Si Pedro ug si Cornelio
1Didto sa Cesarea may tawo nga ginganlag Cornelio. Kining tawhana usa ka kapitan sa mga sundalong Romanhon sa batalyon nga gitawag ug Batalyong Italyano. 2Diosnon siya ug ang iyang tibuok pamilya. Daghan ang iyang natabang sa mga Judiong kabos, ug kanunay siyang nagaampo sa Dios. 3Usa niana ka adlaw, mga alas tres ang takna sa hapon, may nagpakita kaniya nga anghel sa Dios. Klaro kaayo ang iyang pagkakita sa anghel nga misulod sa iyang balay ug mitawag kaniya, “Cornelio!” 4Sa pagkakita niya sa anghel nahadlok siya ug miingon, “Unsa man ang imong tuyo?” Miingon ang anghel, “Gidungog sa Dios ang imong mga pag-ampo ug nalipay siya sa imong pagtabang sa mga kabos. Busa gihinumdoman ka sa Dios. 5Karon, pagsugo ug mga tawo nga moadto sa Jopa ug ipakuha si Simon nga gitawag ug Pedro. 6Atua siya magsak-anan kang Simon nga tigbulad ug panit sa mananap. Ang iyang balay anaa sa daplin sa baybayon.” 7Sa dihang mipahawa na ang anghel, gitawag ni Cornelio ang duha sa iyang mga sulugoon ug ang usa ka sundalo nga usa sa iyang mga luyo-luyo. Kini nga sundalo diosnon usab nga tawo. 8Gisultihan sila ni Cornelio sa tanang nahitabo, ug pagkahuman gisugo niya sila sa Jopa.
9Nianang pagkasunod adlaw samtang nagkaduol na sila sa lungsod sa Jopa, misaka si Pedro sa pahulayanan didto sa patag nga atop sa balay aron mag-ampo. Udto kadto. 10Gigutom si Pedro ug gusto niyang mokaon. Apan samtang giandam pa nila ang pagkaon may gipakita kaniya ang Dios. 11Nakita niya ang langit nga naabli ug may nagapaubos nga sama sa lapad nga habol nga hiniktan ang upat ka eskina. 12Ug sulod niining habol nakita niya ang tanang matang sa mga mananap—ang mga mananap nga nagalakaw, ang mga nagakamang, ug ang mga nagalupad. 13Ug may tingog siyang nadungog nga nagaingon, “Tindog, Pedro! Pag-ihaw ug kaon!” 14Mitubag si Pedro, “Dili mahimo, Ginoo, tungod kay sukad kaniadto wala gayod ako makakaon sa mga mananap nga sama niini, nga sumala sa Kasugoan hugaw ug gidili nga kaonon.” 15Miingon pag-usab ang tingog kang Pedro, “Ayaw isipa nga hugaw ang bisan unsa nga butang nga gihinloan na sa Dios.” 16Nahitabo kini sa makatulo, ug kadtong gipaubos nga sama sa habol gibira pagkalit balik ngadto sa langit.
17Samtang naghunahuna pa si Pedro kon unsa ang kahulogan sa iyang nakita, miabot usab ang mga tawo nga gisugo ni Cornelio. Kay pagkahibalo nila kon asa ang balay ni Simon, midiretso dayon sila didto; ug sa pag-abot nila sa pultahan sa koral, 18nanawag sila ug nangutana kon didto ba magsak-anan si Simon nga ginganlan usab ug Pedro. 19Samtang naglibog pa si Pedro kon unsa ang kahulogan sa iyang nakita, miingon ang Espiritu Santo kaniya, “May tulo ka tawo nga nangita kanimo. 20Kanaog ug uban kanila. Ayaw pagduhaduha sa pagkuyog kanila tungod kay ako mao ang nagsugo kanila.” 21Busa nanaog si Pedro ug miingon sa mga tawo, “Ako mao ang inyong gipangita. Unsa may inyong tuyo kanako?” 22Miingon sila, “Gisugo kami dinhi ni Kapitan Cornelio. Maayong tawo siya ug nagasimba sa Dios. Gitahod siya sa tanang mga Judio. Miingon kaniya ang anghel sa Dios nga imbitahon ka nga moadto didto sa iyang balay aron madunggan niya ang imong isulti.” 23Gipadayon sila ni Pedro ug didto sila nakatulog niadtong gabhiona.
Pagkasunod nga adlaw miuban si Pedro kanila. May pipila usab ka mga magtutuo sa Jopa nga miuban kaniya. 24Pagkaugma miabot sila sa Cesarea. Nagahulat kanila si Cornelio, ug ang iyang mga kaubanan ug mga silingan nga iyang giimbitar. 25Sa pag-abot ni Pedro, gisugat siya ni Cornelio ug miluhod sa pagsimba kaniya. 26Apan gipatindog siya ni Pedro ug giingnan, “Ayaw kana buhata, tawo lamang ako.” 27Ug nagpadayon ang ilang panagsulti samtang nanulod sila sa balay. Didto nakita ni Pedro nga daghan ang mga tawo nga nagkatigom. 28Misulti si Pedro kanila, “Nakahibalo kamo nga kaming mga Judio gidid-an sa among relihiyon nga mobisita o makig-uban sa mga dili Judio. Apan gipadayag sa Dios kanako nga dili ko angay isipon nga hugaw si bisan kinsa. 29Busa sa dihang gipasugoan ninyo ako nga moanhi dinhi, wala ako mobalibad. Karon gusto kong mahibaloan kon nganong gipatawag ninyo ako.”
30Mitubag si Cornelio, “Tulo na ka adlaw karon ang milabay sukad sa akong pag-ampo dinhi sa balay, ug ingon usab niining orasa, mga alas tres sa hapon. Samtang nagaampo ako, kalit lamang nagpakita kanako ang tawo nga sulaw ug bisti. 31Ug miingon siya kanako, ‘Cornelio, gidungog sa Dios ang imong pag-ampo ug nahinumdoman niya ang imong pagtabang sa mga kabos. 32Karon, pagsugo ug mga tawo nga moadto sa Jopa ug ipakuha si Simon nga gitawag ug Pedro. Didto siya magsak-anan sa balay ni Simon nga tigbulad ug panit sa mananap. Ang iyang balay anaa daplin sa baybayon.’ 33Busa gipatawag ko ikaw dayon, ug salamat nga miabot ka. Ania na kaming tanan sa presensya sa Dios aron maminaw kon unsa ang gisugo sa Dios kanimo nga isulti kanamo.”
Nagwali si Pedro didto sa Balay ni Cornelio
34Busa miingon si Pedro, “Karon nahibaloan ko na nga ang Dios walay pinalabi. 35Kon ang tawo may kahadlok sa Dios ug matarong ang iyang binuhatan, bisan diin pa siya nga nasod maggikan dawaton siya sa Dios. 36Nadunggan ninyo ang Maayong Balita nga gisulti sa Dios kanamong mga Israelinhon nga ang tawo makapasig-uli na ngadto kaniya pinaagi sa pagtuo kang Jesu-Cristo. Siya ang Ginoo sa tanan. 37-38Nahibaloan usab ninyo ang mga nahitabo sa tibuok probinsya sa Judea mahitungod kang Jesus nga taga-Nazaret. Dili ba nagsugod kini sa Galilea human sa pagwali ni Juan mahitungod sa pagpabautismo? Gihatagan sa Dios si Jesus sa Espiritu Santo ug gahom. Ug tungod kay ang Dios kauban niya, giayo niya ang tanang mga gipaantos sa yawa. Miadto siya sa nagkalain-lain nga dapit ug naghimo sa mga maayong butang. 39Kami gayod makapamatuod sa tanan niyang gipanghimo tungod kay nakita namo ang iyang mga gipangbuhat sa Jerusalem ug sa ubang mga lungsod sa mga Judio. Gipatay siya sa mga Judio pinaagi sa paglansang kaniya sa krus. 40Apan gibanhaw siya sa Dios sa ikatulo ka adlaw ug gipakita kanamo nga siya buhi. 41Wala siya gipakita ngadto sa tanan kondili kanamo lamang nga mga pinili sa Dios isip mga tigpamatuod mahitungod kaniya. Nakig-uban pa gani kami kaniya sa pagpangaon ug pag-inom human siya nabanhaw. 42Gisugo niya kami sa pagwali sa Maayong Balita ngadto sa katawhan ug sa pagpamatuod nga siya mao gayod ang gipili sa Dios nga mahimong maghuhukom sa mga buhi ug sa mga patay. 43Si Jesu-Cristo maoy giingon sa tanang mga propeta nga ang tanang motuo kaniya pasayloon sa ilang mga sala pinaagi sa iyang ngalan.”
Mikunsad ang Espiritu Santo ngadto sa mga Dili Judio
44Samtang nagwali pa si Pedro mikunsad ang Espiritu Santo ug gigamhan ang tanang naminaw sa mensahe. 45Ang mga magtutuo nga mga Judio nga miuban kang Pedro gikan sa Jopa natingala nga ang Dios mihatag usab sa Espiritu Santo sa mga dili Judio. 46Tungod kay nadunggan nila sila nga nanagsulti sa nagkalain-lain nga mga pinulongan ug nagadayeg sa Dios. Busa miingon si Pedro, 47“Bisan dili sila mga Judio nadawat na nila ang Espiritu Santo ingon nga kita nakadawat usab niini. Busa wala nay makapugong kanila aron mabautismohan sila pinaagi sa tubig.” 48Unya gisugo niya sila nga magpabautismo sa ngalan ni Jesu-Cristo. Human niadto gihangyo nila si Pedro nga magpabilin una uban kanila sulod sa pipila ka adlaw.
Peter og Kornelius
1I Cæsarea bodde en romersk offiser som het Kornelius, og han var kaptein for Den italiske bataljonen. 2Han, og alle i huset hans, tilba Israels Gud og var nøye med å være lydige mot ham. Kornelius ga store gaver til de fattige blant jødene og ba regelmessig til Gud.
3En ettermiddag da han ba, klokka var omkring tre, fikk han i et syn se en Guds engel komme mot ham og si: ”Kornelius”.
4Skrekkslagen stirret Kornelius på engelen og spurte: ”Hva vil du, herre?”
Engelen svarte: ”Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. 5Send nå av sted noen menn til Joppe og hent den mannen som heter Simon Peter. 6Han bor i et hus nede ved havet hos en mann som arbeider med å garve skinn og heter Simon.”
7Så snart engelen hadde forsvunnet, kalte Kornelius på to av tjenerne sine og en soldat, som også trodde på Gud. 8Han fortalte alt som hadde skjedd og sendte dem av sted til Joppe.
9Neste dag ved middagstiden nærmet mennene seg Joppe. Samtidig gikk Peter opp på takterrassen øverst på huset for å be. 10Etter en stund ble han sulten og ba om å få noe å spise, men mens maten ble gjort i stand, fikk han se et syn. 11Han så himmelen åpen, og noe som lignet en stor duk ble senket ned på jorden. Duken var festet i sine fire hjørner. 12Den inneholdt alle slags dyr, både av den typen som flyr og slike som lever på land. 13En stemme sa til ham: ”Reis deg opp, slakt og spis!”
14”Nei, aldri, Herre”, svarte Peter. ”Jeg har aldri spist noe som Gud har forbudt i Moseloven.”10:14 På gresk: Noe eller noen som er uverdige eller uverdige. I følge Moseloven, eller den jødiske loven, blir den som spiser noe som er forbudt, uverdig for Gud og må gå gjennom forskjellige seremonier for å bli renset.
15Igjen hørte han stemmen som sa: ”Dersom Gud har gjort noe tillatt, må ikke du behandle det som forbudt.”
16Det samme synet ble gjentatt tre ganger, og så ble duken trukket opp til himmelen.
17Peter var svært forvirret. Hva kunne synet bety? I samme øyeblikk kom mennene som Kornelius hadde sendt av sted. De hadde spurt seg fram til huset og sto nå utenfor porten. 18De ropte: ”Er det her Simon Peter bor?”
19Peter var fortsatt opptatt med å gruble over synet da Guds Ånd sa til ham: ”Tre menn har kommet hit for å treffe deg. 20Gå ned og ta imot dem som er kommet og bli med dem. Vær ikke urolig, for det er jeg som har sendt dem.”
21Da gikk Peter ned og møtte mennene og sa: ”Det er jeg som er Simon Peter. Er det noe spesielt dere vil meg?”
22Da fortalte de: ”Vi er sendt hit av den romerske offiseren Kornelius. Han tilber Israels Gud og tar på alvor å være lydig mot ham. Han er avholdt av alle jødene. Nå har en engel fra Gud sagt til ham at han skulle sende bud etter deg, slik at han kan få greie på det du har å si.”
23Peter bød dem da inn og lot dem bli der natten over. Neste dag tok han med seg noen troende fra Joppe og fulgte med mennene.
24Dagen etterpå kom de fram til Cæsarea, der Kornelius ventet på ham. Han hadde samlet alle slektningene sine og nærmeste venner for at de skulle få treffe Peter. 25Da Peter steg inn i huset, falt Kornelius på kne for ham og tilba ham. 26Peter dro ham opp og sa: ”Reis deg opp! Jeg er et vanlig menneske akkurat som du!” 27Så snakket de med hverandre og gikk sammen inn i det rommet der de andre var samlet.
28Peter sa til alle: ”Som dere vet, er det forbudt for meg som jøde å ha omgang med noen fra et annet folk og besøke hjemmet deres på denne måten. Men Gud har vist meg at jeg aldri skal nedvurdere et annet menneske og anse det som uverdig i Guds øyne.10:28 I følge de jødiske de skriftlærde sine regler ble en jøde uverdig for Gud om han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, var uverdig. Han må senere gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. 29Derfor fulgte jeg med uten til å protestere da dere sendte bud etter meg. Si meg nå hva det er dere vil.”
30Kornelius svarte: ”For tre dager siden, da jeg som vanlig ba her hjemme ved tretiden på ettermiddagen, sto plutselig en mann kledd i skinnende klær foran meg. 31Han sa til meg: ’Kornelius, Gud har hørt bønnene og sett gavene dine til de fattige. 32Send nå noen menn av sted til Joppe og hent hit en mann som heter Simon Peter. Han bor i et hus nede ved havet, hos en mann som heter Simon og som arbeider med å garve skinn.’ 33Derfor sendte jeg straks bud etter deg, og jeg er svært takknemlig for at du ville komme. Nå er vi alle samlet her for Herren Gud og venter med iver på å høre hva han har gitt deg i oppdrag å si!”
Peter taler i hjemmet til Kornelius
34Da svarte Peter: ”Jeg ser nå helt klart at Gud behandler alle folk likt. 35Han er villig til å ta imot hvert menneske som tilber ham og som lever i tråd med hans vilje. Det er det samme hvilket folk den enkelte tilhører. 36Dere har sikkert hørt om de glade nyhetene som har blitt meddelt Israels folk, at de kan få fred med Gud ved Jesus Kristus som er Herre for alle. 37Dere kjenner til det som skjedde etter at døperen Johannes sto fram og begynte å tale til folket, hvordan det hele startet oppe i Galilea og så spredde seg over hele Judea. 38Dere kjenner til at Gud fylte Jesus fra Nasaret med sin Hellige Ånd og ga ham kraft til den oppgaven han fikk, og at Jesus gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var fanget i djevelens makt. Alt var mulig for Jesus etter som Gud var med ham. 39Vi som ble valgt ut til å bli Jesus sine nære disipler, har selv sett alt det han gjorde, både rundt i landet og i Jerusalem. Vi kan vitne om at dette virkelig har skjedd.
Denne mannen hengte de på et kors og henrettet ham. 40På den tredje10:40 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen. dagen vakte Gud ham opp fra de døde. Gud lot ham vise seg etter oppstandelsen. 41Ikke for hele folket, men bare for oss som Gud på forhånd hadde valgt ut til å spre budskapet om Jesus. Det var sammen med oss Jesus spiste og drakk etter at han hadde stått opp fra de døde. 42Han sendte oss av sted for å fortelle folk alle steder at han er den som har fått oppdraget fra Gud til å være dommer over alle, både levende og døde. 43Alle profetene som har båret fram Guds budskap10:43 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om ham, har fortalt at hver og en som tror på ham skal få syndene sine tilgitt gjennom det han har gjort for oss.”
44Mens Peter enda talte, kom plutselig Guds Hellige Ånd og fylte alle som lyttet til budskapet hans. 45De troende jødene som hadde kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Guds Hellige Ånd hadde kommet over alle disse menneskene. De hadde trodd at Guds Ånd bare var en gave til jødene. 46Men nå rådde det ikke lenger noen tvil om saken, for de hørte alle tale fremmede språk og hylle Gud.
47Da spurte Peter: ”Er det noen her som synes det er galt at vi døper, nå når de har fått Guds Hellige Ånd på samme måte som vi?” 48Så lot han medarbeiderne sine døpe alle, etter som de hadde fått fellesskap med Jesus Kristus. Kornelius ba at Peter måtte stanse hos dem noen dager.
