Matouš 22 – SNC & LB

Slovo na cestu

Matouš 22:1-46

1I odpovídaje Ježíš, mluvil jim opět v podobenstvích, řka: 2Podobno jest království nebeské člověku králi, kterýž učinil svadbu synu svému. 3I poslal služebníky své, aby povolali pozvaných na svadbu; a oni nechtěli přijíti. 4Opět poslal jiné služebníky, řka: Povězte pozvaným: Aj, oběd můj připravil jsem, volové moji a krmný dobytek zbit jest, a všecko hotovo. Pojďtež na svadbu. 5Ale oni nedbavše na to, odešli, jiný do vsi své a jiný po kupectví svém. 6Jiní pak zjímavše služebníky jeho a posměch jim učinivše, zmordovali. 7A uslyšav to král, rozhněval se; a poslav vojska svá, zhubil vražedníky ty a město jejich zapálil. 8Tedy řekl služebníkům svým: Svadba zajisté hotova jest, ale ti, kteříž pozváni byli, nebyli hodni. 9Protož jděte na rozcestí, a kteréžkoli naleznete, zovtež na svadbu. 10I vyšedše služebníci ti na cesty, shromáždili všecky, kteréžkoli nalezli, zlé i dobré. A naplněna jest svadba hodovníky. 11Tedy všed král, aby pohleděl na hodovníky, uzřel tam člověka neoděného rouchem svadebním. 12I řekl jemu: Příteli, kteraks ty sem všel, nemaje roucha svadebního? A on oněměl. 13Tedy řekl král služebníkům: Svížíce ruce jeho i nohy, vezměte ho, a uvrztež jej do temností zevnitřních. Tamť bude pláč a škřipení zubů. 14Nebo mnoho jest povolaných, ale málo vyvolených. 15Tedy odšedše farizeové, radili se, jak by polapili jej v řeči. 16I poslali k němu učedlníky své s herodiány, řkouce: Mistře, víme, že pravdomluvný jsi a cestě Boží v pravdě učíš a nedbáš na žádného; nebo nepatříš na osobu lidskou. 17Protož pověz nám, co se tobě zdá: Sluší-li daň dáti císaři, čili nic? 18Znaje pak Ježíš zlost jejich, řekl: Co mne pokoušíte, pokrytci? 19Ukažte mi peníz daně. A oni podali mu peníze. 20I řekl jim: Èí jest tento obraz a svrchu napsání? 21Řekli mu: Císařův. Tedy dí jim: Dejtež, co jest císařova, císaři, a co jest Božího, Bohu. 22To uslyšavše, divili se, a opustivše jej, odešli. 23V ten den přišli k němu saduceové, kteříž praví, že není z mrtvých vstání. I otázali se ho, 24Řkouce: Mistře, Mojžíš pověděl: Umřel-li by kdo, nemaje dětí, aby bratr jeho právem švagrovství pojal ženu jeho a vzbudil símě bratru svému. 25I bylo u nás sedm bratrů. První pojav ženu, umřel, a nemaje semene, zůstavil ženu svou bratru svému. 26Takž podobně i druhý, i třetí, až do sedmého. 27Nejposléze pak po všech umřela i žena. 28Protož při vzkříšení kterého z těch sedmi bude žena? Nebo všickni ji měli. 29I odpověděv Ježíš, řekl jim: Bloudíte, neznajíce Písem ani moci Boží. 30Však při vzkříšení ani se nebudou ženiti ani vdávati, ale budou jako andělé Boží v nebi. 31O vzkříšení pak mrtvých zdaliž jste nečtli, co jest vám povědíno od Boha, kterýž takto dí: 32Já jsem Bůh Abrahamův a Bůh Izákův a Bůh Jákobův; a Bůhť není Bůh mrtvých, ale živých. 33A slyševše to zástupové, divili se učení jeho. 34Farizeové pak uslyšavše, že by k mlčení přivedl saducejské, sešli se v jedno. 35I otázal se ho jeden z nich zákoník nějaký, pokoušeje ho, a řka: 36Mistře, které jest přikázání veliké v Zákoně? 37I řekl mu Ježíš: Milovati budeš Pána Boha svého z celého srdce svého a ze vší duše své a ze vší mysli své. 38To jest přední a veliké přikázání. 39Druhé pak jest podobné tomu: Milovati budeš bližního svého jako sebe samého. 40Na těch dvou přikázáních všecken Zákon záleží i Proroci. 41A když se sešli farizeové, otázal se jich Ježíš, 42Řka: Co se vám zdá o Kristu? Èí jest syn? Řkou jemu: Davidův. 43Dí jim: Kterakž pak David v Duchu nazývá ho Pánem, řka: 44Řekl Pán Pánu mému: Seď na pravici mé, dokavadž nepodložím nepřátel tvých, aby byli za podnože noh tvých? 45Poněvadž tedy David Pánem ho nazývá, i kterakž syn jeho jest? 46A nižádný nemohl jemu odpovědíti slova, aniž se odvážil kdo více od toho dne jeho se nač tázati.

En Levende Bok

Matteus 22:1-46

Fortellingen om bryllupsfesten

1Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:22:2 På gresk: Himmelriket ligner… En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’

5Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.

7Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’

10Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.

12’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.22:12 Den som innbød til bryllup, forsynte sannsynligvis gjestene med bryllupskledning iblant, og særlig i et slikt tilfelle som her da gjestene kom rett fra gaten. Mannen hadde altså ringeaktet verten ved å nekte å ta imot de klærne han ble tilbudt.

13Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”

Om å betale skatt til keiseren?

15Fariseerne22:15 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere22:16 Herodes sine tilhengere støttet romerne. De ville få bort Jesus av politiske grunner, etter som de trodde at han ville gjøre opprør mot romerne., og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”

18Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”

21”Keiserens”, svarte de.

”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”

22Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.

Skal de døde stå opp igjen?

23Samme dagen kom noen av saddukeerne22:23 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’22:24 Se Femte Mosebok 25:5-6. 25Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27Så døde også kvinnen til slutt. 28Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”

29Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften22:29 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. eller kjenner Guds kraft. 30Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.22:32 Se Andre Mosebok 3:6. Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.22:32 Gud snakket om Abraham, Isak og Jakob som levende, til tross for at de hadde vært døde i hundrevis av år.

33Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.

Hvilket bud er det viktigste?

34Da fariseerne22:34 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne22:34 Sadukeerne var et religiøst parti blant jødene. De var mest interessert i politikk og var lojale mot romerne. De trodde verken på evig liv, engler eller ånder., samlet de seg. 35En av dem, en skriftlærd22:35 De skriftlærde, eller lovlærerne, var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven22:36 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.?”

37Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’22:37 Se Femte Mosebok 6:5. 38Dette er det første budet og også det viktigste. 39Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’22:39 Se Tredje Mosebok 19:18. 40Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.22:40 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene.

Er Messias en etterkommer av kong David?

41Mens fariseerne22:41 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”

De svarte: ”Han er etterkommer av kong David22:42 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen..”

43”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:

44’Gud sa til min Herre:

Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,

til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’22:44 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer i sammen med ham.

45Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”

46Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.