保罗前往耶路撒冷
1我们和众人道别之后，乘船直接驶往哥士，第二天到达罗底，从那里前往帕大喇， 2在帕大喇遇到一艘开往腓尼基的船，就上了船。 3塞浦路斯遥遥在望，船从该岛的南面绕过，一直驶向叙利亚。因为船要在泰尔卸货，我们就在那里上了岸， 4找到当地的门徒后，便和他们同住了七天。他们受圣灵的感动力劝保罗不要去耶路撒冷。 5时间到了，我们继续前行，众门徒和他们的妻子儿女送我们出城。大家跪在岸边祷告之后，彼此道别。 6我们上了船，众人也回家去了。
7我们从泰尔乘船抵达多利买，上岸探访那里的弟兄姊妹，和他们住了一天。 8第二天我们离开那里，来到凯撒利亚，住在传道人腓利家里。他是当初选出的七位执事之一。 9腓利有四个未出嫁的女儿，都能说预言。 10过了几天，一个名叫亚迦布的先知从犹太下来。 11他到了我们这里，拿保罗的腰带绑住自己的手脚，说：“圣灵说，‘耶路撒冷的犹太人也要这样捆绑这腰带的主人，把他交给外族人。’”
12听到这话，我们和当地的信徒都苦劝保罗不要去耶路撒冷。 13但保罗说：“你们为什么这样哭泣，令我心碎呢？我为主耶稣的名甘愿受捆绑，甚至死在耶路撒冷。”
14我们知道再劝也无济于事，只好对他说：“愿主的旨意成就。”
15过了几天，我们收拾行装启程上耶路撒冷。 16有几个凯撒利亚的门徒和我们一起去，并带我们到一个信主已久的塞浦路斯人拿孙家里住宿。
保罗会见雅各和众长老
17我们抵达耶路撒冷后，受到弟兄姊妹的热烈欢迎。 18第二天，保罗和我们去见雅各，众长老都在那里。 19保罗向大家问安之后，便一一述说上帝如何借着他传福音给外族人。 20大家听了，都同声赞美上帝，又对保罗说：“弟兄，你知道数以万计的犹太人信了主，他们都严守律法。 21他们听见有人说你教导住在外族人中的犹太人背弃摩西的律法，不替孩子行割礼，也不遵守犹太人的规矩。 22他们一定会听到你来这里的消息，这该怎么办？ 23请你听我们的建议，这里有四位向上帝许过愿的弟兄， 24你和他们一起去行洁净礼，并由你替他们付费，让他们可以剃头，好叫众人知道你严守律法，循规蹈矩，关于你的传闻都是假的。 25至于那些外族信徒，我们已经写信吩咐他们，不可吃祭过偶像的食物，不可吃血和勒死的牲畜，不可淫乱。”
保罗被捕
26于是，保罗和四位弟兄第二天行了洁净礼，然后上圣殿报告他们洁净期满的日子，好在期满后让祭司为他们每个人献祭物。 27当七日的洁净期将满的时候，有些从亚细亚来的犹太人发现保罗在圣殿里，就煽动众人去抓他。 28他们高喊：“以色列人快来帮忙！就是这人到处教唆人反对我们的民族、律法和圣殿。他还带希腊人进圣殿，玷污这圣地。” 29这是因为他们在城里见过一个名叫特罗非摩的以弗所人和保罗在一起，以为保罗一定把他带进圣殿了。
30消息一传开，全城轰动。众人冲进圣殿把保罗拉出来，随即关上殿门。 31正当他们要杀保罗的时候，有人把耶路撒冷发生骚乱的消息报告给罗马军营的千夫长， 32千夫长马上带着军兵和几个百夫长赶来了。众人一见千夫长和军队，便停止殴打保罗。 33千夫长上前拿住保罗，命人用两条铁链把他锁起来，问他是什么人、做了什么事。 34人群中有人这样喊，有人那样喊，情形混乱不堪，千夫长无法辨明真相，便命人将保罗带回军营。 35保罗刚走上台阶，众人便凶猛地拥挤过来，士兵们只好把他举起来抬着走。 36众人挤在后面喊着说：“杀掉他！”
保罗的申辩
37士兵们抬着保罗来到军营门口，保罗问千夫长：“我可以和你讲几句话吗？”千夫长说：“你也懂希腊话吗？ 38不久前煽动叛乱、带着四千暴徒逃到旷野去的那个埃及人是你吗？” 39保罗说：“我是犹太人，来自基利迦的大数，并非无名小城的人。请准许我向百姓讲几句话。” 40千夫长答应了，保罗就站在台阶上向众人挥手示意，他们都安静下来，保罗用希伯来话对他们说：
Paulus fortsetter reisen mot Jerusalem
1Etter at vi skilte lag med lederne for menigheten i Efesos, seilte vi rett ned til øya Kos. Neste dag nådde vi øya Rhodos og fortsatte derfra til byen Patara. 2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia i provinsen Syria, og vi gikk ombord og seilte av sted. 3Etter en tid fikk vi Kypros i sikte og passerte sør for øya med kurs mot Syria. Vi kom til byen Tyrus, for der skulle skipet losse lasten. 4Mens dette sto på, gikk vi i land og fant fram til disiplene og stanset hos dem en uke. De ble ledet av Guds Ånd til å advare Paulus mot å fortsette til Jerusalem. 5Da uken hadde gått, vendte vi på tross av advarslene tilbake til skipet. Alle de troende, også kvinner og barn, fulgte med oss ut av byen og ned til stranden. Der ba vi sammen og tok avskjed med hverandre. 6Vi gikk om bord, og de andre vendte hjem til sitt.
7Nesten uten opphold kom vi til Ptolemais. Der hilst vi også på de troende, men stanset bare en dag. 8Så fortsatte vi til Cæsarea, der vi bodde hos Filip. Han var stadig opptatt med å spre det glade budskapet om Jesus. Filip var en av de første sju medarbeiderne til disiplene. 9Han hadde fire ugifte døtre, som alle hadde fått evner av Gud til å tale profetisk.
10-11Under besøket som varte i flere dager, kom en mann fra Judea for å treffe oss. Han het Agabus. Også han hadde fått evner av Gud til å tale profetisk. Han tok beltet til Paulus og bandt sine egne føtter og hender med det og sa: ”Guds Hellige Ånd sier: ’På denne måten skal eieren av dette belte bli bundet av jødene i Jerusalem og bli utlevert til romerne.’ ” 12Vi som hørte dette, både reisekameratene og de troende på stedet, forsøkte på alle måter å overtale Paulus til ikke å fortsette til Jerusalem.
13Men han sa: ”Hvorfor gråter dere og gjør det vanskelig for meg? Jeg er beredt, ikke bare til å bli fengslet i Jerusalem, men også å dø for Herren Jesu skyld.” 14Vi forsto da at han ikke hadde noen planer om å bøye av. Vi roet oss og sa: ”La det bli som Herren vil.”
15Etter disse dagene hos Filip gjorde vi oss klare og fortsatte mot Jerusalem. 16Noen av disiplene i Cæsarea fulgte med oss et stykke og viste oss veien til Mnason sitt hus der vi fikk bo. Mnason kom fra Kypros, og var en av de første som begynte å tro på Jesus.
Paulus kommer fram til Jerusalem
17Da vi kom fram til Jerusalem, ble vi hilst hjertelig velkommen av de troende. 18Dagen etter at vi hadde kommet, tok Paulus oss med hjem til Jakob21:18 Jakob var bror til Jesus og leder for menigheten.. Der samlet også de andre lederne i menighetene seg. 19Etter at vi hadde hilst, fortalte Paulus smått og stort om arbeidet sitt og om hvordan Gud hadde brukt ham for å nå ut til andre folk.
20Da lederne i menighetene hørte dette, hyllet de Gud. Men etter en stund sa de: ”Du vet, kjære bror, at mange tusen jøder har kommet til tro her, og de er alle nøye med å følge Moseloven21:20 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 21Nå har et rykte blitt spredd i Jerusalem om at du lærer de jødene som bor blant andre folk, at de ikke behøver å følge Moseloven. Du skal også ha sagt at de ikke behøver å omskjære sine sønner eller å følge våre jødiske tradisjoner. 22Noe må derfor bli gjort, for de kommer sikkert til å få greie på at du er her.
23Vårt forslag går ut på dette: Her er det fire menn som har gitt et løfte til Gud.21:23 Løftet var sannsynligvis et nasirløfte. Se Fjerde Mosebok 6. 24Ta dem med til templet og gå sammen med dem og foreta seremonien for renselse. Betal etterpå utgiftene slik at de også kan klippe håret, slik det er påbudt i loven. Da forstår alle at ryktene om deg er falske, og at du selv følger Moseloven.
25Når det gjelder troende fra andre folk, står vi fast ved vår beslutning. Det eneste vi krever av dem er det vi skrev om i vårt brev: At de ikke skal spise mat som blir ofret til avguder, at de ikke skal spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blod i seg, og at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet.21:25 Disse reglene skulle forenkle fellesskapet mellom troende jøder og troende som ikke er jøder. Reglene gjaldt alle folk, etter som Gud hadde gitt dem allerede til Noah. Moseloven, den jødiske loven, kom mange hundra år senere. Se Første Mosebok 9:1-7.”
Paulus blir arrestert i templet
26-27Paulus syntes forslaget hørtes bra ut, og neste dag tok han mennene med seg og foretok seremonien for renselse sammen med dem. Senere gikk han til templet og meldte offentlig fra om at renselsestiden skulle være slutt om sju dager og at et offer da ville bli båret fram for hver og en av de fire mennene.
Like før de sju dagene var slutt, fikk noen jøder fra provinsen Asia21:26-27 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia. øye på Paulus i templet og hisset opp folket mot ham. De grep tak i ham og 28skrek: ”Israelitter21:28 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.! Hjelp oss! Her er den mannen som over alt i verden, og til alle i vårt folk, lærer stikk i strid med Moseloven21:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. og templet. Nå har han til og med tatt med noen som ikke er jøder, inn i templet og gjort dette hellige stedet uverdig21:28 Folk som ikke var jøder, var i følge med den jødiske tradisjonen uverdige til å komme fram for Gud og ville gjøre templet urent om de gikk inn der..” 29Mannen hadde tidligere på dagen sett Paulus nede i byen sammen med Trofimus fra Efesos, og de trodde derfor at Paulus hadde tatt ham med seg til templet.
30Det drøyde ikke lenge før hele byen var i opprør og kom løpende. De slepte Paulus ut av templet, og portene ble straks stengt bak ham. 31Folket tenkte å drepe ham, men kommandanten ved den romerske garnisonen fikk vite at hele Jerusalem var i opprør. 32Derfor rykket han raskt ut med soldatene og offiserene sine. Da folkemassen fikk se soldatene, sluttet de å mishandle Paulus. 33Kommandanten gikk straks fram og arresterte Paulus og ga befaling om at han skulle bli bundet med doble kjettinger. Han spurte folkemassen hvem Paulus var og hva han hadde gjort. 34Blant folket skrek noen det ene, mens andre sa noe helt annet. Kommandanten kunne ikke i forvirringen få klarhet i hva de mente. Han ga derfor befaling om at Paulus skulle bli tatt med til den romerske festningsborgen. 35-36Folket fulgte etter helt fram og ropte: ”Drep ham, drep ham!” Da de kom fram til trappen, ble folkemassen så voldsom at soldatene måtte løfte Paulus opp på skuldrene for å beskytte ham.
Paulus sin forsvarstale for folket
37I det Paulus skulle bli ført inn i festningsborgen, sa han til kommandanten: ”Får jeg si noen ord til deg?”
”Kan du gresk?” undret kommandanten forbauset. 38”Er ikke du den egypteren som satte i gang et opprør for noen år siden og tok med seg 4 000 bevæpnete rebeller ut i ørkenen?”
39”Nei”, svarte Paulus, ”jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en stor og viktig by. Jeg ber derfor om at du lar meg tale til folket.”
40Kommandanten ga ham da sin fullmakt, og Paulus gjorde tegn til folket fra toppen trappen at han hadde noe å si. Da alle hadde roet seg, begynte han å tale til dem på arameisk21:40 Eller: Hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk..
