Romanos 15 – NVI & LB

Nueva Versión Internacional

Romanos 15:1-33

1Los fuertes en la fe debemos apoyar a los débiles, en vez de hacer lo que nos agrada. 2Cada uno debe agradar al otro en aquello que es para su bien y que lo ayudará a fortalecer su fe. 3Pues ni siquiera Cristo buscó hacer solamente lo que le agradaba. Al contrario, las Escrituras dicen: «Sobre mí han recaído los insultos de los que te critican». 4De hecho, todo lo que leemos en las Escrituras se escribió para enseñarnos. Lo que en ellas está escrito nos alienta y nos ayuda a seguir confiando en lo que hemos creído.

5Le pido a Dios que les dé ánimo y fortaleza para que continúen viviendo juntos en armonía, siguiendo el ejemplo de Cristo Jesús. 6Así ustedes, juntos y a una sola voz, darán la gloria al Dios y Padre de nuestro Señor Jesucristo.

7Por tanto, acéptense mutuamente, así como Cristo los aceptó a ustedes para gloria de Dios. 8Les digo que Cristo se hizo servidor de los judíos para demostrar que Dios es fiel y así confirmar las promesas hechas a los antepasados. 9Así también los no judíos darán la gloria a Dios por su bondad, como dicen las Escrituras:

«Por eso te alabaré en todas las naciones.

Cantaré salmos en tu honor».

10En otro lugar de las Escrituras dice:

«Alégrense, naciones, con el pueblo de Dios».

11Y en otra parte dice:

«¡Alaben al Señor, naciones todas!

¡Pueblos todos, cántenle alabanzas!».

12A su vez, el profeta Isaías dice:

«Un descendiente de Isaí vendrá,

y gobernará a las naciones.

Todos los pueblos pondrán su confianza en él».

13Le pido a Dios, quien da esperanza, que los llene de toda alegría y paz. Pues ustedes creen en él, y quiero que el poder del Espíritu Santo los llene de confianza.

Pablo, servidor de Cristo para los no judíos

14Por mi parte, hermanos en la fe, estoy seguro de que ustedes mismos están llenos de bondad. Ustedes tienen conocimiento y están capacitados para enseñarse unos a otros. 15Sin embargo, les he escrito con mucha franqueza sobre algunos asuntos, como para refrescarles la memoria. Aunque no lo merezco, Dios me envió a ustedes, y por eso me atrevo a decirles todo esto. 16Él me envió como servidor de Cristo Jesús para ayudar a los no judíos. Yo tengo el deber sacerdotal de anunciar la buena noticia de Dios a los no judíos. De esta manera los presentaré como si fueran una ofrenda aceptable ante Dios. Una ofrenda que el Espíritu Santo ha separado como especial.

17Por tanto, mi servicio a Dios es para mí motivo de orgullo. Y soy su servidor gracias a lo que Cristo Jesús hizo por mí. 18Por eso no me atrevo a hablar de otra cosa que no sea lo que Cristo ha hecho por medio de mí. Hablaré de lo que él hizo para que los no judíos lleguen a obedecer a Dios. Lo he hecho por medio de mis palabras y de las cosas que hago. 19Esas poderosas maravillas y milagros que he hecho las he logrado hacer gracias al poder del Espíritu de Dios. Comencé a anunciar la buena noticia de Cristo en Jerusalén, por todas partes, hasta la región de Iliria. 20En efecto, mi plan ha sido predicar el mensaje de la buena noticia de Cristo donde él no fuera conocido. Por eso, nunca fui a lugares donde otros ya habían hablado de Cristo. 21Más bien, he tratado de seguir el consejo de las Escrituras:

«Los que nunca habían recibido noticia de él lo verán.

Los que no habían oído hablar de él lo entenderán».

22Este trabajo es lo que muchas veces me ha impedido ir a visitarlos.

Pablo planifica visitar Roma

23Ahora ya no me queda en estas regiones un lugar donde anunciar la buena noticia, y por muchos años he deseado verlos. 24Así que tengo planes de visitarlos cuando vaya rumbo a España. Espero que, después de que haya disfrutado de la compañía de ustedes por algún tiempo, me ayuden a continuar el viaje. 25Por ahora, voy a Jerusalén para llevar un dinero que ayude a los hermanos en la fe. 26A los creyentes de Macedonia y Acaya les pareció bien hacer una colecta para los creyentes pobres de Jerusalén. 27Lo hicieron de buena voluntad, aunque en realidad era su obligación hacerlo. Pues, si los no judíos han participado de las bendiciones espirituales de los judíos, están en deuda con ellos para servirles con las bendiciones materiales. 28Así que, una vez que yo haya cumplido esta tarea y entregado en sus manos esta ayuda, saldré para España y de paso los visitaré a ustedes. 29Sé que, cuando los visite, iré con la abundante bendición de Cristo.

30Les ruego, hermanos en la fe, por nuestro Señor Jesucristo y por el amor del Espíritu, que se unan conmigo en esta lucha y que oren a Dios por mí. 31Pídanle que me libre de caer en manos de los incrédulos que están en Judea, y que los creyentes de Jerusalén reciban bien la ayuda que les llevo. 32De este modo, por la voluntad de Dios, llegaré a ustedes con alegría y podré descansar entre ustedes por algún tiempo. 33El Dios de paz sea con todos ustedes. Amén.

En Levende Bok

Romerne 15:1-33

Tenk på andre

1Vi som har en sterk tro er skyldige til å hjelpe de svake med problemene, og kan ikke bare tenke på oss selv. 2Hver og en av oss må hele tiden gjøre det som er best for andre. Pass på at troen blir sterkere og sterkere. 3Kristus tenkte ikke på seg selv, men på andre. Det står i Skriften15:3 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Hån og spott som blir rettet mot deg, har falt på meg.”15:3 Se Salmenes bok 69:9.

4Alle budskap fra Gud som finnes i Skriften, står skrevet for å undervise. De er til for å oppmuntre oss, slik at vi uten å bli trette kan holde fast ved håpet om at vi til slutt skal bli frelst for evig. 5Jeg ber at Gud, som oppmuntrer og gir varig utholdenhet, skal hjelpe dere til å leve i fullkommen harmoni med hverandre, og at Jesus Kristus vil bli idealet for dere. 6Da kan dere alle sammen hylle Gud, han som er Far til vår Herre Jesus Kristus.

7Aksepter derfor hverandre på samme måten som Kristus har akseptert dere. Da blir Gud æret. 8La meg forklare hvordan vi sammen kan hylle Gud: Kristus kom for å hjelpe jødene og vise at Gud holder løftene han ga til forfedrene deres. 9Han kom også for at alle andre folk skulle kunne hylle Gud for den nåde han også har vist mot dem. Slik står det i Skriften:

”Derfor skal jeg hylle deg blant folkene,

og synge til din ære.”15:9 Se Salmenes bok 18:50.

10Det står også:

”Gled dere, alle dere jordens folk,

sammen med hans folk.”15:10 Se Femte Mosebok 32:43.

11På et tredje stedet i Skriften står det:

”Hyll Herren, alle folk!

Syng til hans ære, alle jordens folk!”15:11 Se Salmenes bok 117:1.

12Profeten Jesaja skriver også:

”Han som arver kong Davids trone15:12 I grunnteksten: Han som er av Isais rot. Det vil si: slekten til Isai, som var kong David faren sin.,

skal komme, og han skal herske over alle folk.

Alle skal håpe på ham.”15:12 Se Jesaja 11:10.

13Derfor ber jeg at Gud, han som har gitt oss dette håpet, vil fylle dere med glede og fred i troen på ham. Ja, jeg ber at Guds Hellige Ånds kraft vil gjøre troen og håpet sterkere og sterkere.

Paulus sitt spesielle oppdrag

14Selv er jeg overbevist om, kjære søsken, at Gud har fylt dere med godhet mot andre mennesker. Dere vet allerede så mye om disse tingene at dere nå kan undervise hverandre. 15-16Jeg ville likevel skrive til dere for å minne om alt dette. Iblant har jeg vært ganske rett på sak. Det beror på at Gud ga meg den forretten å tjene ham. Han gjorde meg til prest for Jesus Kristus, for at jeg skulle spre Guds glade budskap til folk som ikke er jøder. Etterpå kunne jeg gi disse folkene som offergave til Gud. Han tar imot alle med glede, etter som hans Hellige Ånd har gjort alle verdige til å være hans.

17Takket være mitt fellesskap med Jesus Kristus kan jeg være stolt over oppdraget Gud har gitt meg. 18Noe ut over det som Kristus har utført gjennom meg, våger jeg ikke å snakke om. Det er han som har fått folkene som ikke er jøder, til å bli lydig mot Gud gjennom mine ord og handlinger. 19Kraften i de tegnene og miraklene jeg har fått utføre ved hjelp av Guds Ånd har styrket budskapet. På denne måten har jeg spredd det glade budskapet om Kristus, først i Jerusalem og seinere over alt, helt til Illyria.15:19 Illyria var en romersk provins nordost om nåværende Italia.

20Hele tiden har min målsetting vært å spre det glade budskapet på steder der de aldri før har hørt snakk om Kristus. Dette har gått foran det å fortsette arbeidet i menigheter som andre hadde startet. 21Jeg har fulgt rådet som står i Skriften:

”De som ikke har fått budskapet om ham, skal se,

og de som ikke har hørt, skal forstå.”15:21 Se Jesaja 52:15.

Paulus sine reiseplaner

22Det er på grunn av denne prioriteringen jeg har blitt hindret så lenge i å reise til dere. 23Nå er jeg endelig ferdig med mitt arbeid i dette området. Etter mange år med ventetid kan jeg komme til dere. 24Jeg planlegger nemlig å reise til Spania, og på veien dit tenker jeg å stanse i Roma. Etter at jeg har fått vært sammen med dere en kort tid, håper jeg at dere hjelper meg med det jeg trenger for min videre reise?

25Først må jeg reise til Jerusalem for å hjelpe de troende der. 26Menighetene i Makedonia og Akaia15:26 Makedonia og Akaia var to romerske provinser i nåværende Hellas. har nemlig gjort en frivillig innsamling til dem som er fattige blant de troende i Jerusalem. 27De var glade for å kunne gjøre dette, etter som de står i takknemlighetsgjeld til jødene. De folkene som ikke er jøder, har jo fått del i de åndelige godene som Gud har gitt jødene. Derfor er det også bare rett og rimelig at de folkene som ikke er jøder, deler av sine materielle goder med jødene. 28Så snart jeg har avsluttet dette oppdraget og har overlevert gaven, planlegger jeg å reise til Spania. På veien dit vil jeg hilse på dere. 29Jeg vet at når jeg kommer til dere, skal jeg få være med og gi av alt det gode som Kristus har i beredskap for dere.

30Inntil da vil jeg be dere om en ting, kjære søsken: Hjelp meg i min kamp ved å be til Gud for meg, slik at vår Herre Jesus Kristus kan bli æret. Jeg vet jo hvilken kjærlighet Guds Ånd har gitt dere. 31Be at Gud redder meg fra den type personer i Judea som nekter å tro på Kristus. Be også om at de troende i Jerusalem må bli glade over den hjelpen jeg har med meg. 32Da kan jeg, dersom Gud vil, få besøke dere, og gjennom det bli oppmuntret og samle nye krefter.

33Jeg ber om at Gud, han som gir fred, vil være med dere alle. Ja, det er min bønn!15:33 I grunnteksten: Amen!