Ang Dila
1Mga kaigsoonan ko, unta ang kadaghanan kaninyo dili mohandom nga mahimong magtutudlo, kay nasayran ninyo nga mas higpit ang paghukom sa Dios kanamo ingon nga mga magtutudlo. 2Tinuod nga kitang tanan makadaghan masayop. Apan ang tawo nga dili masayop sa iyang pagpanulti, hingpit siya ug makapugong sa iyang kaugalingon. 3Ang mga kabayo rendahan nato aron mosunod kon asa nato gusto paadtoon. 4Ug tan-awa usab gani ninyo ang barko: bisan dako ug gipadagan sa kusog nga hangin, kontrolado kini sa gamay nga timon. Busa bisan asa paadtoon sa timonil ang sakayan, didto kini moadto. 5Mao man usab ang atong dila. Gamay lamang kini nga bahin sa atong lawas apan makapanghinambog ug dagkong mga butang. Hunahunaa ninyo kon unsa kalapad nga kakahoyan ang masunog sa gamay lang nga kalayo. 6Ang dila sa tawo sama usab sa kalayo. Daghang daotan nga pulong ang mahaling sa dila, ug modalahig sa atong tibuok nga pagkatawo. Ang mga daotan nga pulong sa atong dila sama sa kalayo nga gikan sa impiyerno ug mao ang nagaguba sa tibuok natong pagkinabuhi.
7Ang tanang matang sa mga mananap: ang nagalakaw, ang nagalupad, ang nagakamang ug ang nagapuyo sa tubig, mahimong anaron sa tawo. 8Apan wala gayoy tawo nga makapugong sa iyang dila. Ang dila daotan ug dili mapugngan, ug puno sa hilo nga makapatay. 9Ang atong dila gigamit nato sa pagpasalamat sa atong Ginoo ug Amahan, apan mao usab ang atong gigamit sa pagdaot sa atong isigka-tawo nga gilalang nga susama sa Dios. 10Pagpasalamat ug pagpangdaot ang nagagawas sa usa lang ka baba. Mga igsoon ko, dili kini angay mahitabo. 11Dili mahimo nga mogawas ang tubig nga tab-ang ug parat sa usa lang ka tuboran. 12Ug ang kahoy nga igos dili mahimong mamunga ug olibo, ug ang tanom nga ubas dili mahimong mamunga ug igos. Dili ka usab makakuha ug tubig nga tab-ang diha sa dagat.
Ang Kaalam nga gikan sa Langit
13Aduna ba kaninyoy maalam ug masinabuton? Ipakita niya kini pinaagi sa iyang maayo nga pagkinabuhi nga may pagpaubos. Ang tawo dili maalam kon dili siya mapainubsanon. 14Apan kon may kasina kamo ug hinakog nga tinguha, ayaw kamo pagpasigarbo nga maalam kamo, kay gipanghimakak lang ninyo ang kamatuoran. 15Kana nga matang sa kaalam wala maggikan sa Dios kondili kalibotanon lang. Iya kana ni Satanas ug dili iya sa Espiritu Santo. 16Kay kon asa gani ang kasina ug pagkahakog atua usab ang kaguliyang ug ang tanang matang sa kadaotan. 17Apan kon may kaalam kita nga gikan sa Dios, una sa tanan, putli ang atong kinabuhi, ug unya maabiabihon kita, maaghop, maminaw sa katarungan, maluloy-on kaayo, maayo ang atong binuhatan, wala kitay pinalabi ug dili tigpakaaron-ingnon. 18Ang tawo nga nagapugas ug kalinaw moani ug pagkamatarong ug maayo nga relasyon sa usag usa.
Vær nøye med det dere sier
1Kjære søsken, ikke alle av dere skal undervise i menigheten. Gud gransker ordene ekstra nøye til dem som underviser. 2Alle gjør vi feil på ulike måter, men det som er vanskeligst, er å kontrollere sin egen tunge og ordene vi sier. Den som lykkes med det, er et feilfritt menneske som også har kontroll over handlingene sine. 3La meg bruke to bilder: Ved å legge et bissel i munnen på hesten, kan vi få den å lystre og gå dit vi vil. 4Og med et lite ror kan styrmannen få et stort skip til å seile akkurat dit han vil, ja, selv om det blåser kraftig. 5På samme måten er det med tungen. Den er en liten del av kroppen vår, men den kan skryte av å få oss akkurat dit den vil.
Et annet bilde er en liten gnist som kan tenne fyr på en hel skog. 6På samme måten er det med tungen. Denne lille delen på kroppen er som en gnist fra selveste helvete. Den flammer opp av ondskapen i denne verden, og kan forvandle våre liv til et inferno av ild som ødelegger hele vår tilværelse.
7Menneskene har gjennom alle tider lyktes med å temme og dressere alle slags dyr, både slike som flyr i luften, lever på land og svømmer i vannet. 8Sin egen tunge derimot kan ikke mennesket temme. Den lever sitt eget liv, full av ondskap og dødelig gift. 9Det ene øyeblikket bruker vi den for å hylle vår Gud og Far, og i neste øyeblikk bruker vi den til å forbanne menneskene, som Gud har skapt i sitt eget bilde.3:9 Se Første Mosebok 1:26-27. 10Av samme munnen kommer både lovsang og forbannelser. Kjære søsken, dere forstår selv at dette ikke er rett! 11-12Samme kilden kan vel ikke gi både ferskvann og saltvann? Det er like umulig som at oliven skulle vokse på fikentre eller fiken på vinranker.
Tegn på sann visdom
13Om noen blant dere påstår å ha fått åndelig innsikt og visdom fra Gud, må han gå foran med et godt eksempel og vise dette i praktisk handling, uten å fremheve seg selv. 14Dersom noen er fylt av misunnelse og egoisme, avslører han at alt pratet om åndelig innsikt bare er løgn og tomt skryt. 15En slik visdom kommer ikke fra Gud. Den er jordisk, fysisk og inspirert av djevelen. 16Misunnelse og egoistiske ambisjoner leder til kriminalitet og all slags ondskap.
17Nei, den visdommen som kommer fra Gud, inspirerer oss til å gjøre det som er rett i Guds øyne. Den blir ikke årsak til konflikter, men gjør oss vennlige og hensynsfulle mot hverandre. Den hjelper oss til å vise medfølelse, slik at vi kan gjøre godt mot andre. Den lærer oss å behandle alle likt og til å være åpne og ærlige. 18Dersom vi deltar i å løse konflikter, sår vi fred blant våre medmennesker. Resultatet blir at de følger Guds vilje.
