho5:43 Lev. 19:18. kag dumti ninyo ang inyo mga kaaway.’ 44Pero ako nagasiling sa inyo nga higugmaa ninyo ang inyo mga kaaway. Bisan pa ang mga nagahingabot sa inyo pangamuyuan ninyo. 45Kag kon himuon ninyo ini, mangin matuod kamo nga mga anak sang inyo Amay sa langit.5:45 mangin matuod kamo nga mga anak sang inyo Amay sa langit tungod nga pareho kamo sa iya nga maayo ang iya pagtratar sa tanan. Kay indi lang ang mga maayo nga mga tawo ang iya ginapasilakan sang adlaw kundi pati man ang mga malain. Kag indi lang ang mga matarong ang iya ginahatagan sang ulan kundi pati man ang mga indi matarong. 46Kon ang nagahigugma sa inyo amo lang ang inyo ginahigugma, makabaton bala kamo sang balos halin sa Dios? Indi gid! Kay bisan ang mga manugsukot sang buhis nga ginakabig ninyo nga makasasala nagahimo man sina. 47Kag kon ang inyo mga kapareho lang ang inyo ginabugno, ano gid ang inyo ginahimo nga labaw sa iban? Bisan ang mga tawo nga wala nakakilala sa Dios nagahimo man sina. 48Gani dapat wala kamo sing kasawayan sa inyo pagtratar sa inyo isigkatawo pareho sang inyo Amay sa langit.”

En Levende Bok

Matteus 5:1-48

Virkelig lykke

1En dag da Jesus så alle folkene som samlet seg, gikk han opp på et fjell sammen med disiplene. 2Der satte han seg og begynte å undervise dem. Han sa:

3”Lykkelige er de som innser at de trenger Gud, for de skal få være Guds eget folk.5:3 På gresk: Lykkelige er de som er fattige i ånden, for himmelriket tilhører dem.

4Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.

5Lykkelige er de ydmyke, for hele verden tilhører dem.

6Lykkelige er de som sulter og tørster etter å gjøre Guds vilje,5:6 På gresk: Lykkelige er de som sulter og tørster etter rettferdighet. for de skal bli mettet.

7Lykkelige er de som viser medfølelse, for de skal få medfølelse fra Gud.

8Lykkelige er de som av hele sitt hjerte leter etter Gud,5:8 På gresk: Lykkelige er de som har et rent hjerte. for de skal få se ham.

9Lykkelige er de som aktivt strever etter fred, for de skal bli kalt Guds barn.

10Lykkelige er de som blir forfulgt fordi de gjør Guds vilje, for de skal være Guds eget folk.5:10 På gresk: for himmelriket tilhører dem.

11Ja, dere er lykkelige når de håner og forfølger dere og lyver om dere fordi dere er disiplene mine. 12Juble og vær glade, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap,5:12 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. også ble forfulgt.

Salt og lys

13Dere er det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men hva nytte er det i saltet dersom det har mistet kraften sin?5:13 Om saltet blir blandet eller reagerer med andre stoffer, mister det sin evne til å konservere og hindre forråtnelse. Kan det på nytt bli salt igjen? Nei, det duger ikke til noe annet enn å bli kastet ut og trampet ned av menneskene. 14Dere er det lyset som lyser opp verden. Dere ligner en by som ligger høyt oppe på et fjell. En by på fjellet er synlig for alle. 15Når noen tenner en lampe, vil de ikke dekke over den. Tvert imot så setter de den på et høyt sted slik at den lyser for alle i huset. 16På samme måten skal lyset fra dere skinne for menneskene, slik at de klart og tydelig kan se det gode dere gjør og hylle Far deres i himmelen.

Om Moseloven

17Tro ikke at jeg har kommet for å oppheve det Gud har sagt i Moseloven og profetene.5:17 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. Nei, jeg har kommet for å oppfylle det og gjøre det til virkelighet. 18Jeg forsikrer dere at hvert ord i loven skal gjelde så lenge himmelen og jorden består og fram til alt det Gud har forutsagt, har skjedd. 19Den som bryter det minste lille budet i loven, og lærer andre å gjøre det samme, han skal være minst blant de som får være Guds eget folk. Men den som holder loven og lærer andre å gjøre det samme, han skal være stor blant Guds eget folk.5:19 På gresk: ”den minste i himmelriket” og ”stor i himmelriket”. I v.20 ”ikke komme inn i himmelriket”.

20Men jeg advarer dere, om dere ikke lykkes i å følge Guds vilje bedre en det de skriftlærde5:20 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. og fariseerne5:20 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. gjør, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.5:20 På gresk: ”ikke komme inn i himmelriket”.

Om fiendeskap

21Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke drepe,5:21 Se Andre Mosebok 20:13 og Femte Mosebok 5:17. og den som dreper noen, skal bli dømt.’ 22Men jeg sier: Det rekker med at du blir sint på noen, da skal du bli dømt. Kaller du en person for idiot, skal du bli stilt for domstolen, og forbanner du noen, venter ilden i helvete på deg. 23Derfor, om du står for alteret i templet for å bære fram et offer til Gud og plutselig kommer til å tenke på at noen har noe imot deg, 24skal du legge ned offeret ditt foran alteret og gå for å gjøre opp med denne personen. Kom etterpå og bær fram offeret ditt til Gud. 25Dersom noen anklager deg for noe, vær da rask til å inngå forlik med motparten din allerede før dere har nådd fram til domstolen. Ellers overgir han deg kanskje til dommeren, som så igjen lar vakten ta hånd om deg og setter deg i fengsel. 26Og jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt til siste øre.

Om utroskap

27Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke være utro i ekteskapet.’5:27 Se Andre Mosebok 20:14. 28Men jeg sier: Den som ser på en kvinne med begjær i blikket har allerede vært utro med henne i sitt hjerte. 29Om ditt høyre øye får deg til å synde, riv det da ut og kast det fra deg. Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg blir kastet i helvete. 30Om hånden din får deg til å synde, hugg den da av og kast den bort, ja, selv om det skulle ramme din høyre hånd! Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg kommer i helvete.5:30 Vi skal gjøre alt vi kan for å holde oss borte fra synden. Jesus bruker et dramatisk bildespråk.

Om skilsmisse

31Det står i Moseloven: ’Om noen vil skille seg fra kona si, da kan han gjøre det ved å gi henne en attest som bevis på skilsmissen.’5:31 Se Femte Mosebok 24:1. 32Jeg sier: Den som skiller seg fra kona si, uten at hun har vært utro, han blir årsak til at hun virkelig kan være utro. Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, gjør at hun er utro.5:32 Etter som den første mannen ikke hadde rett til å skille seg fra henne, var hun i Guds øyne fortsatt gift med ham.

Om løfter

33Dere har også hørt at det står i Moseloven: ’Du skal ikke bryte en ed som du har sverget, men du skal holde alt som du har lovet innfor Gud.’5:33 Se Fjerde Mosebok 30:3 34Men jeg sier: Du skal slett ikke sverge noen eder! Om du sier: ’Jeg sverger ved himmelen,’ har du sverget for Gud, for himmelen er Guds trone. 35Om du sier: ’Jeg sverger ved jorden’, har du sverget for Gud, for jorden er skammelen under føttene hans. Og om du sier: ’Jeg sverger ved Jerusalem’, har du sverget for Gud, for Jerusalem er Guds by.5:35 Se Jesaja 66:1 og Salmenes bok 48:3. 36Si heller ikke: ’Det setter jeg hodet i pant på!’ for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå verken hvitt eller svart. 37Si bare: ’Ja, det vil jeg’ eller ’Nei, det vil jeg ikke’. Det rekker. Tanken om å legge mer autoritet i dine ord ved å sverge kommer fra den onde.

Om hevn

38Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’5:38 På gresk: Öga for øye og tann for tann. Se Andre Mosebok 21:23-25. 39Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham. 40Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også. 41Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to. 42Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

Om å elske fiendene sine

43Dere har hørt at det står i Moseloven: ’Du skal elske dine medmennesker5:43 Se Tredje Mosebok 19:18. og hate dine fiender.’5:43 Se Femte Mosebok 23:6. 44Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere! 45Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.

46Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne5:46 Tollerne var jøder som arbeidet med å ta inn skatt for romerne, og de var foraktet av alle. også. 47Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud. 48Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.5:48 På gresk: Vær fullkomne, slik som deres Far i himmelen er fullkommen. Men det norske ordet ”fullkommen” har ikke samme betydning som det greske, eller det opprinnelige hebraisk ordet, som betyr ”å ha nådd målet, være modent”. Her handler det altså om å nå fram til samme godhet som Gud.