Den gamle pagt og helligdom peger frem mod en ny pagt og helligdom
1Hovedsagen i det, som her er sagt, er, at vi har en fantastisk ypperstepræst, som sidder på tronen i Himlen ved den mægtige Guds højre hånd. 2Han gør tjeneste i den sande, åndelige helligdom i Himlen, som er skabt af Herren selv og ikke bygget af mennesker.
3Enhver ypperstepræst er indsat til at bringe gaver og ofre. Derfor måtte Kristus også som ypperstepræst bringe et offer. 4Han kunne ikke være blevet en almindelig ypperstepræst her på jorden, for der er allerede indsat præster efter lovbogens forskrifter, og de bringer de fastsatte gaver og ofre i templet. 5De tjener dog kun ved en jordisk helligdom, som er et billede på den sande helligdom i Himlen. Da Moses skulle bygge helligdommen i ørkenen, sagde Gud jo til ham: „Vær omhyggelig med at lave det hele i overensstemmelse med den plan, jeg viser dig her på bjerget.”8,5 2.Mos. 25,40. 6Men i stedet for en jordisk præstetjeneste har Kristus nu fået en meget vigtigere tjeneste i og med, at den nye pagt, han har indstiftet, er meget bedre end den gamle, og de løfter, som den nye pagt indeholder, er meget bedre end den gamle pagts løfter.
7Hvis den første pagt havde været god nok, havde det ikke været nødvendigt at erstatte den med en anden. 8Men Gud vidste, at den gamle pagt var utilstrækkelig, og derfor kom han med følgende udsagn gennem en af profeterne:
„Engang i fremtiden vil jeg oprette en ny pagt med Israels og Judas folk, siger Herren. 9Den nye pagt vil ikke komme til at ligne den, jeg oprettede med deres forfædre, da jeg tog dem ved hånden og førte dem ud af slaveriet i Egypten. De overholdt jo ikke pagtens betingelser, og derfor lod jeg dem sejle deres egen sø, siger Herren. 10Den ny pagt, som jeg vil oprette med Israels folk engang i fremtiden, indeholder følgende løfte: Jeg vil lægge mine love i deres sind og skrive dem på deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mit folk. 11Da skal man ikke længere sige til sine venner eller familie, at de bør kende mig som deres herre, for alle, både små og store, skal forstå, at jeg er Herren. 12Jeg vil være nådig og tilgive dem deres ondskab, og jeg vil slette deres synder fra min hukommelse.”8,8-12 Jer. 31,31-34 (LXX).
13Når Gud her taler om en ny pagt, siger han dermed, at den gamle er forældet. Og det, der er gammelt og forældet, vil snart helt forsvinde.
Isus, Marele Preot al Noului Legământ
1Partea cea mai importantă a celor spuse este că avem un astfel de Mare Preot, Care S‑a așezat la dreapta tronului Măreției, în ceruri, 2slujitor al Locului Preasfânt și al adevăratului Cort, pe care l‑a ridicat Domnul, nu omul.
3Căci fiecare mare preot este pus responsabil să aducă atât daruri, cât și jertfe. Astfel, a trebuit ca și Acesta să aibă ceva de adus. 4Așadar, dacă ar fi pe pământ, nu ar mai fi Preot, întrucât există preoți care aduc daruri potrivit cu Legea. 5Ei slujesc unei copii și unei umbre a lucrurilor cerești, așa cum a fost avertizat Moise atunci când urma să ridice Cortul. Căci El a zis: „Vezi să faci totul după modelul care ți‑a fost arătat pe munte!“5 Vezi Ex. 25:40. 6Însă acum El a obținut o slujbă6 Gr.: leitourghia, de unde provine termenul românesc liturghie. cu mult mai deosebită, de vreme ce El este și Mijlocitorul unui legământ mai bun, care a fost legiferat pe baza unor promisiuni mai bune.
7Dacă primul legământ ar fi fost fără cusur, atunci nu s‑ar mai fi căutat loc pentru al doilea. 8Dar El, găsindu‑i cusur, le zice:8 Unele mss conțin: Dar El, găsindu‑le cusur, zice:
„Iată, vin zile, zice Domnul,
când voi încheia cu Casa lui Israel
și cu Casa lui Iuda
un nou legământ,
9nu ca legământul pe care l‑am făcut cu strămoșii9 Lit.: tații. lor,
în ziua când i‑am luat de mână
ca să‑i scot din țara Egiptului.
Pentru că n‑au rămas în legământul Meu,
nici Mie nu Mi‑a păsat de ei, zice Domnul.
10Ci acesta este legământul pe care‑l voi încheia cu Casa lui Israel,
după acele zile, zice Domnul:
voi pune legile Mele în mintea lor
și le voi scrie în inimile lor.
Eu voi fi Dumnezeul lor,
iar ei vor fi poporul Meu.
11Și niciunul nu va mai învăța pe semenul
sau pe fratele său, zicând: «Cunoaște‑L pe Domnul!»,
pentru că toți Mă vor cunoaște,
de la cel mai mic până la cel mai mare,
12căci voi fi îndurător în ce privește nedreptățile lor
și nu‑Mi voi mai aminti de păcatele lor.“12 Vezi Ier. 31:31-34.
13Vorbind despre „un nou legământ“, El l‑a declarat pe primul învechit, iar ceea ce este învechit și îmbătrânit este aproape de dispariție.
