پيدايش 13 – PCB & BPH

Persian Contemporary Bible

پيدايش 13:1-18

جدا شدن لوط از ابرام

1ابرام با زن خود سارای و لوط و هر آنچه كه داشت به جنوبِ كنعان كوچ كرد. 2ابرام بسيار ثروتمند بود. او طلا و نقره و گله‌های فراوانی داشت. 3‏-4ابرام و همراهانش به سفر خود به سوی شمال و به طرف بيت‌ئيل ادامه دادند و به جايی رسيدند كه قبلاً ابرام در آنجا خيمه زده، قربانگاهی بنا كرده بود. آن مكان در ميان بيت‌ئيل و عای قرار داشت. او در آنجا بار ديگر خداوند را عبادت نمود.

5لوط نيز گاوان و گوسفندان و غلامان زيادی داشت. 6ابرام و لوط به علت داشتن گله‌های بزرگ نمی‌توانستند با هم در يكجا ساكن شوند، زيرا برای گله‌هايشان چراگاه كافی وجود نداشت 7و بين چوپانان ابرام و لوط نزاع در می‌گرفت. (در آن زمان كنعانی‌ها و فرّزی‌ها نيز در آن سرزمين ساكن بودند.) 8پس ابرام به لوط گفت: «ما قوم و خويش هستيم، و چوپانان ما نبايد با يكديگر نزاع كنند. 9مصلحت در اين است كه از هم جدا شويم. اينک دشتی وسيع پيش روی ماست. هر سمتی را كه می‌خواهی انتخاب كن و من هم به سمت مقابل تو خواهم رفت. اگر به طرف چپ بروی، من به طرف راست می‌روم و اگر طرف راست را انتخاب كنی، من به سمت چپ می‌روم.»

10آنگاه لوط نگاهی به اطراف انداخت و تمام دره رود اردن را از نظر گذراند. همهٔ آن سرزمين تا صوغر، چون باغ عدن و مصر سرسبز بود. (هنوز خداوند شهرهای سدوم و عموره را از بين نبرده بود.) 11لوط تمام درهٔ اردن را برگزيد و به طرف شرق كوچ كرد. بدين طريق او و ابرام از يكديگر جدا شدند. 12پس ابرام در زمين كنعان ماند و لوط به طرف شهرهای درهٔ اردن رفت و در نزديكی سدوم ساكن شد. 13مردمان شهر سدوم بسيار فاسد بودند و نسبت به خداوند گناه می‌ورزيدند.

14بعد از جدا شدن لوط از ابرام، خداوند به ابرام فرمود: «با دقت به اطراف خود نگاه كن! 15تمام اين سرزمين را كه می‌بينی، تا ابد به تو و نسل تو می‌بخشم. 16نسل تو را مانند غبار زمين بی‌شمار می‌گردانم. 17برخيز و در سراسر اين سرزمين كه آن را به تو می‌بخشم، بگرد.» 18آنگاه ابرام برخاست و خيمهٔ خود را جمع كرده، به بلوطستانِ ممری كه در حبرون است كوچ نمود. در آنجا ابرام برای خداوند قربانگاهی ساخت.

Bibelen på hverdagsdansk

1. Mosebog 13:1-18

Abram og Lot går hver til sit

1Abram forlod så Egypten og rejste nordpå til Negev sammen med sin kone og Lot og al deres ejendom. 2Han var nu meget rig. Han havde meget kvæg og masser af sølv og guld. 3-4De fortsatte nordpå fra sted til sted, indtil de nåede Betel og det sted mellem Betel og Aj, hvor de tidligere havde slået lejr, og hvor Abram havde bygget et alter. Der ofrede han igen til Herren.

5Lot, som fulgte med Abram, var også en velstående mand med mange får og køer og telte. 6Der var imidlertid ikke græs nok på stedet til deres mange dyr, så de kunne ikke blive ved at bo så tæt sammen. 7Kana’anæerne og perizzitterne boede jo også i landet. Så da det kom til slagsmål mellem Abrams og Lots hyrder, 8sagde Abram til Lot: „Det her går ikke. Der må ikke være strid mellem os eller mellem vores folk. Vi er jo trods alt i familie. 9Her er land nok. Så lad os hellere gå hver til sit. Hvis du går til venstre, så går jeg til højre; eller hvis du går til højre, så går jeg til venstre.”

10Da Lot spejdede ud over landet, lagde han mærke til Jordandalens frugtbare slette, der strakte sig helt til Zoar. Det var før Sodoma og Gomorra blev ødelagt, og området var endnu frodigt som Edens have og Egyptens land. 11Lot valgte Jordandalen. Han tog afsked med Abram og gik mod øst. 12Abram blev altså i Kana’ans land, mens Lot med sin teltlejr drog østpå fra sted til sted, indtil han nåede Sodoma, hvor han slog sig ned. 13Folkene dér var berygtet for deres store ondskab. De syndede groft imod Herren.

14Efter at Lot var taget af sted, sagde Herren til Abram: „Se dig omkring til alle sider fra det sted, hvor du står. Se mod nord og mod syd, mod øst og mod vest. 15Jeg vil give dig og dine efterkommere hele dette land til evigt eje. 16Jeg vil gøre dine efterkommere så talrige som sandkornene på jorden. 17Rejs nu gennem landet på kryds og tværs og se nøje på det, for jeg vil give det til dig.” 18Så slog Abram lejr i Mamres egelund ved Hebron. Der byggede han et alter for Herren.