1Yenim sɛ sɛ yewu na yegyaw saa nipadua yi a yebenya nipadua foforo a Onyankopɔn ankasa ayɛ a ɛbɛtena hɔ daa wɔ ɔsoro hɔ. 2Mprempren, yesi apini pɛ sɛ wɔde ɔsoro atenae foforo no kata yɛn ho, 3efisɛ sɛ wɔde kata yɛn ho a yɛn ho renna hɔ bio. 4Na sɛ yɛwɔ saa ɔhonam yi mu a, yesi apini na adesoa bi da yɛn so; ɛnyɛ sɛ yɛmpɛ sɛ yegyaw nipadua no, na mmom yɛpɛ sɛ wɔde ɔsoro atenae foforo no kata yɛn ho sɛnea ɛbɛyɛ a nkwa bɛmene nea ewu no. 5Onyankopɔn na wasiesie yɛn ama saa nsakrae yi. Na ɔde ne Honhom no maa yɛn sɛ nea ɔwɔ ma yɛn no nyinaa akyigyinade.
6Eyi nti, daa yɛwɔ akokoduru. Yenim sɛ mmere dodow a yɛwɔ saa nipadua yi mu no, ɛma yɛne Awurade fi kwan ware. 7Efisɛ yɛn nkwa gyina gyidi so na ennyina nea yehu so. 8Yɛwɔ nkuranhyɛ nti ɛyɛ yɛn pɛ sɛ yebetu afi yɛn fi wɔ saa honam yi mu na yɛne Awurade akɔtena ne fi. 9Sɛ yɛwɔ yɛn fi ha anaa nohɔ no, yɛpɛ sɛ yɛsɔ nʼani sen biribiara. 10Efisɛ ɛsɛ sɛ yɛn nyinaa ba Kristo anim ma obu yɛn atɛn. Sɛnea obiara tenaa ase wɔ nipadua no abrabɔ mu no, sɛ ɛyɛ papa anaa bɔne no, wobegyina so abu no atɛn.
Yɛne Onyankopɔn Ayɔnkofa
11Efisɛ yenim sɛnea yesuro Awurade nti, yɛka ne ho asɛmpa kyerɛ nnipa. Onyankopɔn nim yɛn yiye na mewɔ anidaso sɛ munim me nso wɔ mo koma mu. 12Yɛrensan nka yɛn ho asɛmpa nkyerɛ mo, na mmom yɛrebɔ ho mmɔden sɛnea mode yɛn bɛhoahoa mo ho na moatumi abua wɔn a wɔde nnipa anim hoahoa wɔn ho na ɛnyɛ wɔn su no. 13Sɛ yɛabobɔ adam a ɛyɛ yɛne Onyankopɔn ntam asɛm. Nanso sɛ yɛn adwene mu da hɔ a, eye ma mo yiyedi. 14Afei a yɛahu sɛ onipa baako na owu maa nnipa nyinaa wuu bi no nti, Kristo dɔ a ɔde dɔ yɛn no na ɛhyɛ yɛn. Eyi kyerɛ sɛ nnipa nyinaa wɔ ne wu no mu kyɛfa bi. 15Owu maa yɛn nyinaa, sɛnea ɛbɛyɛ a wɔn a wɔte ase no rentena ase mma wɔn ho bio, na mmom wɔbɛtena ase ama nea yɛn nti owui a wɔma ɔsɔre fii awufo mu no.
16Enti ɛnsɛ sɛ yegyina onipa adwene so bu obiara atɛn bio. Na sɛ mpo bere bi a atwam no na yegyina nnipa adwene so na yehu Kristo a, afei de, yɛrenyɛ saa bio. 17Sɛ obi wɔ Kristo mu a, na ɔyɛ abɔde foforo, na nneɛma dedaw nyinaa atwam ama nneɛma foforo aba. 18Onyankopɔn ayɛ ne nyinaa. Ɔsomaa Kristo sɛ ɔmmɛpata ɔne yɛn ntam na ɔde ɔne afoforo ntam mpata dwumadi no ahyɛ yɛn nsa. 19Asɛm a wɔde abrɛ yɛn ne sɛ, Onyankopɔn nam Kristo so afa nnipa nyinaa adamfo. Onyankopɔn ankan wɔn bɔne antia wɔn na ɔde nʼasomdwoe asɛnka ho dwumadi no ahyɛ yɛn nsa. 20Enti yɛyɛ asomafo ma Kristo, na ɛte sɛnea Onyankopɔn nam yɛn so kasa kyerɛ mo. Yesi Kristo anan mu srɛ mo sɛ, momma wɔmfa mo mmata Onyankopɔn ho. 21Na Kristo nni bɔne, nanso yɛn nti Onyankopɔn ma ɔfaa yɛn bɔne, sɛnea ɛbɛyɛ a yɛnam ɔno Kristo so bɛyɛ atreneefo wɔ Onyankopɔn anim.
Vi skal få nye kropper
1Vi vet at når vi dør og forlater kroppen, da blir det som å forlate et gammelt fillete telt. Gud har forberedt en evig kropp for oss i himmelen, et nytt og vakkert hus, som ikke er gjort av noen menneskehånd. 2Så lenge vi er her i vår jordiske kropp, sukker og lengter vi etter å få kle på oss vår himmelske kropp. 3For når vi har kledd på oss vår himmelske kropp, da er vi ikke lenger ånder som mangler kropp. 4Mens vi lever her nede, sukker vi og har det vanskelig. Vi vil jo ikke dø og miste våre jordiske kropper. Nei, vi vil raskest mulig bli påkledd den nye kroppen, slik at vår dødelige kropp blir tatt opp i det evige livet. 5Det er det livet Gud har skapt oss for. Som en garanti for at han skal oppfylle håpet vårt, har han gitt oss sin Ånd.
6Derfor er vi fulle av håp, også om vi vet at vi så lenge vi er i vår jordiske kropp, ikke bor sammen med Herren Jesus. 7Vår tro gjør oss overbeviste om det evige livet, selv om vi ikke kan se det ennå. 8Ja, vi ser fram imot det evige livet og ville heller forlate kroppen og få bo hos Herren Jesus. 9Det viktige er at vi alltid gleder Herren, det gjelder enten vi lever eller dør. 10Vi skal alle en dag stå for hans domstol og bli belønnet eller straffet for det vi har gjort her nede på jorden.
Gud tilbyr alle vennskap
11Jeg vet altså at jeg en dag skal stå til ansvar for Herren for alt det jeg har gjort. Derfor gjør jeg alt for å få så mange som mulig til å tro på ham. Allerede nå vet Gud alt om meg, men jeg håper at også dere vil vurdere meg på en rettferdig måte.
12Er dette et nytt forsøk fra min side på å fortelle hvor dyktig jeg er? Nei, jeg vil bare få dere til å forstå at dere kan være stolte over meg. Da har dere noe å svare andre såkalte utsendinger som skryter over sine egne evner og høye status. Dette gjør de i stedet for å vise fram at de har rene motiv for det de gjør. 13Når jeg snakker som om jeg var fra sans og samling, er det et utslag av min iver etter å tjene Gud. Når jeg snakker fornuftig, er det for å hjelpe dere. 14Hva jeg enn gjør, så er det kjærligheten fra Jesus Kristus som driver meg. Jeg vet jo at Kristus døde for alle mennesker, og at alle som tror på ham, har vært død sammen med ham. 15Ja, Kristus har vært død for alle, for at de som lever i fellesskap med ham, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som har vært død og var stått opp. 16Derfor vurderte jeg ikke lenger den som tilhører Kristus på vanlig menneskelig vis. Nei, etter at jeg forsto hvem Kristus er, vurderer jeg verken dem eller andre på den måten. 17Den som lever i fellesskap med Kristus, er forandret til et nytt menneske. Det gamle livet er borte, og noe nytt har begynt.
18Dette nye livet kommer fra Gud, han som forsonet oss med seg selv og gjorde oss til sine venner gjennom det Kristus gjorde. Han ga meg oppdraget å fortelle om denne forsoningen. 19Ja, ved det som Kristus gjorde, tilga Gud menneskene deres synder og forsonet hele menneskeheten med seg selv. Dette budskapet om forsoning har han gitt meg i oppdrag å spre til andre. 20Jeg er altså en ambassadør for Kristus, og Gud appellerer til menneskene gjennom meg. Som en høytaler for Kristus roper jeg til alle: ”Aksepter Guds tilbud og bli venner med han.” 21Gud la alle sin skyld og synd på Kristus, han som aldri hadde gjort noe galt. Ved at Kristus døde for å ta straffen vår, kan vi bli skyldfri innfor Gud.
