Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Lucas 15

Chingarishca ovejahuan ch'imbapurashpa yuyachishca parlomi

1Impuestota japijcunapish, juchayujcunapish achcacunami Jesús huillashcata uyangapaj Paipajman c'uchuyarcacuna. Chaita ricushpami fariseocunapish, Mandashcata yachachijcunapish:

–Cai runaca, juchayujcunahuan micunllamari– nishpa huashalla parlanacurcacuna.

Chashna ninacujpimi Jesusca, yuyachij cai parlota cashna nishpa parlarca:

«Maijan cancuna patsaj ovejata charijpi, shuj oveja chingarinmanchari. Chashna tucujpica, ¿manachu iscun chunga iscuntaca, michicushcapi saquishpa, japingacama caishujta mashcagringuichijman? Japishpaca achcata cushicushpami, rigra jahuashpa shamunman. Ña huasiman chayamushpaca c'uchullapi causajcunata, paipaj alli rijsishcacunatapish tandachishpami: “Ñamari chingarishca ñuca ovejataca japimuni, shamuichij cushicushunchij” ninman. Cancunaman huillanimi: Jahua pachapipish, caipi Diospajman shuj juchayuj cutirijpica, cashcata ruraj cashcamanta Diosman cutirinata mana minishtij iscun chunga iscuncunamantapish yalli cushicuimi tiyanga.

Chingarishca cullquihuan ch'imbapurashpa yuyachishca parlomi

Maijan huarmipish chunga dracma cullquita charicujpi shuj chingarijpica, ¿manachu lamparata japichishpa, huasi ucuta p'ichashpa, japingacama sumajta, callarishpa, allimanta, mashcanman? Ña japishpaca, paipaj alli rijsishca huarmicunatapish, c'uchullapi causaj huarmicunatapish tandachishpa: “Ñamari chai chingarishca cullquitaca japini. Shamuichij, cushicushunchij” nishpa cushicunmanmi. 10 Cancunaman huillanimi: Chashnallatajmari Diospajman shuj juchayuj cutirijpica, Taita Diospaj angelcunapish achcata cushicun» nircami.

Chingarishca churihuan ch'imbapurashpa yuyachishca parlomi

11 Jesusca, cashnapishmi parlarca: «Shuj runaca, ishqui churitami charirca. 12 Chai ishqui churimanta q'uipa churica yayataca: “Yayito, ñuca japina cashcataca cunan cuhuailla” nijpi, yayaca paicunaman chaupishpa curca. 13 Chashna cujpi asha punllacuna q'uipa, cati churica tucui pai japishcacunata c'atushpa, cullquita tandachishpami caru llajtaman rirca. Chai caru llajtapimi, millaita causashpa tucui pai charishcacunataca tucuchirca. 14 Chashna tucui tucuchishca q'uipaca, chai llajtapica jatun yaricai callarijpimi, paipish yaricaihuan puricurca. 15 Chashna puricushpami, chai llajta shuj runata catishpa causagrirca. Chai runaca, paipaj allpapi cuchicunata michinamanmi cacharca. 16 Cuchi michinapica yaricaihuan huañucushpami, “Cuchicunaman granota carajpi micushari” yuyarca. Chashna yuyacujpipish, pi mana imata cararcachu. 17 Chashna yaricaihuan huañucushpami, yuyarishpa cashna nirca: “¡Ñuca yayapaj huasipica, paipaj runacunaca micunata atichicungamari! Ñucaca caipi yaricaihuan huañucunica. 18 Ñuca yayapajman tigrashpa rishalla. Chaiman chayashpaca: ‘Yayito, mana allita rurashpamari Diostapish, cantapish p'iñachishcani. 19 Ña mana cambaj churi caipajchu cani. Chaimanta, cambaj runa shinallata chasquihuai’ nigrisha” nishpami yuyarirca. 20 Chashna yuyarishcahuan ñanta japishpa, paipaj yayapajman ña tigramucujpica, pai caruta shamucujpirajmi yayaca ricurca. Paita ricushpa achcata llaquirishpami, callpashpa cungapi ugllarishpa mucharca. 21 Chashna tupajpi churica: “Mana allita rurashpamari, Diostapish, cantapish p'iñachishcani, yayito. Ña mana cambaj churi nishca caipajchu cani” nircami. 22 Chashna nijpipish, yayaca, paipaj runacunataca cashnami nirca: “Tucuita yalli alli churanacunata utca apamushpa churachichij. Maquipipish surtijasta, chaquipica pargateta churachichij. 23 Shuj alli jatun micuita rurashpa cushicungapaj, huira huagrata apamushpa huañuchichij. 24 Cai ñuca churica huañushca shina chingarishcami carca, cunanca causarishca shinami tigramushca” nircami. Chashna nishpami, cushicui callarircacuna. 25 Chashna rurangacamaca, caishuj punta churica chagrapimi carca. Chagramanta huasiman ña chayamucushpaca, tocajcuna tocacujta, c'ulun ninacushpa bailacujtapishmi uyarca. 26 Chaita uyashpaca, paipaj yayapaj shuj runata cayashpami: “¿Imatataj ruracunri?” nishpa tapurca. 27 Chashna tapujpica: “Cambaj huauquimari shamushca. Mana ungushca, allilla chayamushcamantamari, cambaj yayaca huira huagrata huañuchichishpa cushicucun” nircami. 28 Shina nijpi chai huauquica p'iñarishpami, mana yaicusha nirca. Chaimantami yaya llujshishpaca: “Yaicupairi” nirca. 29 Chashna nijpipish, cashnami nirca: “Yaya, ñucaca cai tucui huatacunatamari can ima nishcata rurashpa causacuni. Ñucamanca ñuca alli rijsishcacunahuan cushicungapaj, shuj chivollatapish mana curcanguichu. 30 Cunan cambaj cai churi huainacunahuan tucui cambaj cullquita tucuchishpa shamujpirajmari, huira huagrata huañuchichishcangui” nircami. 31 Chashna nijpi yayaca: “Huahua, canca tucui punllacuna ñucahuan cashcamantaca, tucui ñuca imalla charishcacunaca cambajmari. 32 Cai cambaj huauquica, huañushca shina chingarishcami carca. Cunanca, causarij shinamari tigramushca. Pai tigramushcamantaca, jatun micuita rurashpa cushicunatajmari canchij” nircami» nircami.

En Levende Bok

Lukas 15

Bildet om sauen som gikk seg vill

1Tollere[a] og andre syndere som var beryktet, kom ofte for å høre på når Jesus talte. Dette irriterte fariseerne[b] og de skriftlærde[c] som kritiserte Jesus for at han hadde omgang med så tvilsomme mennesker. Ja, han til og med spiste sammen med dem. Da forklarte Jesus sine motiver ved å fortelle et bilde. Han sa: ”Om noen av dere har 100 sauer og plutselig oppdager at han mangler en av dem, vil han ikke da forlate de 99 andre i ødemarken og lete etter den som er forsvunnet til han finner den? Jo, og når han finner den, blir han glad og bærer sauen hjem på skuldrene sine. Etterpå samler han vennene og naboene sine for at de også kan glede seg over at han har funnet igjen sauen han hadde mistet.

Jeg forsikrer dere at på samme måten kommer de til å glede seg mer i himmelen over en eneste synder som vender om til Gud, enn over 99 som allerede følger Guds vilje og ikke trenger å vende tilbake til Gud.”

Bildet om mynten som var mistet

Jesus brukte også et annet eksempel: ”Om en kvinne har ti verdifulle sølvmynter og mister en av dem, vil hun ikke da tenne en lampe og feie gulvene i hele huset og lete i hver krik og krok til hun finner den? Etterpå samler hun sine venner og naboer for at de skal glede seg med henne? 10 På samme måten gleder Guds engler seg over hver eneste synder som vender om til Gud.”

Fortellingen om sønnen som forlot faren og hjemmet

11 Jesus fortalte videre et tredje bilde. Han sa: ”En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ’Jeg vil ha min del av arven nå i stedet for å vente til du dør.’ Faren gikk med på å dele sin eiendom mellom sønnene.

13 Noen dager seinere hadde den yngste sønnen solgt alt han eide, og så ga han seg på vei til et fremmed land. Der levde han et vilt og umoralsk liv og gjorde snart slutt på alle pengene sine. 14 En alvorlig sultekatastrofe rammet landet, og han begynte å lide nød. 15 I sin fortvilelse ba han en bonde om å få jobb, og mannen sendte ham ut for å holde vakt over grisene sine. 16 Til slutt var han så sulten at han bare lengtet etter å få spise av maten til grisene, men ingen ga ham noe.

17 Endelig innså han hvor dum han hadde vært og sa til seg selv: ’Hjemme hos far har de ansatte mat i overflod, og her holder jeg på å sulte i hjel! 18 Jeg går hjem til far og sier: Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. 19 Jeg er ikke verd å bli kalt din sønn lenger, men la meg i det minste få arbeide som en av dine tjenere.’ 20 Og så gikk han veien hjem til sin far.

Mens sønnen ennå var langt borte, så faren ham og ble fylt av kjærlighet og medfølelse. Han sprang imot sønnen sin og kastet seg om halsen på han og kysset ham.

21 Sønnen utbrøt: ’Far, jeg har syndet både mot Gud og deg. Jeg er ikke lenger verd til å bli kalt din sønn.’

22 Men faren sa til tjenerne: ’Skynd dere! Ta fram mine fineste klær og ha dem på ham. Sett en ring på fingeren hans og sko på føttene! 23 Hent gjøkalven og slakt den, for nå skal vi spise og ha en kjempefest. 24 Sønnen min var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ Så begynte festen og gleden.

25 Imens hadde den eldre sønnen vært ute på åkeren. Da han nå nærmet seg huset, hørte han på lang avstand lyden av musikk og dans. 26 Forskrekket spurte han en av tjenerne hva det var de feiret. 27 Tjeneren svarte: ’Broren din har kommet tilbake, og faren din har slaktet gjøkalven og ordnet med en fest for å feire at han har kommet hjem i god behold.’

28 Da ble den eldre sønnen rasende og ville ikke gå inn i huset. Faren gikk ut og forsøkte å overtale ham til å komme inn, 29 men han svarte: ’I alle disse årene har jeg arbeidet hardt og aldri noen gang har jeg nektet å gjøre det du har bedt meg om. Likevel har du ikke gitt meg et eneste kje for at jeg kunne ha fest sammen med vennene mine. 30 Men nå kommer denne døgenikten hjem, han som har gjort slutt på pengene dine sammen med prostituerte, og da feirer du det med å slakte gjøkalven!’

31 ’Ro deg ned, sønnen min,’ sa faren til ham. ’Du og jeg er alltid sammen, og alt jeg eier er ditt. 32 Men nå må vi være glade og feire det som har skjedd, for broren din var død, men er blitt levende igjen. Han var tapt, men er kommet tilbake til meg igjen.’ ”

Footnotes

  1. 15:1 Tollerne var jøder som arbeide med å kreve inn skatt til romerne, og de var foraktet av alle.
  2. 15:2 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene.
  3. 15:2 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.