Ioan 20 – NTLR & LB

Nouă Traducere În Limba Română

Ioan 20:1-31

Învierea lui Isus

(Mt. 28:1-10; Mc. 16:1-8; Lc. 24:1-12)

1Dar în prima zi a săptămânii, Maria Magdalena a venit la mormânt dis‑de‑dimineață, când încă era întuneric, și a văzut că piatra fusese îndepărtată de la intrarea mormântului. 2A alergat și a venit la Simon Petru și la celălalt ucenic, cel pe care‑l iubea Isus2 Vezi 21:24., și le‑a zis: „L‑au luat pe Domnul din mormânt și nu știm unde L‑au pus!“ 3Atunci Petru și celălalt ucenic au ieșit și s‑au dus la mormânt. 4Cei doi alergau împreună, dar celălalt ucenic a alergat mai repede decât Petru și a ajuns primul la mormânt. 5Când s‑a aplecat să se uite înăuntru, a văzut fâșiile de pânză întinse pe jos, dar n‑a intrat. 6Simon Petru, care îl urma, a ajuns și el. A intrat în mormânt și a văzut fâșiile de pânză întinse pe jos, 7dar ștergarul care fusese pe capul lui Isus nu era pus împreună cu fâșiile de pânză, ci era împăturit și așezat într‑un loc separat. 8Atunci celălalt ucenic, care ajunsese primul la mormânt, a intrat și el, a văzut și a crezut. 9(Căci încă nu înțeleseseră Scriptura, potrivit căreia El trebuia să învie dintre cei morți)9 Vezi Ps. 16:9-11; Is. 53:10-11; compară Iona 1:17 cu Mt. 12:40.. 10Apoi ucenicii s‑au întors acasă.

Isus i Se arată Mariei Magdalena

(Mt. 28:9-10; Mc. 16:9-11)

11Maria însă stătea afară, lângă mormânt, și plângea. În timp ce plângea, s‑a aplecat să se uite în mormânt 12și a văzut doi îngeri îmbrăcați în alb, șezând unul la cap și unul la picioare în locul unde fusese așezat trupul lui Isus.

13Ei au întrebat‑o:

– Femeie, de ce plângi?

Ea le‑a răspuns:

– Pentru că L‑au luat pe Domnul meu și nu știu unde L‑au pus!

14După ce a spus acestea, s‑a întors și L‑a văzut pe Isus stând acolo, dar nu știa că este Isus.

15Isus a întrebat‑o:

– Femeie, de ce plângi? Pe cine cauți?

Crezând că este grădinarul, ea I‑a zis:

– Domnule, dacă Tu L‑ai luat, spune‑mi unde L‑ai pus, și eu Îl voi lua!

16Isus i‑a zis:

– Maria!

Ea s‑a întors și I‑a zis în ebraică:

– Rabuni16 Gr.: rabbouni. Unii comentatori sunt de părere că rabuni este un epitet reverențios, probabil forma de superlativ a lui rabbi; vezi nota de la 1:38. În versetul de față și în 1:38, atât rabbi, cât și rabbouni sunt traduse prin didaskalos (învățător), fără a se face vreo diferență între cei doi termeni. În literatura evreiască însă, rabbouni este folosit atât cu referire la Dumnezeu (Stăpânul, Domnul meu), cât și în sens secular, pentru a desemna anumiți lideri, nu neapărat învățători.! (care înseamnă: „Învățătorule!“)

17Isus i‑a zis:

– Nu Mă ține, pentru că încă nu M‑am suit la Tatăl! Du‑te însă la frații Mei și spune‑le: „Mă sui la Tatăl Meu și Tatăl vostru, la Dumnezeul Meu și Dumnezeul vostru.“

18Maria Magdalena s‑a dus și i‑a anunțat pe ucenici: „L‑am văzut pe Domnul!“ Și le‑a spus cuvintele pe care i le‑a zis Isus.

Isus li Se arată ucenicilor

(Mt. 28:16-20; Mc. 16:14-18; Lc. 24:36-49)

19În seara acelei zile, cea dintâi a săptămânii, în timp ce acolo unde se aflau ucenicii ușile erau încuiate de frica iudeilor, Isus a venit, a stat în mijlocul lor și le‑a zis: „Pace vouă!“ 20Și zicând aceasta, le‑a arătat mâinile Sale și coasta Sa. Ucenicii s‑au bucurat când L‑au văzut pe Domnul. 21Isus le‑a zis din nou: „Pace vouă! Așa cum M‑a trimis pe Mine Tatăl, așa vă trimit și Eu pe voi!“ 22Și spunând aceasta, a suflat peste ei și le‑a zis: „Luați Duh Sfânt! 23Celor ce le veți ierta păcatele, vor fi iertate, iar celor ce le veți ține, vor fi ținute.“

24Însă Toma, unul dintre cei doisprezece, cel numit „Didymos“24 Vezi nota de la 11:16., nu era cu ei când a venit Isus.

25Ceilalți ucenici i‑au zis:

– L‑am văzut pe Domnul!

Dar el le‑a zis:

– Dacă nu văd semnul cuielor în mâinile Lui, dacă nu pun degetul meu în semnul cuielor și dacă nu pun mâna mea în coasta Lui, nicidecum nu voi crede!

Isus i Se arată lui Toma

26După opt zile, ucenicii erau din nou înăuntru, iar Toma era cu ei. Pe când ușile erau încuiate, a venit Isus, a stat în mijlocul lor și le‑a zis: „Pace vouă!“

27Apoi i‑a zis lui Toma:

– Adu‑ți degetul aici și privește‑Mi mâinile! Adu‑ți mâna și pune‑o în coasta Mea! Și nu fi necredincios, ci credincios!

28Toma a răspuns și I‑a zis:

– Domnul meu și Dumnezeul meu!

29Isus i‑a zis:

– Ai crezut pentru că M‑ai văzut? Fericiți sunt cei ce n‑au văzut și au crezut!

Scopul scrierii acestei cărți

30Isus a mai făcut multe alte semne înaintea ucenicilor Săi, semne care nu sunt scrise în această carte. 31Însă acestea au fost scrise pentru ca voi să ajungeți să credeți31 Unele mss conțin: să continuați să credeți. că Isus este Cristosul, Fiul lui Dumnezeu, și crezând, să aveți viață în Numele Lui.

En Levende Bok

Johannes 20:1-31

Jesus står opp fra de døde

1Tidlig på søndag morgenen, som er dagen etter hviledagen, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og oppdaget at steinen var rullet bort fra inngangen.

2Hun sprang da straks fra stedet og begynte å lete etter Simon Peter og den disippelen som Jesus elsket20:2 Hvilken disippel Johannes siktet til, blir avslørt i 21:20-24. og sa: ”De har flyttet Herren Jesus fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.”

3-4Peter og den andre disippelen sprang av sted til graven for å se etter. Den andre disippelen sprang fortere enn Peter og kom først fram. 5Han bøyde seg ned og så inn i graven. Der så han lintøyet ligge, men han gikk ikke inn. 6Litt etter kom Simon Peter, og han gikk inn i graven. Han så også lintøyet som lå der. 7I tillegg lå også det svøpet som hadde dekket hodet på den døde. Det var rullet sammen og lå for seg selv. 8Da gikk også den andre disippelen inn, han som hadde kommet først til graven. Han så og trodde. 9Før dette hadde de ikke skjønt det Gud hadde forutsagt i Skriften20:9 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. om at Jesus måtte dø og så bli levende igjen.

Jesus viser seg for Maria Magdalena

10Etterpå gikk de to disiplene hjem. 11Men Maria sto og gråt utenfor graven. Hun bøyde seg framover og så inn i graven. 12Da fikk hun se to hvitkledde engler som satt der kroppen til Jesus hadde ligget. En ved hodeplassen og en ved fotenden.

13Englene spurte henne: ”Hvorfor gråter du?”

Hun svarte: ”De har tatt bort Herren min. Nå vet jeg ikke hvor de har lagt ham.”

14Da hun hadde sagt dette, så hun seg om og fikk øye på en som sto der, men at det var Jesus skjønte hun ikke.

15Jesus spurte henne: ”Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?” Hun trodde det var gartneren og svarte: ”Dersom det er du som har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, slik at jeg kan hente ham.”

16Jesus sa til henne: ”Maria.” Straks vendte hun seg mot ham og utbrøt: ”Rabbuni!” Det er arameisk20:16 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. og betyr mester.

17Jesus sa: ”Ikke rør meg, for jeg har ennå ikke vendt tilbake til min Far i himmelen. Men gå til brødrene mine og si at jeg skal vende tilbake til min Far i himmelen og deres Far i himmelen, til min Gud og deres Gud.”

18Maria Magdalena gikk da til disiplene og fortalte at hun hadde sett Herren Jesus, og hun fortalte alt han hadde sagt.

Jesus viser seg for disiplene

19Dette skjedde på søndagen, som er den første dagen i uken. Samme kvelden samlet disiplene seg bak låste dører av frykt for de religiøse lederne. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere alle!” 20Så viste han hendene sine og siden sin. Gleden gikk ut over alle grenser da disiplene fikk se Herren Jesus.

21Jesus sa igjen: ”Fred være med dere! På samme måten som min Far i himmelen har sendt meg, sender jeg nå dere.” 22Så pustet han på dem og sa: ”Ta imot Guds Hellige Ånd.20:22 Ånd, åndedrett og vind er samme ordet på gresk. Jesus sitt åndedrett ble derfor symbol for Guds Ånd. 23Jeg gir dere i oppdrag å fortelle alle mennesker at Gud har tilgitt syndene deres, men også å fortelle med dypt alvor at det går an å stelle seg slik at de ikke får noen tilgivelse.20:23 Deres oppdrag var å forkynne for menneskene slik at den som aksepterte frelsen Jesus gir, skulle få tilgivelse for syndene sine, mens de andre ikke ble tilgitt.

Jesus viser seg for Tomas

24En av disiplene, han som het Tomas og ble kalt Tvillingen, hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. 25Disiplene sa til ham: ”Vi har sett Herren Jesus.” Men Tomas svarte: ”Dersom jeg ikke får se skaden etter spikrene i hendene hans og får ta på sårene med fingrene mine, og om jeg ikke får røre ved såret i siden hans med hendene mine, da kan jeg ikke tro.”

26Neste søndag20:26 På gresk: åtte dager senere. I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus hadde stått opp på en søndag, og nå var det søndag igjen. var disiplene igjen samlet. Denne gangen var Tomas sammen med de andre. Til tross for at dørene var låste, sto Jesus plutselig midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” 27Han sa til Tomas: ”Her er hendene mine. Ta på sårene med fingrene dine. Se, her er siden min. Ta på såret med hendene dine. Ikke tvil lenger, men tro!”

28Da utbrøt Tomas: ”Min Herre og min Gud.”

29Jesus sa til ham: ”Nå tror du fordi du har sett meg. Lykkelige er dem som ikke har sett meg, men likevel tror.”

Hensikten med denne boken

30Disiplene fikk se Jesus gjøre mange andre mirakler i tillegg til dem som er skrevet ned i denne boken. 31De som står her, er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, og for at dere skal få liv i ham ved å tro på ham.