Ang mga Apostoles ni Cristo
1Busa isipa ninyo kami nga mga alagad ni Cristo nga gisaligan sa Dios sa pagpasabot sa kamatuoran nga iyang gitago kaniadto. 2Ug ang tawo nga gisaligan kinahanglan magpakita nga kasaligan gayod siya.
3Walay bali kanako kon unsa ang pag-ila ninyo o ni bisan kinsa kanako. Ako gani mismo dili makaingon nga ang akong pag-alagad sa Dios maayo o dili. 4Hinuon limpyo ang akong konsensya, apan wala kana magkahulogan nga wala na akoy sala. Ang Ginoo lang gayod ang makaingon kon husto o dili ang akong gibuhat. 5Busa ayaw kamo paghukom sa dili pa moabot ang husto nga panahon. Hulata ninyo ang pag-abot sa Ginoo. Mao kana ang panahon nga ipadayag niya ang mga sekreto ug mga motibo sa kada usa. Unya makadawat ug pagdayeg gikan sa Dios ang kada usa sumala sa iyang mga gibuhat.
6Mga igsoon, gigamit ko ang akong kaugalingon ug si Apolos isip sumbanan, aron makat-onan ninyo ang gi-ingon nga “Ayaw pasobrahi ang giingon sa Kasulatan.” Busa ayaw ninyo ipasigarbo ang usa sa pag-ingon nga mas maayo siya kaysa usa. 7Nganong naghuna-huna kamo nga mas maayo gayod kamo kaysa uban? Unsa ang anaa kaninyo nga wala maggikan sa Dios? Ug kon naggikan man kana sa Dios, nganong ipasigarbo ninyo nga daw sa inyo gayod?
8Naghuna-huna kamo nga wala nay nakulang kaninyo, mga adunahan na kamo ug nagahari na sa gingharian sa Dios bisan kon kami wala pa. Maayo gayod unta kon nagahari na kamo aron makahari usab kami uban kaninyo. 9Alang kanako, kaming mga apostoles morag gibutang sa Dios sa labing ubos nga kahimtang. Sama kami sa mga hinukman nga patyon ug nahimong talan-awon sa tibuok kalibotan, sa tanang mga tawo ug sa tanang mga anghel. 10Tungod sa among pagtudlo mahitungod kang Cristo, nakaingon ang mga tawo nga mga buang kami. Apan kamo naghuna-huna nga mga maalam kamo tungod kay anaa kamo kang Cristo. Mga maluya kami, apan sa inyong hunahuna, kamo lig-on. Gidayeg pa kamo sa mga tawo, apan kami gitamay lang nila. 11Hangtod gani karon giantos namo ang kagutom ug kauhaw, ug kulang kami sa bisti. Gidagmalan kami sa mga tawo, ug wala kamiy kaugalingong balay. 12Nagtrabaho kami ug nagpasingot aron lang mabuhi. Giampo namo ang mga tawo nga nagpasipala kanamo nga kaloy-an sila sa Dios. Giantos lang namo ang mga paglutos sa mga tawo. 13Gipakaulawan kami, apan gibalosan namog kalumo. Hangtod karon, sa hunahuna sa mga tawo kami labing ubos ug morag basura lang.
14Wala ako magsulat niini sa tuyo nga pakaulawan kamo, kondili gusto ko nga matudloan kamo isip mga hinigugma ko nga mga anak. 15Kay bisan daghan ang nagatudlo kaninyo mahitungod kang Cristo, ako lang gayod ang inyong amahan sa pagtuo. Mga anak ko kamo sa pagtuo diha kang Cristo Jesus tungod kay ako ang nagdala diha kaninyo sa Maayong Balita. 16Busa gihangyo ko kamo nga sundon ninyo ang akong gibuhat. 17Mao kana ang hinungdan nga gipadala ko diha kaninyo si Timoteo nga akong hinigugma ug kasaligan nga anak sa Ginoo, aron magpahinumdom siya kaninyo sa akong mga pamaagi sa pagkinabuhi isip sumusunod ni Cristo. Kini nga mga pamaagi ako usab nga gitudlo sa mga tumutuo sa bisan asang lugar.
18Ang uban kaninyo mapahitas-on na, kay abi nila ug dili na ako moanha diha. 19Apan kon itugot sa Ginoo, moanha ako diha sa labing madali. Ug tan-awon ko gayod kon unsa ang mahimo nianang mga tawhana nga hilabihan kamapahitas-on manulti. 20Kay ang tinuod, kon ang Dios mao ang nagahari sa atong kinabuhi, masayran usab kini sa uban pinaagi sa atong mga binuhatan ug dili lang sa atong pagsulti. 21Busa unsa ang inyong pilion? Moanha ba ako diha nga masuk-anon o mahigugmaon ug may kalumo?
Det er Guds sag at bedømme sine tjeneres arbejde
1Altså skal I betragte os som medarbejdere i tjenesten for Kristus, som forvaltere, der har fået indsigt i Guds mysterier. 2En forvalter skal være trofast og pålidelig i sit arbejde. 3For mig betyder det kun lidt, om I eller andre mennesker bedømmer min trofasthed i tjenesten. Jeg tør ikke engang stole på min egen bedømmelse i den sag. 4Skønt jeg ikke er bevidst om, at jeg skulle have gjort noget forkert, så er det i sig selv ikke noget bevis på, at jeg ikke har gjort det. Det tilkommer Herren alene at bedømme mig. 5Lad derfor være med at drage forhastede slutninger og dømme folk før tiden. Dommen kommer, når Herren kommer! Han vil bringe alt det frem i lyset, der har været skjult i mørket, og han vil åbenbare alle de skjulte motiver, der har været i menneskers hjerter. Da vil Gud give hver enkelt den ros, de fortjener.
Ydmyghed udelukker selvros
6Både Apollos og jeg har valgt at følge de principper, jeg lige har omtalt, for at vi kan være et eksempel for jer, og for at I kan lære at leve efter de skriftsteder, jeg har citeret ovenfor.4,6 Mere ordret: „Så I igennem os kan lære (det ord/princip): ‚Ikke ud over de ting, der er skrevet.’ ” Ordene „der er skrevet” henviser til Skriften, og det var åbenbart et kendt udtryk, at man ikke måtte sætte sig selv over, hvad Skriften sagde. Paulus tænker specielt på de skriftsteder, han netop har citeret i 1,19 og 31; og 3,19 og 20. I må lære ikke at fremhæve én person over en anden. 7Hvem har indsigt til at bedømme dig og din indsats? Er det ikke Gud, der har givet dig nåde til at udrette det, som er lykkedes for dig? Vil du tage æren for det, som Gud i sin nåde har givet dig?
8I har jo overflod på alle måder! I er rige, som jeg ved ikke hvad! Helt uden vores hjælp er I allerede blevet fyrster! Ja, gid I var fyrster, for så kunne vi da regere sammen. 9Faktisk synes jeg, at Gud har sat os apostle bagerst i rækken som dødsdømte fanger, der i slutningen af sejrherrens triumftog vises frem for både engle og mennesker. 10Vi anses for tåber, fordi vi tjener Kristus, men I er vise og forstandige. Vi er de svage, men I er de stærke! I bliver æret og set op til, men vi bliver ringeagtet og overset. 11Vi vandrer fra sted til sted, og vi oplever sult, tørst og kulde. Vi er hjemløse og mishandlede. 12Vi slider og slæber for at opretholde livet. Når vi bliver hånet, svarer vi ved at velsigne. Når vi bliver forfulgt, finder vi os i det. 13Når man taler ondt om os, svarer vi venligt. Altid bliver vi behandlet som det skidt, man træder på, som udskud i alles øjne.
14Jeg skriver ikke det her til jer for at give jer dårlig samvittighed, men for at vejlede jer som mine elskede børn. 15Der er masser af mennesker, der gerne vil fortælle jer, hvad I skal gøre, men I har ikke mange åndelige fædre. I og med at I tog imod det glædelige budskab om Jesus, som jeg bragte jer, blev jeg jeres åndelige far. 16Derfor beder jeg jer om at lytte til mig og gøre som jeg.
17Det er også derfor, jeg har sendt Timoteus til jer med det her brev. Han er en af dem, jeg har vundet for Kristus, og som jeg holder meget af. Han er en trofast Herrens tjener, og han kan undervise jer på samme måde, som jeg gør i de forskellige menigheder.
18Da jeg ikke kunne komme til jer, blev nogle af jer vældig store i munden. 19Men jeg kommer snart, om Herren vil, og så vil jeg gerne kunne se Guds kraft i funktion hos jer frem for de mange store ord. 20Guds rige består jo ikke i ord, men i kraft. 21Hvad vil I helst? Skal jeg svinge pisken eller komme med den blide kærlighed?
