New International Version

John 13

Jesus Washes His Disciples’ Feet

1It was just before the Passover Festival. Jesus knew that the hour had come for him to leave this world and go to the Father. Having loved his own who were in the world, he loved them to the end.

The evening meal was in progress, and the devil had already prompted Judas, the son of Simon Iscariot, to betray Jesus. Jesus knew that the Father had put all things under his power, and that he had come from God and was returning to God; so he got up from the meal, took off his outer clothing, and wrapped a towel around his waist. After that, he poured water into a basin and began to wash his disciples’ feet, drying them with the towel that was wrapped around him.

He came to Simon Peter, who said to him, “Lord, are you going to wash my feet?”

Jesus replied, “You do not realize now what I am doing, but later you will understand.”

“No,” said Peter, “you shall never wash my feet.”

Jesus answered, “Unless I wash you, you have no part with me.”

“Then, Lord,” Simon Peter replied, “not just my feet but my hands and my head as well!”

10 Jesus answered, “Those who have had a bath need only to wash their feet; their whole body is clean. And you are clean, though not every one of you.” 11 For he knew who was going to betray him, and that was why he said not every one was clean.

12 When he had finished washing their feet, he put on his clothes and returned to his place. “Do you understand what I have done for you?” he asked them. 13 “You call me ‘Teacher’ and ‘Lord,’ and rightly so, for that is what I am. 14 Now that I, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also should wash one another’s feet. 15 I have set you an example that you should do as I have done for you. 16 Very truly I tell you, no servant is greater than his master, nor is a messenger greater than the one who sent him. 17 Now that you know these things, you will be blessed if you do them.

Jesus Predicts His Betrayal

18 “I am not referring to all of you; I know those I have chosen. But this is to fulfill this passage of Scripture: ‘He who shared my bread has turned[a] against me.’[b]

19 “I am telling you now before it happens, so that when it does happen you will believe that I am who I am. 20 Very truly I tell you, whoever accepts anyone I send accepts me; and whoever accepts me accepts the one who sent me.”

21 After he had said this, Jesus was troubled in spirit and testified, “Very truly I tell you, one of you is going to betray me.”

22 His disciples stared at one another, at a loss to know which of them he meant. 23 One of them, the disciple whom Jesus loved, was reclining next to him. 24 Simon Peter motioned to this disciple and said, “Ask him which one he means.”

25 Leaning back against Jesus, he asked him, “Lord, who is it?”

26 Jesus answered, “It is the one to whom I will give this piece of bread when I have dipped it in the dish.” Then, dipping the piece of bread, he gave it to Judas, the son of Simon Iscariot. 27 As soon as Judas took the bread, Satan entered into him.

So Jesus told him, “What you are about to do, do quickly.” 28 But no one at the meal understood why Jesus said this to him. 29 Since Judas had charge of the money, some thought Jesus was telling him to buy what was needed for the festival, or to give something to the poor. 30 As soon as Judas had taken the bread, he went out. And it was night.

Jesus Predicts Peter’s Denial

31 When he was gone, Jesus said, “Now the Son of Man is glorified and God is glorified in him. 32 If God is glorified in him,[c] God will glorify the Son in himself, and will glorify him at once.

33 “My children, I will be with you only a little longer. You will look for me, and just as I told the Jews, so I tell you now: Where I am going, you cannot come.

34 “A new command I give you: Love one another. As I have loved you, so you must love one another. 35 By this everyone will know that you are my disciples, if you love one another.”

36 Simon Peter asked him, “Lord, where are you going?”

Jesus replied, “Where I am going, you cannot follow now, but you will follow later.”

37 Peter asked, “Lord, why can’t I follow you now? I will lay down my life for you.”

38 Then Jesus answered, “Will you really lay down your life for me? Very truly I tell you, before the rooster crows, you will disown me three times!

Footnotes

  1. John 13:18 Greek has lifted up his heel
  2. John 13:18 Psalm 41:9
  3. John 13:32 Many early manuscripts do not have If God is glorified in him.

En Levende Bok

Johannes 13

Jesus vasker disiplene sine føtter

1Påskehøytiden[a] skulle snart begynne. Jesus visste at den tiden som hans Far i himmelen hadde bestemt, nå var kommet. Han skulle forlate jorden og vende tilbake til sin Far i himmelen. Jesus ga derfor et siste bevis på hvor høyt han elsket disiplene.

Jesus og disiplene var samlet for å spise sammen. Djevelen hadde allerede gitt Judas, han som var sønn til Simon Iskariot, den tanken at han skulle forråde Jesus. Jesus visste at Far i himmelen hadde gitt alt over i hans hånd, og at han selv var kommet fra Gud og skulle vende tilbake til Gud. Jesus reiste seg fra bordet, tok av seg kappen og bandt et håndkle om livet. Han helte vann i et fat og begynte å vaske disiplene sine føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.

Da han kom til Simon Peter, sa Simon til ham: ”Herre, du skal ikke vaske føttene mine.”

Da svarte Jesus: ”Akkurat nå forstår du ikke det jeg gjør, men det kommer en dag du skal skjønne meningen med det.”

”Nei”, protesterte Peter, ”aldri i livet om du skal vaske føttene mine!”

Jesus sa til ham: ”Dersom jeg ikke gjør deg ren, kan du ikke tilhøre meg.”

Da ropte Peter: ”Herre, vask ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.”

10 Jesus sa til ham: ”Den som har badet, trenger bare få føttene vasket for å være ordentlig ren. Dere er rene, men det gjelder ikke alle.” 11 Jesus visste nemlig hvem som skulle forråde ham. Det var derfor han sa at ikke alle var rene.

12 Da Jesus hadde vasket føttene deres, tok han på seg kappen igjen og tok plass ved bordet. Han spurte dem: ”Forstår dere det jeg har gjort med dere? 13 Dere kaller meg Mester og Herre, og det gjør dere rett i, for det er nettopp det jeg er. 14 Dersom nå jeg, som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, da er også dere skyldige i å vaske føttene til hverandre. 15 Jeg har gitt dere et eksempel til å følge: Gjør som jeg har gjort mot dere. 16 Jeg forsikrer dere at en tjener står ikke over sin herre, og en utsending står ikke over han som har sendt ham. 17 Når dere nå vet dette, da er dere lykkelige dersom dere også praktiserer det.”

Jesus forutsier at han skal bli forrådt

18 Jesus fortsatte: ”Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg kjenner dere som jeg har valgt ut til mine nærmeste disipler, men det må bli til virkelighet som Gud har forutsagt i Skriften[b]: ’Den som spiste sammen med meg, han har vendt seg mot meg.’[c] 19 Jeg sier det allerede nå, for at når det skjer, skal dere kunne tro at jeg er den jeg er[d]. 20 Jeg forsikrer dere at den som tar imot dem som jeg sender, han tar imot meg. Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg.”

21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sitt innerste og utbrøt: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg![e]

22 Disiplene så på hverandre og undret seg over hvem han mente. 23 En av disiplene, han som Jesus elsket,[f] satt nærmest Jesus ved bordet. 24 Simon Peter gjorde derfor tegn til ham om å spørre Jesus hvem han snakket om. 25 Disippelen bøyde seg da mot Jesus og spurte: ”Herre, hvem er det?”

26 Jesus svarte: ”Det er ham som får den biten brød som jeg nå dypper i fatet.” Han dyppet biten og ga det til Judas, som var sønn til Simon Iskariot. 27 I samme øyeblikk som Judas fikk brødet, for Satan inn i ham. Jesus sa: ”Skynd deg, gjør det du skal!”

28 Ingen av de andre ved bordet forsto hvorfor Jesus sa det på denne måten til Judas. 29 Noen trodde at han ba ham å gå ut og kjøpe det de trengte til påskehøytiden eller at han skulle gi noe til de fattige. Det var Judas som var kasserer for den felles pengebeholdningen de hadde. 30 Da Judas hadde fått brødet, reiste han seg straks og gikk ut. Og det var natt.

Jesus forutsier at Peter kommer til å fornekte

31 Så snart Judas hadde gått, sa Jesus: ”Jeg, Menneskesønnen[g], skal nå vende tilbake til herligheten min i himmelen, og Gud skal bli opphøyd og æret ved det som hender meg. 32 Ja, Gud skal ganske snart la meg vende tilbake til herligheten min.[h] 33 Mine kjære barn, jeg skal bare være hos dere en kort tid til. Etterpå vil dere lete etter meg uten å finne meg, etter som jeg går til et sted der dere ikke kan komme. Det var det samme jeg sa til de religiøse lederne. 34 Jeg gir dere instruks om noe nytt: At dere skal elske hverandre. Ja, elske hverandre like mye som jeg har elsket dere. 35 Gjennom det at dere elsker hverandre skal menneskene skjønne at dere er disiplene mine.”

36 Simon Peter spurte Jesus: ”Herre, hvor går du?”

Jesus svarte: ”Dit jeg går, kan du ikke følge med nå, men seinere skal du følge meg.”

37 Peter undret: ”Hvorfor kan jeg ikke følge med nå? Jeg er beredt til å dø for deg.”

38 Da svarte Jesus: ”Dø for meg, sier du? Jeg forsikrer deg at før hanen rekker å gale i morgen tidlig, har du nektet tre ganger på at du kjenner meg!”

Footnotes

  1. 13:1 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.
  2. 13:18 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 13:18 Se Salmenes bok 41:10.
  4. 13:19 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.
  5. 13:21 Se Salmenes bok 41:10.
  6. 13:23 Hvilken disipler Johannes siktet til, vil bli avslørt i 21:20-24.
  7. 13:31 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  8. 13:32 En del håndskrifter har: Og om Gud blir opphøyd og æret ved meg, skal han snart…