Hebreos 9 – NVI & LB

Nueva Versión Internacional

Hebreos 9:1-28

El culto en el santuario terrenal

1Ahora bien, el primer pacto tenía sus normas para el culto, y un santuario terrenal. 2En efecto, el santuario estaba construido de tal modo que en su primera parte se encontraba el Lugar Santo. Allí estaban el candelabro, la mesa y los panes dedicados a Dios. 3Tras la segunda cortina estaba la parte llamada el Lugar Santísimo. 4En él estaban el altar de oro para el incienso y el cofre del pacto, todo recubierto de oro. Dentro del cofre había una vasija de oro que contenía el maná. También estaban la vara de Aarón que había retoñado y las tablas del pacto. 5Encima del cofre estaban dos seres con alas llenos de gloria. Con la sombra de sus alas cubrían la tapa del cofre. Pero ahora no se puede hablar de eso en detalle.

6Así estaban ordenadas todas estas cosas, y los sacerdotes entran continuamente en el lugar separado del santuario para celebrar el culto. 7Pero en la segunda parte entra únicamente el sumo sacerdote. Y lo hace solo una vez al año, con un recipiente lleno de la sangre de los animales sacrificados. Esta sangre la ofrece a Dios para pedir perdón por sus propios pecados y por los del pueblo; pecados cometidos sin darse cuenta. 8Con esto el Espíritu Santo quiere darnos esta enseñanza: mientras el primer santuario aún exista como lugar de adoración, el paso hacia el Lugar Santísimo no está abierto a todos. 9Esta es una enseñanza para nosotros hoy: las ofrendas y los sacrificios que allí se ofrecen no pueden hacer perfectos a ninguno de los que celebran ese culto. 10Solo se trata de reglas externas relacionadas con alimentos, bebidas y muchas ceremonias de purificación. Esas reglas eran válidas solo hasta el tiempo señalado por Dios para cambiarlo todo.

El valor de la sangre de Cristo

11Cristo, por el contrario, se ha presentado como sumo sacerdote por medio del cual ahora disfrutamos de todo lo bueno. Su santuario es más excelente y perfecto, no hecho por manos humanas. Esto significa que no es de este mundo. 12Cristo entró una sola vez y para siempre en el Lugar Santísimo. No entró con sangre de chivos y toros, sino con su propia sangre. Así logró para nosotros una liberación eterna. 13Las personas que por alguna falta eran consideradas no dignas de adorar a Dios eran rociadas con la sangre de chivos y de toros y con las cenizas de una novilla. Así eran perdonadas de su falta, de modo que quedaban limpias por fuera. 14Si esto es así, ¡cuánto más poder tiene la sangre de Cristo! Porque, por medio del Espíritu eterno, Cristo se ofreció sin pecado a Dios. Su sangre limpiará nuestra conciencia, y no se nos declarará culpables de pecados que conducen a la muerte eterna, para que sirvamos al Dios viviente.

15Por eso Dios ha hecho un nuevo pacto con nosotros por medio de Cristo. Pues él ha muerto para liberarnos de los pecados cometidos bajo el primer pacto. Así ha hecho posible que los llamados por Dios reciban la salvación eterna que les había prometido.

16En el caso de un testamento es necesario asegurarse de la muerte del que hizo ese testamento. 17Pues un testamento no tiene valor mientras está vivo el que lo hizo. Solo cuando este muere el testamento se puede hacer válido. 18Por eso incluso el primer pacto se hizo válido al derramar la sangre de animales sacrificados. 19Primero, Moisés dio a conocer todos los mandamientos de la Ley a todo el pueblo. Después tomó en sus manos la sangre de los toros y de los chivos junto con agua, lana roja y ramas de hisopo. Luego la roció sobre el libro de la Ley y sobre todo el pueblo 20diciendo: «Esta es la sangre del pacto que Dios ha mandado que ustedes cumplan». 21De la misma manera roció con la sangre el santuario y todos los objetos que se usaban en el culto. 22La Ley dice que casi todo puede ser limpiado de pecado con sangre, y que sin derramamiento de sangre Dios no perdona los pecados.

23Así que era necesario que todas las cosas del santuario, que eran copias de las que están en el cielo, fueran limpiadas de pecado por medio de esos sacrificios. Pero las cosas del santuario del cielo exigen sacrificios superiores a aquellos. 24En efecto, Cristo no entró en un santuario hecho por manos humanas, que era solo copia del verdadero santuario. Él entró en el cielo mismo, para presentarse ahora ante Dios en favor nuestro. 25Ni entró en el cielo para ofrecerse una y otra vez, como entra el sumo sacerdote en el Lugar Santísimo cada año con sangre ajena. 26Si Cristo hubiera tenido que hacer lo mismo, habría sufrido muchas veces desde la creación del mundo. Al contrario, ahora, al final de los tiempos, se ha presentado una sola vez y para siempre. De este modo, por medio de su propio sacrificio, acabó con el pecado. 27Dios estableció que los seres humanos mueran una sola vez, y que después venga el juicio. 28De igual manera, Cristo fue ofrecido en sacrificio una sola vez para quitar los pecados de muchos. Después aparecerá por segunda vez. Pero ya no vendrá para morir por el pecado de alguno, sino para traer salvación a quienes esperan su regreso.

En Levende Bok

Hebreerne 9:1-28

Prestens oppgave i den første pakten

1I det første pakten mellom Gud og hans folk var det en lang liste med regler for hvordan prestene skulle tjene Gud i teltet9:1 Teltet ble reist under ledelse av Moses og finnes beskrevet i Andre Mosebok 25–31. i ørkenen som de brukte til helligdom her på jorden. 2Teltet besto av to rom. Det første inneholdt en lysestake og et bord med tolv brød som representerte Israels tolv stammer. Dette rommet ble kalt Det hellige. 3Helt bak i dette rommet var det et forheng. Bak forhenget var det et nytt rom som ble kalt Det aller helligste. 4Der inne sto et alter av gull for røkelse og en kiste kledd av gull som ble kalt Paktens ark. I arken oppbevarte de tre forskjellige gjenstander: En krukke av gull fylt med manna9:4 Manna var det brød Israels folk spiste i ørkenen. Se Andre Mosebok 16:32-33., Aron sin stav, som en gang hadde skutt friske skudd,9:4 Se Fjerde Mosebok 17:8-10. og steintavlene med de ti budene. 5Oppe på arken sto to modeller av kjeruber9:5 Kjerubene var en slags engler., et symbol på Guds nærhet. Vingene brettet seg ut over lokket på arken og ble kalt ”plassen der Gud tilgir”. Men vi har ikke tid til å gå inn på hver detalj i disse tingene.

6Etter at alt dette var gjort klart, gikk prestene regelmessig inn i Det hellige rommet i teltet for å utføre sin tjeneste for Gud. 7Men i Det aller helligste rommet innerst i teltet, måtte bare øverstepresten gå inn. Det gjorde han en gang i året. Da hadde han alltid med blod for å ofre til Gud for at både han og folket skulle få tilgivelse for syndene de hadde begått i sin tankeløshet.

8Gjennom denne symbolske handlingen viser Guds Hellige Ånd at veien til Gud og Det aller helligste rommet var stengt for menneskene så lenge det første rommet og regelverket for prestene ennå sto ved lag. 9Bilde viser også til vår egen tid, for menneskene bærer fortsatt fram gaver og offer som ikke kan gjøre dem fullkomne eller gi dem en ren samvittighet. 10Menneskene følger en lang liste med regler for det de har lov til å spise, drikke og ulike seremonier av renselse for å bli verdige å komme innfor Gud. Alt dette er bare ytre regler for å tjene Gud, og skulle bare gjelde inntil den nye pakten kom med en ny og bedre ordning.

Jesus Kristus ofret sitt blod

11Nå har altså Jesus Kristus kommet som øversteprest for den nye pakten, med alle fordelene dette fører med seg. Han har gått inn i den store og fullkomne helligdommen, som ikke er bygd av mennesker og derfor heller ikke tilhører denne verden. 12En gang for alle gikk han inn med blod i Det aller helligste9:12 ”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Den eneste som fikk gå inn dit, var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5. i himmelen. Men det var ikke med blod fra geiter og kalver.9:12 Se Tredje Mosebok 16:14-15. Nei, han ofret sitt eget blod, og gjennom det har vi fått tilgivelse for syndene våre og blitt frelst for evig.

13Dersom menneskene i den første pakten hadde gjort noe som ut fra Moseloven9:13 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. var forbudt, kunne blodet fra geiter og okser, og vann blandet med asken fra en kvige,9:13 Se Fjerde Mosebok 19. på en symbolsk måte sette dem fri fra skyld og gjøre dem verdige å komme innfor Gud. 14Hvor mye mer vil ikke da blodet fra Kristus sette oss fri fra skyld, slik at vi blir verdige til å tjene Gud, han som gir liv. Kristus bar fram seg selv som et feilfritt offer til Gud gjennom kraften i Guds evige Ånd.

15Kristus er altså mellommann i en ny og bedre pakt mellom Gud og menneskene. Han døde for å ta straffen for de syndene menneskene hadde begått i den første pakten, ja, han kjøpte oss fri fra vårt slaveri under synden. Gjennom dette kan alle som takker ja til Guds tilbud, få del i Guds arv, det evige liv han har lovet oss. 16-17En pakt fungerer nemlig som et testamente9:16-17 Gresken har samme ord for pakter og testamente.. Ingen kan arve noe før det er bevist at personen som skrev testamentet er død. Da først trår det i kraft. 18Derfor var blodet bevis for at døden hadde funnet sted og nødvendig for at den første pakten skulle tre i kraft. 19Da Moses hadde lest opp alle budene i loven for hele folket, tok han blod fra kalver og geiter som var slaktet, og blandet det med vann. Etterpå dyppet han stilkene fra isopplanten og rød ull i blodet og stenket det over lovboken og alt folket. 20Så sa han: ”Dette blodet bekrefter den pakten som Gud har fastsatt at dere skal holde.” 21På samme måten stenket han blod på helligdommen og alle gjenstandene som ble brukt.9:21 Se Andre Mosebok 24:3-8. 22Ja, Moseloven krever at nesten alt og alle som skal komme innfor Gud, må gå gjennom denne seremonien for renselse og bli stenket med blod. Uten blod og død finnes det ingen tilgivelse.

23Helligdommen og alt som var i den, det vil si de symbolske bildene av det som finnes i himmelen, må altså bli renset gjennom denne seremonien før de kan bli brukt i gudstjenesten. Men forbildene i himmelen, den virkelige helligdommen, forlangte et mye bedre offer. 24Kristus har ikke gått inn i noen vanlig helligdom, som er bygd av mennesker og bare er et bilde på den virkelige. Nei, han gikk inn i selv himmelen med sitt blod og trådte fram for Gud på grunn av vår skyld. 25Offeret hans var ikke et offer som må bli gjentatt gang etter gang, slik som offer med blod fra dyrene som øversteprestene hvert år bærer inn i helligdommen. 26Nei, da hadde Kristus måtte lide og dø gang på gang helt fra verdens skapelse. Nå kom han til jorden ved tidenes slutt for en gang for alle å ofre seg på korset, for at vi skulle få tilgivelse for syndene våre.

27Gud har bestemt at vi mennesker skal dø en gang, og at vi etterpå skal bli dømt av ham. 28Derfor døde også Kristus bare en gang for å ta straffen for alle syndene på seg. Kristus skal likevel komme til jorden for andre gang, men ikke for å ofre seg selv for syndene våre. Nei, denne gangen kommer han for å frelse for evig alle de som venter på han.