Ang Panagtigom sa Jerusalem
1May mga tawo gikan sa Judea nga miadto sa Antioquia ug nagtudlo sa mga magtutuo nga silang mga dili Judio dili maluwas kon dili sila magpatuli sumala sa gitudlo sa Kasugoan ni Moises. 2Nagainitay ang panaglantugi nila ni Pablo ug Barnabas batok niining mga tawhana. Busa nagkauyon ang mga magtutuo nga si Pablo ug si Barnabas ug ang ubang magtutuo sa Antioquia moadto sa Jerusalem aron makigkita sa mga apostoles ug sa mga kadagkoan didto mahitungod niining butanga.
3Busa gipadala sa iglesia sila si Pablo. Sa pag-agi nila sa Fenicia ug sa Samaria, gisulti nila sa mga magtutuo didto nga may mga dili Judio usab nga mituo kang Cristo. Pagkadungog nila niini, nalipay gayod sila. 4Pag-abot nila ni Pablo sa Jerusalem gidawat sila sa iglesia, sa mga apostoles, ug sa mga kadagkoan sa iglesia. Gisaysay nila ang tanang gihimo sa Dios pinaagi kanila. 5Apan may mga magtutuo didto nga sakop sa grupo sa mga Pariseo. Mitindog sila ug miingon, “Kinahanglan nga tulion ang mga dili Judio ug sultihan sila nga motuman sa Kasugoan ni Moises.”
6Busa nagtigom ang mga apostoles ug ang mga kadagkoan sa iglesia aron sa pagsulbad niining mga butanga. 7Human sa dugayng panaglantugi mitindog si Pedro ug miingon, “Mga kaigsoonan, nahibaloan na ninyo nga gipili ako sa Dios gikan kaninyo kaniadto pa aron itudlo ko ang Maayong Balita sa mga dili Judio, aron makadungog usab sila ug motuo. 8Nahibaloan sa Dios ang kasing-kasing sa mga tawo. Ug gipakita niya nga gidawat usab niya ang mga dili Judio tungod kay gihatag usab niya ang Espiritu Santo kanila sama sa iyang gihimo kanato niadtong una. 9Sa panan-aw sa Dios, kita nga mga Judio ug sila nga mga dili Judio managsama lamang. Tungod kay gihinloan usab niya ang ilang mga kasing-kasing sa ilang mga sala kay mituo man sila. 10Nganong sulayan man ninyo ang Dios? Nganong gusto man ninyong hatagan ug palas-anon ang atong mga isigka-sumusunod ni Jesus pinaagi sa pagsunod sa mga tulumanon nga bisan gani kita ug ang atong mga katigulangan dili makatuman? 11Nagtuo kita nga naluwas kita pinaagi sa grasya ni Ginoong Jesu-Cristo, ug mao man usab ngadto sa mga dili Judio.”
12Pagkadungog nila niana nahilom silang tanan. Ug gipaminaw nila ang gisaysay ni Barnabas ug ni Pablo mahitungod sa mga kahibulongan ug mga milagro nga gihimo sa Dios ngadto sa mga dili Judio pinaagi kanila. 13Pagkahuman nilag saysay, miingon si Santiago, “Mga kaigsoonan, paminawa ninyo ako. 14Gisaysay kanato ni Simon Pedro ang unang pagtawag sa Dios sa mga dili Judio aron may mga tawo usab nga gikan kanila nga mahimong iya sa Dios. 15Kini sumala usab sa mga gisulat sa mga propeta kaniadto, tungod kay ang Kasulatan nagaingon:
16‘Human niini mobalik ako,
ug pabarogon ko pag-usab ang gingharian ni David nga napukan.
Patindogon ko kini pag-usab gikan sa iyang pagkatumpag,
17aron ang ubang mga tawo mangita kanako, lakip ang tanang mga dili Judio nga akong gitawag nga mahimong akong katawhan.
18Mao kini ang giingon sa Ginoo, ug dugay na niya kining gipahibalo.’ ”15:18 Tan-awa usab ang Amos 9:11-12.
19Mipadayon sa pag-ingon si Santiago, “Busa alang kanako dili nato lisod-lisoron ang mga dili Judio nga nagtuo sa Dios. 20Hinuon, sulatan nato sila nga dili mokaon sa mga pagkaon nga gihalad ngadto sa mga dios-dios tungod kay hugaw kini. Dili sila makighilawas gawas sa kaminyoon. Dili usab sila mokaon sa dugo ug sa karne sa mga hayop nga sa pagkamatay wala makagawas ang dugo. 21Mao kini ang mga sugo ni Moises nga kinahanglang sundon nila aron dili mahugawan ang mga Judio kanila, tungod kay sukad pa sa una gibasa na sa mga Judio matag Adlaw nga Igpapahulay diha sa ilang mga simbahan ang nahisulat sa Kasugoan nga gibilin ni Moises, ug kini gitudlo nila sa matag lungsod.”
Ang Sulat alang sa mga Dili Judio nga Mituo kang Cristo
22Unya nagkauyon ang mga apostoles ug ang mga kadagkoan sa iglesia ug ang tanang mga magtutuo didto nga mopili sila gikan sa ilang grupo ug mga lalaki aron ilang ipadala sa Antioquia uban nila ni Pablo ug Barnabas. Si Judas nga gitawag nga Barsabas ug si Silas mao ang ilang napilian. Kining mga tawhana gitahod sa mga magtutuo. 23Ang sulat nga gipadala kanila nagaingon:
“Kaming mga apostoles ug mga kadagkoan sa iglesia dinhi, nga inyong mga kaigsoonan kang Cristo, nangumusta kaninyong mga dili Judio diha sa Antioquia ug sa ubang dapit nga sakop usab sa Syria ug sa Cilicia. 24Nadungog namo nga may mga tawong gikan dinhi kanamo nga mianha kaninyo ug gilibog nila ang inyong mga hunahuna tungod sa ilang mga gitudlo diha. Wala kami magsugo kanila nga moanha diha ug manudlog sama niana. 25Busa pagkadungog namo niini nagtigom kami dinhi ug nagkauyon nga mopili ug mga tawo nga among ipadala diha aron mopasabot kaninyo sa among gikauyonan. Kauban sila ni Barnabas ug ni Pablo nga atong mga hinigugmang mga kaigsoonan kang Cristo. 26Kini sila si Barnabas ug si Pablo naghalad sa ilang kinabuhi sa pag-alagad sa atong Ginoong Jesu-Cristo. 27Si Judas ug si Silas among gipadala kaninyo aron mosulti usab mahitungod sa mga butang nga gihisgotan dinhi niining among sulat. 28Nagkauyon kami uban sa giya sa Espiritu Santo nga dili dugangan ang inyong mga tulumanon gawas niining mosunod nga kinahanglan nga tumanon ninyo. 29Dili kamo mokaon sa mga pagkaon nga gihalad ngadto sa mga dios-dios, dili kamo mokaon sa dugo ug sa karne sa mga hayop nga sa pagkamatay wala makagawas ang dugo, ug dili kamo makighilawas gawas sa kaminyoon. Maayo kon malikayan ninyo kining mga butanga. Kutob na lang dinhi.”
30Unya milakaw ang mga tawo nga ilang gipadala. Pag-abot nila didto sa Antioquia gitigom nila ang tanang magtutuo ug gihatag dayon nila ang sulat. 31Pagkabasa niini sa mga magtutuo, nadasig ug nalipay kaayo sila. 32Si Judas ug si Silas mga propeta usab, busa daghan pa ang ilang mga gitudlo sa mga magtutuo aron sa pagdasig kanila ug paglig-on sa ilang pagtuo. 33Human sa pipila ka adlawng pagpabilin nila didto, mibalik sila sa Jerusalem, sa mga nagpadala kanila. Sa wala pa sila makalakaw giampoan una sila sa mga magtutuo nga mahimong maayo ang ilang paglakaw. 34[Apan si Silas nakadesisyon nga magpabilin didto.] 35Si Pablo ug si Barnabas nagpabilin sa Antioquia sa pipila pa ka adlaw. Daghan ang ilang kauban nga nagtudlo ug nagwali sa pulong sa Ginoo.
Nagbulag si Pablo ug si Barnabas
36Unya milabay ang mga adlaw, miingon si Pablo kang Barnabas, “Balikan nato ang tanang mga lungsod nga atong nawalihan sa pulong sa Ginoo ug bisitahan nato ang mga magtutuo aron mahibaloan nato kon unsay ilang kahimtang.” 37Miuyon si Barnabas apan gusto niyang dad-on si Juan nga gitawag ug Marcos. 38Apan dili gusto ni Pablo nga paubanon si Marcos tungod kay niadtong una nga kauban nila si Marcos, gibiyaan niya sila didto sa Panfilia. 39Nagainitay ang ilang panaglalis, busa nagbulag sila. Gidala ni Barnabas si Marcos ug milawig sila padulong sa Cyprus. 40Ug si Silas mao ang gidala ni Pablo. Sa wala pa molakaw si Pablo ug si Silas nagaampo ang mga magtutuo sa Ginoo nga tabangan sila sa ilang paglakaw. 41Miadto sila si Pablo sa probinsya sa Syria ug Cilicia ug gilig-on nila ang mga magtutuo didto.
Møte i Jerusalem
1Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom noen personer fra Judea. De begynte å lære de troende at de ikke kunne bli frelst dersom de ikke fulgte den jødiske tradisjonen med omskjærelse15:1 Omskjærelse, det vil si å skjære bort forhuden på mennene, var en måte å inngå pakter på. Seremonien ble praktisert av mange folk, men jødene inngikk sine pakter med Gud selv. Med denne handlingen la de en frivillig forbannelse over seg selv, med konsekvensen: ”Om jeg bryter pakten, har Gud rett til å skjære bort meg og mine avkommere på samme måten.” Se Første Mosebok 17:9-14. slik det står i Moseloven15:1 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. 2Men Paulus og Barnabas motsa det de lærte. Det førte til mange harde diskusjoner og mye strid. Til slutt bestemte derfor de troende at de skulle la Paulus og Barnabas, og noen i tillegg, reise opp til Jerusalem for å drøfte spørsmålene med utsendingene og lederne i menigheten der. 3De utrustet dem for reisen og lot dem reise av sted. På veien stanset de i Fønikia og Samaria og fortalte de troende at også mange som ikke var jøder, hadde vendt seg til Gud. Dette gjorde de troende svært begeistret.
4Da de kom fram til Jerusalem, ble de hjertelig mottatt av menigheten, utsendingene og lederne. Paulus og Barnabas fortalte om det Gud hadde utrettet gjennom deres forkynnelse. 5Da reiste noen menn seg, de hadde vært fariseere15:5 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. før de ble disipler, og påsto at alle troende menn som ikke var jøder, måtte bli omskåret, og at de måtte kreve at alle fulgte Moseloven.
6Disiplene og lederne i menighetene holdt et eget møte om dette spørsmålet. 7Etter en lang diskusjon reiste Peter seg og sa: ”Brødre, dere vet alle at Gud for lenge siden så seg ut meg til å fortelle de glade nyhetene om Jesus for andre enn jøder, slik at de også kunne tro. 8Gud, som kjenner tankene til menneskene, har vist at han tar imot alle ved å gi dem sin Hellige Ånd på samme måte som han ga den til oss. 9Gud har ikke gjort noen forskjell mellom oss og dem, men har akseptert alle fullt og helt da de vendte om og begynte å tro. 10Hvorfor stiller dere spørsmål om det Gud har gjort? Hvorfor krever dere at disse disiplene skal lyde en lov som både vi og forfedrene våre har hatt vanskelig for å holde? 11Nei, vi tror at alle, både vi og de, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, den som ingen har gjort seg fortjent til.”
12Etter dette ble det slutt på diskusjonen, alle lyttet til Barnabas og Paulus da de fortalte om alle miraklene og tegnene som Gud hadde utrettet blant andre folk.
13Da de hadde snakket ferdig, reiste Jakob15:13 Jakob var bror til Jesus og leder for menigheten. seg og sa: ”Brødre, hør på meg. 14Peter15:14 I grunnteksten: Simon. Peter het fra begynnelsen Simon, men Jesus ga ham navnet Peter, som betyr ”fjellet”. har fortalt oss hvordan det skjedde første gangen en gruppe mennesker som ikke er jøder, takket ja til Guds innbydelse om å tilhøre ham. 15Andre folk vender om til Gud, noe som stemmer godt overens med det budskap Gud bar fram ved profetene15:15 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.. Det står for eksempel:
16’Jeg vil vende tilbake og bygge opp Davids falne hus.
Jeg vil reise opp det som ligger i ruiner.
17Da kan alle mennesker søke Herren,
ja, alle folk som jeg har innbudt for å tilhøre meg.
Det er Herren som sier dette, som gjorde alt
18kjent for lenge siden.’15:18 Se Amos 9:11-12 og Jesaja 45:21.
19Jeg mener derfor at vi ikke skal sette en masse krav til folkene som vender seg til Gud. 20Det rekker med at vi skriver og understreker at de skal la være å spise mat som er ofret til avgudene, at de skal avholde seg fra seksuell løssluppenhet og ikke spise kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg.15:20 Disse reglene skulle forenkle fellesskapet mellom troende jøder og dem som ikke er jøder. Reglene gjaldt alle folk, etter som Gud hadde gitt de allerede til Noah. Moseloven, den jødiske loven, kom mange hunde år senere. Se Første Mosebok 9:1-7. 21I Moseloven blir alt undervist gjennom alle tider, og hver uke på hviledagen15:21 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. leser de fra den i de jødiske synagogene15:21 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der..”
Brevet fra menigheten i Jerusalem
22Utsendingene og lederne besluttet, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen representanter til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas for å fortelle resultatet av drøftingene. De personene som ble valgt ut, var to av lederne i menigheten: Judas, som ble kalt Barsabbas og Silas.
23Slik lød brevet de fikk med seg:
”Fra utsendingene og lederne i menighetene i Jerusalem,
til de troende som ikke er jøder i Antiokia, Syria og Kilikia.
Vi hilser dere hjertelig!
24Vi har fått vite at noen fra vår menighet har skapt uro og forvirring blant dere med sin undervisning. Disse personene var ikke sendt ut av oss. 25Vi har derfor enstemmig besluttet å velge to offisielle representanter og sende dem til dere sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus. 26Disse to har våget livene sine for vår Herre Jesus Kristi skyld. 27Våre representanter, Judas og Silas, kommer til å fortelle mer om det vi har besluttet, i dette spørsmålet.
28-29Guds Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å kreve noe annet av dere enn at dere lar være å spise mat som er ofret til avgudene, at dere ikke spiser kjøtt fra kvalte dyr eller noe annet som fortsatt har blodet i seg, og at dere avholder dere fra seksuell løssluppenhet. Dersom dere nøye følger dette, handler dere rett.
Vi ønsker dere alt godt!”
30De fire mennene reiste straks til Antiokia. Der kalte de sammen alle de troende til et stort møte og overleverte brevet. 31Da menighetens ledere hadde lest brevet, ble alle svært glade over denne oppmuntrende beskjeden. 32Judas og Silas, som begge hadde fått evner av Gud til å holde fram budskapet fra ham, talte lenge til menigheten og oppmuntret og styrket medlemmene i troen. 33Da de hadde vært der en tid, reiste Judas og Silas tilbake til sin menighet. Menigheten i Antiokia ønsket dem fred fra Gud.15:33 En del håndskrifter har med et ekstra vers: 34 Men Silas besluttet å stanset igjen. 35Paulus og Barnabas stanset i Antiokia, der de sammen med mange andre underviste og spredde budskapet om Herren Jesus.
Paulus og Barnabas skiller lag
36Etter en tid sa Paulus til Barnabas: ”Synes ikke du også at vi burde reise tilbake til alle de stedene der vi har talt budskapet om Herren Jesus, for å se hvordan det går med de troende?” 37Barnabas var enig med ham og foreslo at de skulle ta med seg Johannes Markus. 38Men Paulus var helt uenig i dette, etter som Johannes Markus hadde reist fra dem i Pamfylia og ikke blitt med videre i arbeidet deres. 39De ble faktisk så ueinge i dette spørsmålet at de skilte lag. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros. 40Paulus derimot valgte Silas som medarbeider. Etter at de troende hadde overlatt dem til Herren Jesus og hans beskyttelse, 41reiste de gjennom Syria og Kilikia for å oppmuntre menighetene der.
