1「各位父老兄弟，請聽我解釋！」 2在場的人聽見保羅講的是希伯來話，更加安靜了。保羅說： 3「我是猶太人，生於基利迦的大數，在耶路撒冷長大，曾在迦瑪列門下嚴格地按著我們祖先的律法接受教育，像你們今日一樣熱心事奉上帝。 4我曾經把信奉這道的男女信徒抓進監獄，迫害他們，置他們於死地。 5大祭司和眾長老都可以為我作證。我還拿著他們寫給大馬士革的猶太人的信去拘捕那裡的信徒，押回耶路撒冷受刑。
6「當我快到大馬士革的時候，大約中午時分，突然從天上有一道強光四面照著我。 7我就仆倒在地，聽見有聲音對我說，『掃羅！掃羅！你為什麼迫害我？』 8我回答說，『主啊，你是誰？』他說，『我就是你迫害的拿撒勒人耶穌！』 9我的同伴雖然也看見那道強光，卻聽不懂那位說話者的聲音。 10接著我又問，『主啊！我該怎麼辦？』主說，『起來，到大馬士革去，那裡會有人將指派給你的事告訴你。』
11「那道耀眼的光照得我雙眼失明，於是同行的人拉著我的手，帶我進了大馬士革。 12那裡有一個嚴守律法的虔誠人名叫亞拿尼亞，深受當地所有猶太人的尊敬。 13他來探望我，站在我身邊說，『掃羅弟兄，重見光明吧！』就在那一刻，我抬頭看見了他。 14他又說，『我們祖先的上帝揀選了你，要你明白祂的旨意，又讓你親自看見那位公義者、聽到祂的聲音。 15因為你將作祂的見證人，把所見所聞告訴萬民。 16現在你還等什麼呢？起來求告祂的名，接受洗禮，洗淨你的罪。』
17「後來，我回到耶路撒冷，在聖殿裡禱告的時候，進入異象， 18看見主對我說，『趕快離開耶路撒冷，因為這裡的人不會接受你為我做的見證。』 19我說，『主啊！他們都知道我從前搜遍各會堂，逮捕、毒打信你的人。 20當你的見證人司提凡為你流血殉道時，我自己也站在旁邊贊同殺他的人，還替他們保管衣服。』 21主卻對我說，『去吧！我要差遣你到遙遠的外族人那裡。』」
因羅馬公民身分而免刑
22眾人一聽到這裡，就高喊：「從世上除掉這樣的人！他不配活著！」 23百姓咆哮著脫掉外衣，揚起塵土。 24千夫長下令把保羅押回營房，預備鞭打拷問他，要查出眾人向他咆哮的緣由。 25他們把保羅綁起來正要鞭打，保羅問旁邊的百夫長：「未經定罪就拷打羅馬公民合法嗎？」
26百夫長一聽，立刻去稟告千夫長說：「你看該怎麼辦？這人是羅馬公民。」
27千夫長就來問保羅：「告訴我，你是羅馬公民嗎？」
保羅說：「是的。」
28千夫長說：「我花了很多錢才當上羅馬公民！」
保羅說：「我生來就是。」
29那些準備拷問保羅的士兵立刻退下了。千夫長也害怕起來，因為發現保羅是羅馬公民，他卻下令捆綁了保羅。
保羅在公會申辯
30第二天，千夫長想知道保羅被猶太人指控的真相，就為保羅鬆了綁，並召聚了祭司長和全公會的人，然後將保羅帶來，讓他站在眾人面前。
1Han sa: ”Kjære søsken og dere som er ledere for folket, hør etter på det jeg har å si til mitt forsvar.” 2Da de hørte at Paulus talte på deres eget språk, ble de enda mer stille. 3Han fortsatte: ”Jeg er jøde, født i byen Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i Jerusalem. Jeg hadde Gamaliel som lærer og ble undervist om mye rett og riktig i Moseloven22:3 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. og alle våre tradisjoner. Min ekstreme fanatisme i livet var å kjempe for Gud, slik som også dere forsøker å gjøre. 4Jeg forfulgte og ville drepe alle som fulgte Jesu vei22:4 Troen på Jesus ble kalt ofte ”veien”, eller ”den sanne veien”.. Jeg lot både menn og kvinner bli bundet og satt i fengsel. 5Dette kan øverstepresten og alle medlemmene i Det jødiske rådet22:5 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer, og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. bevitne. Det var også de som ga meg brev adressert til synagogene22:5 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking. i Damaskus, for at jeg skulle fengsle menneskene der og føre dem til Jerusalem, hvor de kunne bli straffet.
6Da jeg var på veien til Damaskus, ved middagstiden, og nærmet meg byen, ble jeg plutselig innhyllet av et sterkt lys fra himmelen. 7Jeg falt til jorden og hørte en stemme som sa: ’Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg spurte da: ’Hvem er du, herre?’ og han svarte: ’Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’ 9De som var med meg, så lyset, men forsto ikke stemmen som snakket til meg. 10Jeg spurte da: ’Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Herren svarte: ’Reis deg opp og gå til Damaskus. Der vil du få vite hvilken oppgave jeg har valgt deg ut til.’ 11Det sterke lyset hadde gjort meg blind, og derfor måtte jeg bli ledet inn til Damaskus av mine ledsagere.
12I Damaskus bodde det en mann som het Ananias. Han var en hengiven jøde og nøye med å følge Moseloven. Derfor var han også godt ansett blant alle jøder i Damaskus. 13Denne mannen kom til meg, stilte seg ved siden meg og sa: ’Saulus, min bror, du skal få ditt syn tilbake!’ Og i samme øyeblikk kunne jeg se.
14Så sa han til meg: ’Våre forfedres Gud har valgt deg ut til å kjenne hans vilje og til å se den Rettferdige22:14 Ananias snakker om Jesus. og høre stemmen hans. 15Nå skal du vitne for alle mennesker og fortelle det du har sett og hørt. 16Tvil ikke, men tilbe Jesus og la deg straks døpe slik at du blir vasket ren fra syndene dine.’
17Senere, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og en dag sto og ba i templet, fikk jeg se et syn. 18Jeg så Herren Jesus som sa til meg: ’Skynd deg, forlat straks Jerusalem, for folket her kommer ikke til å tro på det du forteller om meg.’
19’Men, Herre’, innvendte jeg, ’de kjenner meg jo. De vet at jeg i hver eneste synagoge22:19 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. I samme bygg kunne det også finnes en lokal domstol, som hadde rett til å dømme i enklere tilfeller og dele ut straff ved pisking. har fengslet og pisket dem som trodde på deg. 20Da Stefanus ble drept, han som fortalte om deg til alle, sto jeg ved siden av og mente at de handlet rett. Jeg voktet til og med klærne til dem som steinet ham!’
21Herren Jesus sa til meg: ’Dra bort fra Jerusalem, for jeg vil sende deg langt av sted til andre folk!’ ”
Paulus avslører at han er romersk borger
22Fram til dette punktet i Paulus sin tale hadde folket lyttet rolig, men nå begynte de å rope: ”Drep ham! Pass på at han forsvinner fra jordens overflate! Han har ingen rett til å leve!” 23Folkets rop ble villere og villere. De slet av seg kappene sine og kastet jord opp i luften. 24Kommandanten tok derfor Paulus inn i festningsborgen og ga befaling om at de skulle piske ham til han tilsto sine forbrytelser, slik at de fikk greie på hvorfor folkemassen var så rasende.
25Da de surret Paulus fast for å piske ham, sa han til en offiser som sto der: ”Er det tillatt å piske en romersk borger som ikke er dømt for noe?” 26Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: ”Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!” 27Da gikk kommandanten til Paulus og spurte: ”Er det sant at du er romersk borger?”
”Ja”, svarte Paulus, ”det er jeg.”
28”Det er jeg også”, mumlet kommandanten, ”og det kostet meg veldig mange penger!”
”Jeg ble det i fødselen”, svarte Paulus.
29Soldatene som skulle ha pisket og forhørt ham, trakk seg raskt tilbake da de hørte at Paulus var romersk borger. Kommandanten selv ble forskrekket, etter som det var han som hadde gitt befaling om at Paulus skulle bli bundet og pisket.
30Neste dag satte kommandanten Paulus fri fra fengslet og ga befaling om at øversteprestene og Det jødiske rådet22:30 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. skulle samle seg. Han førte Paulus ned fra festningsborgen og stilte han for Det jødiske rådet for å få greie på hva bråket handlet om.
