New Amharic Standard Version

ሚክያስ 7:1-20

የእስራኤል መከራ

1ለእኔ ወዮልኝ!

የወይን ዕርሻ በሚቃረምበት ጊዜ

የበጋ ፍራፍሬ እንደሚለቅም ሰው ሆኛለሁ፤

የሚበላ የወይን ዘለላ የለም፤

የምንጓጓለት፣ ቶሎ የሚደርሰው በለስም አልተገኘም።

2ፈሪሃ እግዚአብሔር ያደረበት ሰው ከምድር ጠፍቶአል፤

አንድም እንኳ ቅን ሰው የለም፣

ሰው ሁሉ ደም ለማፍሰስ ያደባል፤

እያንዳንዱም ወንድሙን በመረብ ያጠምዳል።

3እጆቹ ክፉ ለማድረግ ሠልጥነዋል፤

ገዡ እጅ መንሻ ይፈልጋል፤

ፈራጁ ጒቦ ይቀበላል፤

ኀይለኞች ያሻቸውን ያስፈጽማሉ፤

ሁሉም አንድ ላይ ያሤራሉ።

4ከእነርሱ ይሻላል የተባለው እንደ አሜከላ፣

እጅግ ቀና የተባለውም እንደ ኵርንችት ነው፤

የጠባቂዎቻችሁ ቀን ደርሶአል፤

የእግዚአብሔር የፍርድ ቀን መጥቶአል፤

የሚሸበሩበትም ጊዜ አሁን ደርሶአል።

5ባልንጀራህን አትመን፤

በጓደኛህም አትታመን፤

በዕቅፍህ ለምትተኛዋ እንኳ፣

ስለምትነግራት ቃል ተጠንቀቅ።

6ወንድ ልጅ አባቱን ይንቃል፤

ሴት ልጅ በእናቷ ላይ፤

ምራት በአማቷ ላይ ትነሣለች፤

የሰው ጠላቶች የገዛ ቤተ ሰዎቹ ናቸውና።

7እኔ ግን እግዚአብሔርን ተስፋ አደርጋለሁ፤

አዳኜ የሆነውን አምላክ እጠብቃለሁ፤

አምላኬ ይሰማኛል።

እስራኤል ትነሣለች

8ጠላቴ ሆይ፤ በእኔ ላይ በደረሰው ደስ አይበልሽ!

ብወድቅም እንኳ እነሣለሁ፤

በጨለማ ብቀመጥ እንኳ፣

እግዚአብሔር ብርሃኔ ይሆናል።

9እርሱን ስለ በደልሁ፣

እስኪቆምልኝ

እስኪፈርድልኝም ድረስ፣

የእግዚአብሔርን ቊጣ እቀበላለሁ፤

እርሱ ወደ ብርሃን ያወጣኛል፤

እኔም ጽድቁን አያለሁ።

10ጠላቴም ታያለች፤

ኀፍረትንም ትከናነባለች፤

“አምላክህ እግዚአብሔር የት አለ?”

ያለችኝን፣

ዐይኖቼ ውድቀቷን ያያሉ፤

አሁንም እንኳ፣

እንደ መንገድ ጭቃ ትረገጣለች።

11ቅጥሮቻችሁን የምትሠሩበት፣

ድንበራችሁንም የምታሰፉበት ቀን ይመጣል።

12በዚያ ቀን ሰዎች፣

ከአሦር እስከ ግብፅ ከተሞች፣

ከግብፅ እስከ ኤፍራጥስ፣

ከባሕር ወደ ባሕር፣

ከተራራ ወደ ተራራ ወደ እናንተ ይመጣሉ።

13ከሥራቸው የተነሣ፣

በነዋሪዎቿ ምክንያት ምድር ባድማ ትሆናለች።

ጸሎትና ውዳሴ

14ብቻቸውን በዱር ውስጥ፣

በለመለመ መስክ7፥14 ወይም በቀርሜሎስ መካከል የሚኖሩትን፣

የርስትህ መንጋ የሆኑትን፣

ሕዝብህን በበትርህ ጠብቅ፤

እንደ ቀድሞው ዘመን፣

በባሳንና በገለዓድ ይሰማሩ።

15“ከግብፅ እንደ ወጣህበት ዘመን ሁሉ፣

ታምራቴን አሳያቸዋለሁ።”

16አሕዛብ ያያሉ፣ ያፍራሉም፤

ኀይላቸውን ሁሉ ያጣሉ፤

አፋቸውን በእጃቸው ይይዛሉ፤

ጆሮአቸውም ትደነቍራለች።

17በደረታቸው እንደሚሳቡ ፍጥረታት፣

እንደ እባብም ትቢያ ይልሳሉ፤

ከዋሻቸው እየተንቀጠቀጡ ይወጣሉ፤

በፍርሀትም ወደ አምላካችን ወደ እግዚአብሔር ይመለሳሉ፤

እናንተንም ይፈራሉ።

18የርስቱን ትሩፍ፣

ኀጢአት ይቅር የሚል፣ የሚምር

እንደ አንተ ያለ አምላክ ማነው?

ለዘላለም አትቈጣም፤

ነገር ግን ምሕረት በማድረግ ደስ ይልሃል።

19ተመልሰህ ትራራልናለህ፤

ኀጢአታችንን በእግርህ ትረግጣለህ፤

በደላችንንም ሁሉ ወደ ጥልቁ ባሕር ትጥላለህ።

20ከቀድሞ ዘመን ጀምሮ

ለአባቶቻችን በመሐላ ቃል እንደ ገባህላቸው፣

ለያዕቆብ ታማኝነትን፣

ለአብርሃምም ምሕረትን ታደርጋለህ።

Bibelen på hverdagsdansk

Mikas Bog 7:1-20

Syndens håbløshed

1Sikken en elendighed!

Det er som i en frugtplantage, når høsten er forbi,

eller i en vinmark, når alle druer er plukket.

Der er ingen figner til at stille ens sult,

ikke en eneste klase vindruer er tilbage.

2Guds tjenere er forsvundet fra jordens overflade.

Der findes ikke et eneste retskaffent menneske.

Alle ligger på lur som røvere,

og man sætter fælder for hinanden.

3Der er kun en ting, de er gode til,

nemlig at være onde.

Øvrigheden er korrupt,

dommerne tager imod bestikkelse.

Den stærke gennemfører sine onde planer.

Alle er de enige om at bøje retten.

4De bedste af dem er som tornebuske,

de mest ærlige som tjørnekrat.

Men straffen fra Gud er på vej,

de rædsler, som profeterne har advaret om.

5Stol ikke på nogen,

tro end ikke din bedste ven.

Du må hellere sætte lås for munden,

selv når du er sammen med din kone.

6En søn vil foragte sin far,

en datter gøre oprør imod sin mor

og en svigerdatter imod sin svigermor.

Man får sin egen familie til fjender.

Håbet om udfrielse

7Men jeg vil spejde efter Herren.

Jeg venter på, at Gud vil redde mig,

for jeg er sikker på, at han hører min bøn.

8Du skal ikke hovere over mig, min fjende,

for selv om jeg falder, rejser jeg mig igen.

Når mørket omslutter mig,

vil Herren være mit lys.

9Jeg accepterer min straf,

for jeg har syndet imod Herren.

Han vil forsvare mig mod fjenderne

og straffe dem for det, de har gjort.

Til sidst vil han føre mig fra mørket ud i lyset,

så jeg ser, hvor god og retfærdig han er.

10Da vil fjenderne se Guds magt,

og deres hån vil blive gjort til skamme.

De spottede mig jo ved at sige:

„Hvorfor hjælper Herren, din Gud, dig ikke?”

Da er det min tur til at se på,

at min fjende trampes ned i mudderet.

Israels genopbygning

11En dag skal Jerusalem genopbygges,

og da bliver skellet mellem folkene fjernet.

12Folk fra alverdens lande skal komme til jeres land,

fra stormagter som Assyrien og Egypten,

fra hele strækningen mellem Egypten og Eufratfloden,

ja fra fjerne lande og verdensdele.

13Men landet skal først lægges øde

på grund af befolkningens ondskab.

Fremtidens herlighed for Guds folk

14Herre, tag dig af dit udvalgte folk,

som hyrden vogter sin hjord.

Lad dem nyde skovens frodighed i fred,

og glæde sig midt i en frugthave.

Lad dem boltre sig på Bashans og Gileads græsgange,

som de gjorde i gamle dage.

15„Ja,” siger Herren, „jeg vil gøre undere for mit folk

som dengang, jeg førte jer ud af Egypten.”

16Hele verden vil se dine undere

og med skam erkende deres afmagt.

17De vil komme krybende ud af deres fæstninger,

de kravler hen ad jorden og æder støv som slanger.

Skælvende af frygt vil de nærme sig Herren, vores Gud,

for hans magt vil fylde dem med ærefrygt.

18Der findes ingen Gud som dig,

du tilgiver den rest, der er tilbage af dit ejendomsfolk.

Du kan ikke være vred for evigt,

men elsker at vise din trofaste kærlighed.

19Du vil igen se i nåde til os

og tilgive os alle vores synder,

ja, kaste dem i havets dyb.

20Du viser din trofasthed mod Abraham

og opfylder dit løfte til Jakob.

De løfter, du gav vores forfædre, står fast.