Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Romanos 2

Taita Diosca juchachina cajpitajmi juchachinga

1Chaimanta, canca pi cashpapish, mana canlla alli ricuri tucunguichu. Shujtajllata juchachishpaca, can juchachishca runallapitajmi canllataj mana alli cashcata ricucungui. Can juchachishca runa shinallatajmari causangui. Chashna millaillapi causajcunataca, Taita Diospaj juchachishpa llaquichinataj cashcataca yachanchijmi. Canpish can juchachishca runacuna shinallatajmi rurashpa causangui. Chashna cashca jahuaca, ¿‘Taita Dios juchachishpa llaquichinamantaca, quishpirishami’ yuyanguichari? Taita Diosca alli cashpaca, mana utca p'iñarij cashpamari, ima laya cajpipish mana utca llaquichin. Mana cashpaca chaitachu, ¿yangapi churangui? Diospajman cutirichun yuyachisha nishpalla, canta chashna shuyacushcataca, ¿manachu yachangui?

Pai shuyacujpipish canca rumi shungu cashpami Diospajmanca manataj tigraringui. Chashnami Taita Dios p'iñari punlla, llaquichinataj cajpi llaquichichunca, ashtahuan ashtahuan paita p'iñachicungui. Chaipimi Diosca, tucuicunaman imallata rurashcamantaca, japina cashcatataj cunga. Tucui causaipi allita rurashpa, Dios sumajyachishca canata, jatun nishca canata, huiñai causaita mashcajcunamanca, huiñai causaitami cunga. Chashna cajpipish p'iñanacushpalla purijcunata, cashcatataj huillashcatapish mana caźushpa, mana rurana cashcata rurajcunataca, Diosca jatunta p'iñarishpami, juchachishpa, jatun llaquiman cachanga. Millaita rurajcunataca tucuicunatami judiocunataraj, griegocunatapish jatun llaquipish, jatun manchaipish japinga. 10 Ashtahuanpish allita rurajcunataca, judiocunataraj, griegocunatapish tucuicunatami Diosca sumajyachinga, jatunyachinga, sumaj causaitapish cunga. 11 Taita Diosca, mana pipaj ñahuita ricushpalla imatapish ningachu.

12 Moisés Mandashcata mana yachashpa millaita rurajcunaca, chai Mandashcahuan mana juchachishca cashpapish, chingaringallatajmi. Chai Mandashcata yachashca jahua millaita rurajcunatacarin, chai Mandashcallatajmi juchachinga. 13 Mandashcata uyashcallamantaca, Taita Diospaj ñaupajpica, mana ima juchachina illajcuna tucunchu. Ashtahuanpish Mandashcapi nishcata rurajcunatamari, Diosca ima juchachina illajta ruran. 14 Mana israelcunaca, chai Mandashcata mana yachashpapish paicunapaj yuyaimanta, chai Mandashcapi nishca shinata rurashpaca, paicunallatajmi quiquin mandashca tucun. 15 Mandashcapi nishca shina causashpami, chai mandashcataca shungupi quillcashcata ricuchin. Paicunapaj quiquin yuyaillatajmi, chaitaca huillan. Shinallataj paicunapaj yuyaicunallatajmi, mana alli nishpa juchachinga, mana cashpaca mitsanga. 16 Ñuca huillacuj alli huillaipi nicuj shinallataj, Taita Dios tucui runacuna pacalla rurashcacunatapish Jesucristomanta ricuchi punllami chashna canga.

Mandashcata charishcamantami israelcunaca jatun tucushca

17 Riqui, canca, “Judiomi cani” niringuimi, “Mandashcata charinimi, Diosta charinimi” nishpami jatun tucungui. 18 Diospaj munaitapish allimi yachangui. Mandashcata yachashcamanta ashtahuan allita agllanatapish yachajmi cangui. 19 Chashnallataj: “Ñahui mana ricujcunata alli pushajmi cani, amsapi cajcunata achijyachij luzmi cani. 20 Imata mana yachajcunatapish, huahua shinacunatapish yachachijmi cani” niringuimi. Yachana cashcatataj Diosmanta yachachij Mandashcacunata charishpami, chashnaca yuyangui. 21 Canca, shujtajcunata yachachij cashpapish, ¿ima nishpataj canllatajca mana yachachiringuiari? Canca, “Mana shuhuanachu” nishpapish, ¿ima nishpataj shuhuanguiari? 22 Canca, “Mana huainayanachu” nishpapish, ¿ima nishpataj huainayanguiari? Rurashcalla dioscunata p'iñashpapish, ¿ima nishpataj chai dioscunapaj huasimanta imatapish shuhuanguiari? 23 Mandashcata charishcamanta jatun tucushpapish, canca, ¿ima nishpataj chai Mandashcata p'aquishpa, Taita Diostaca pingachinguiari? 24 Chaimantami Dios Quillcachishcapica: “Cancunamantami mana israelcunaca, Taita Diospaj shutitaca c'amincuna” nicun.

25 Mandashcata can caźujllapimi, can charishca aicha punta carata p'itichishcapish alli. Ashtahuanpish Mandashcata mana caźujpica, cambaj aicha punta carata p'itichishcapish mana rurashca shinallatajmi. 26 Maijanpish, aicha punta carata mana p'itichishca cashpapish, Mandashcapi nishcacunata pajtachijpica, ¿manachu Diosca aicha punta carata p'itishcata shinallatataj ricunga? 27 Maijanpish paipaj aicha punta carata mana p'itichishca cashpapish, Mandashcata pajtachishpaca, paimi cantaca pingachinga. Canca quillcashca Mandashcata charishca jahua, aicha punta caratapish p'itishca cashca jahuamari, Mandashcataca mana caźungui.

28 Jahua shimillahuan “Judiomari cani” nijca, mana judiotajchu. Paipaj aicha punta carata p'itichishcapish, mana rurashca shinallatajmi. 29 Ashtahuanpish ucu shungupitaj aicha punta carata p'itishca shina cajmi, judiotajca. Chaitaca, quillcashca Mandashcaca mana rurai tucunchu, Diospaj Espiritullami ruran. Chashna rurashcataca, mana runacunaca alli ninchu, ashtahuanpish Taita Diosmari alli nin.

En Levende Bok

Romerne 2

Guds dom over synden

1Selv om Gud en dag vil straffe menneskene, har du ingen rett til å dømme andre, hvem du enn er. Om du dømmer en annen for det han gjør, da dømmer du jo samtidig deg selv, etter som du handler på samme måten som han. Det finnes ingen unnskyldning for deg som dømmer! Vi vet at Gud har rett når han dømmer dem som lever på denne måten. Men du som dømmer dine medmennesker, du tror vel ikke at Gud bare skal dømme de andre, og ha overbærenhet med deg når du handler på samme måten? Du skal ikke undervurdere Gud, når han på grunn av sin godhet og sin tålmodighet ikke straffer deg! Innser du ikke at han ved sin godhet vil få deg til å vende om til ham?

Dersom du gjenstridig nekter å vende om til Gud, da gjør du din straff verre på dommens dag, for på den dagen skal det vise seg at Gud dømmer alle rettferdig. Da skal hver og en få lønn etter sine gjerninger. Gud skal gi evig liv til dem som uten å bli trette fortsetter å gjøre det gode og søker herlighet, ære og udødelighet sammen med Gud. Men han skal i sitt sinne straffe dem som bare tenker på seg selv, og som i stedet for å gjøre det som er rett, lever i ondskap. Nød og angst skal ramme hvert mennesker som gjør det onde. Dette gjelder jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også alle andre folk. 10 På samme måten skal herlighet, ære og fred bli gitt til hver og en som gjør det gode. Det skal bli gitt til jødene, som først fikk høre Guds budskap, men også til alle andre folk. 11 Gud behandler alle likt.

12 Gud skal straffe alle folk for syndene deres, også om de ikke kjenner til Moseloven[a] som Gud ga til jødene. Men han skal også straffe jødene for syndene deres, etter som de har fått loven. 13 Det rekker nemlig ikke å bare kjenne teoretisk til loven for å bli skyldfri innfor Gud. Vi må også følge den. 14 Bare jødene har fått Guds lov skriftlig. Men når andre folk, uten å kjenne til loven, likevel lyder det som står i den, da forstår vi at de vet forskjell på godt og ondt. 15 De viser ved handlingene sine at loven er skrevet i hjertene deres. Deres samvittighet reagerer alt etter om de handler rett eller galt. 16 At det er slik, vil vise seg den dagen da Jesus Kristus på Guds befaling skal dømme oss alle etter våre innerste tanker og motiv. Dette er det budskapet jeg har fått fra Gud.

Jødene og Moseloven

17 Dere som er jøder, stoler på den loven dere har fått fra Gud. Dere er stolte over det spesielle forholdet dere har til ham. 18 Dere sier at dere kjenner Guds vilje og vet hvordan alle bør handle, etter som dere har fått lære dere det som står i Moseloven. 19 Dere sier at dere kan peke ut Guds vei for de blinde og være et lys for dem som lever i åndelig mørke. 20 Dere vil veilede uforstandige og undervise de umodne. Deres tro på loven har gitt dere den fullkomne kunnskapen om det som er rett og galt. 21 Ja, dere underviser andre, men ikke dere selv! Dere sier til andre at de ikke skal stjele, men dere er selv tyver. 22 Dere sier at det er galt å være utro i ekteskapet, men dere er selv utro. Dere sier at de ikke skal tilbe avguder, men dere plyndrer avgudstemplene for å tjene penger.

23 Dere er stolte over å ha Moseloven, men bringer skam over Gud ved å bryte den. 24 Det står i Skriften[b]: ”Andre folk håner Gud på grunn av dere.”[c]

25 Dere jøder som tror dere holder paktene med Gud ved å omskjære[d] sønnene deres, dere har bare nytte av denne seremonien dersom dere samtidig lyder hele Moseloven. Dersom dere ikke gjør det, da er dere ikke noe bedre enn andre folk, som ikke omskjærer sønnene sine. 26 Om noen fra et annet folk lyder loven, skulle ikke da den personen få det privilegiet å tilhøre Guds eget folk? 27 Jo, og på dommens dag skal de som ikke er omskåret rent fysisk, men likevel følger loven, anklage dere jøder, dere som omskjærer sønnene deres og har fått loven, men ikke følger den.

28 Alle som kaller seg jøder, tilhører altså ikke Guds eget folk. Det har ikke noe med den fysiske omskjærelsen å gjøre. 29 Nei, den som vil tilhøre Guds eget folk, må ha et rett forhold til Gud. Det virkelige tegnet på dem som tilhører Guds folk, altså den virkelige omskjærelsen, er ikke det bokstavelige, fysiske inngrepet som Moseloven beskriver, men det handler om at Guds Ånd får forvandle hjertet. Og den som har gjennomgått en slik forvandling, blir æret av Gud, ikke av mennesker.

Footnotes

  1. 2:12 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
  2. 2:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 2:24 Se Jesaja 52:5.
  4. 2:25 Omskjærelse, det vil si å skjære bort forhuden på mannens penis og var en måte å inngå pakter på som ble praktisert av mange folk. Men jødene inngikk pakter med Gud selv. Med denne handling la de en frivillig forbannelse over seg selv, med konsekvensen: ”Om jeg bryter pakten, har Gud rett å skjære bort meg og mine avkom på samme måten.” Se Første Mosebok 17:9-14.