Židům 10 – SNC & LB

Slovo na cestu

Židům 10:1-39

1Zákon zajisté, maje stín budoucího dobrého, a ne sám obraz pravý těch věcí, jednostejnými, kteréž po všecka léta obětují, obětmi nikdy nemůž přistupujících dokonalých učiniti. 2Sic jinak zdaliž by již nepřestaly obětovány býti, protože by již neměli žádného svědomí z hříchu ti, jenž obětují, jsouce jednou očištěni? 3Ale při těch obětech připomínání hříchů děje se každého roku. 4Neboť možné není, aby krev býků a kozlů shladila hříchy. 5Protož vcházeje na svět, dí: Obětí a darů nechtěl jsi, ale tělo jsi mi způsobil. 6Zápalných obětí, ani obětí za hřích jsi neoblíbil. 7Tehdy řekl jsem: Aj, jduť, (jakož v knihách psáno jest o mně), abych činil, ó Bože, vůli tvou. 8Pověděv napřed: Že obětí a darů, a zápalů, i obětí za hřích, (kteréž se podle Zákona obětují), nechtěl jsi, aniž jsi jich oblíbil, 9Tehdy řekl: Aj, jduť, (jakož v knihách psáno jest o mně) abych činil, ó Bože, vůli tvou. Ruší první, aby druhé ustanovil. 10V kteréžto vůli posvěceni jsme skrze obětování těla Ježíše Krista jednou. 11A všeliký zajisté kněz přístojí, na každý den službu konaje, a jednostejné často obětuje oběti, kteréž nikdy nemohou odjíti hříchů. 12Ale tento, jednu obět obětovav za hříchy, vždycky sedí na pravici Boží, 13Již dále očekávaje, až by položeni byli nepřátelé jeho za podnož noh jeho. 14Nebo jednou obětí dokonalé učinil na věky ty, kteříž posvěceni bývají. 15Svědčíť pak nám to i sám Duch svatý. Nebo prve pověděv: 16Tatoť jest smlouva, kterouž učiním s nimi po těch dnech, praví Pán: Dám zákony své v srdce jejich, a na myslech jejich napíši je, 17Za tím řekl: A na hříchy jejich, i na nepravosti jejich nikoli nezpomenu více. 18Kdežť pak jest odpuštění jich, neníť potřebí více oběti za hřích. 19Majíce tedy, bratří, plnou svobodu k vjíti do svatyně skrze krev Ježíšovu, 20Tou cestou novou a živou, kterouž nám způsobil skrze oponu, to jest tělo své, 21A majíce kněze velikého nad domem Božím, 22Přistupmež s pravým srdcem, v plné jistotě víry, očištěná majíce srdce od svědomí zlého, 23A umyté tělo vodou čistou, držmež nepochybné vyznání naděje; (nebo věrnýť jest ten, kterýž zaslíbil.) 24A šetřme jedni druhých, k rozněcování se v lásce a dobrých skutcích, 25Neopouštějíce společného shromáždění našeho, jako někteří obyčej mají, ale napomínajíce se, a to tím více, čímž více vidíte, že se ten den přibližuje. 26Nebo jestliže bychom dobrovolně hřešili po přijetí známosti pravdy, nezůstávalo by již více oběti za hříchy, 27Ale hrozné nějaké očekáváni soudu, a ohně prudká pálivost, kterýž žráti má protivníky. 28Kdož by koli pohrdal Zákonem Mojžíšovým, bez lítosti pode dvěma neb třmi svědky umírá. 29Což se vám zdá, jak přísnějšího trestání hoden jest ten, kdož by Syna Božího pošlapával a krev smlouvy, kterouž byl posvěcen, za nehodnou drahého vážení by měl, a duchu milosti potupu učinil? 30Známeť zajisté toho, jenž řekl: Mně pomsta, já odplatím, praví Pán. A opět: Pán souditi bude lid svůj. 31Hroznéť jest upadnouti v ruce Boha živého. 32Rozpomeňtež se pak na předešlé dny, v nichžto osvíceni byvše, mnohý boj rozličných utrpení snášeli jste, 33Buďto když jste byli i pohaněními i ssouženími jako divadlo učiněni, buďto účastníci učiněni byvše těch, kteříž tak zmítáni byli. 34Nebo i vězení mého čitelni jste byli, a rozchvátání statků svých s radosti jste strpěli, vědouce, že v sobě máte lepší zboží nebeské a trvanlivé. 35Protož neodmítejtež od sebe smělé doufanlivosti vaší, kterážto velikou má odplatu. 36Než potřebíť jest vám trpělivosti, abyste vůli Boží činíce, dosáhli zaslíbení. 37Nebo ještě velmi, velmi maličko, a aj, ten, kterýž přijíti má, přijde, a nebudeť meškati. 38Spravedlivý pak z víry živ bude. Pakli by se kdo jinam obrátil, nezalibuje sobě duše má v něm. 39Ale myť nejsme poběhlci k zahynutí, ale věřící k získání duše.

En Levende Bok

Hebreerne 10:1-39

Jesus Kristus ofret seg en gang for alle

1Reglene i Moseloven10:1 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig. 2I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene. 3Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått. 4Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.

5Derfor sa Kristus da han kom til verden:

”Offer og gaver vil du ikke ha,

men en kropp har du gjort til meg,

slik at jeg kan være lydig mot deg.

6Du gleder deg ikke over syndoffer og brennoffer,

at de slakter dyr som de brenner på alteret.

7Da sa jeg: ’Se, her er jeg. Jeg har kommet for å gjøre din vilje,

Gud, slik det var skrevet om meg i skriftrullen.’ ”10:7 Se Salmenes bok 40:7-9.

8For det første sier altså Kristus at Gud ikke vil ha offer og gaver. Han gleder seg ikke over at prestene brenner dyr eller bærer fram andre offer for syndene til folket. Likevel står det i Moseloven at de skulle gjøre alt dette. 9For det andre sier Kristus at han har kommet for å gjøre Guds vilje. Gud setter altså Moseloven til siden og erstatter alle offer med Kristi offer. 10Jesus Kristus fulgte Guds vilje og ofret kroppen sin en gang for alle, for at vi skulle bli satt fri fra vår skyld og bli verdige å komme innfor Gud.

11De prestene som tjener i den første pakten, bærer dag etter dag fram offer som aldri kan ta bort noen synd. 12Jesus bar fram det ene offer for synden. Det gir oss tilgivelse i all framtid. Han satte seg på Guds høyre side for å regjere. 13Der venter han nå på at hans fiender skal bli lagt som en skammel under føttene hans.10:13 Se Salmenes bok 110:1. Den som sitter på Guds høyre side, deler hans makt og regjerer sammen med ham. 14Gjennom det ene offer har han for all framtid gjort oss fullkomne i Guds øyne, slik at vi er verdige til å komme innfor Gud.

15Guds Hellige Ånd vitner også for oss at dette er sant. Han sier først:

16”Dette er den nye pakten jeg en dag vil inngå med dem, sier Herren:

Jeg vil la dem skjønne min vilje og mine lover.

Jeg vil gjøre det slik at de er lydige mot meg av hele sitt hjerte.”

17Senere legger han til:

”Jeg vil aldri mer huske på syndene og ondskapen deres.”10:17 Se Jeremia 31:33-34.

18Når syndene nå en gang for alle er blitt tilgitt, da trengs det ikke flere offer.

Advarsel mot å gå bort fra troen på Jesus

19Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste10:19 ”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Framfor det rommet hhang et forheng, og den eneste som fikk gå inn dit var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5. der Gud finnes. 20Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.10:20 Se Matteus sin fortelling om Jesus 27:50-51, der det blir omtalt hvordan forhenget i templet i Jerusalem brast i to deler da Jesus døde.

21Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, 22da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann10:22 Det rene vannet viser til den rituelle vasken de jødiske prestene måtte gå gjennom før de skulle tjene Gud.. 23La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. 24La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. 25La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.

26Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. 27Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. 28Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven10:28 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. 29Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. 30Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”10:30 Se Femte Mosebok 32:36. 31Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.

32Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. 33Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme. 34Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.

35Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter! 36Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften10:36 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.:

37”Om en kort tid kommer han som skal komme.

Det skal ikke trekke ut for lenge.

38Den som tror,

blir skyldfri innfor meg og får leve.

Om han derimot vender seg bort fra meg,

har jeg ingen glede av ham.”10:38 Se Habakkuk 2:3-4. Teksten følger i stort sett den greske oversettelsen av Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.

39Vi tilhører ikke dem som vender seg bort fra Gud og gjennom det går fortapt. Nei, vi tilhører dem som tror på ham og blir frelst for evig.