En Levende Bok

Romerne 1:1-32

Hilsen

1-2Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi1:1-2 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”. tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending1:1-2 Kalles også apostel. og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften1:1-2 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Profetenes bok er en av delene i Skriften.. 3-4Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.

5Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære. 6Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.

7Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus lengter etter menigheten

8Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har. 9Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn. 10En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil. 11Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen. 12Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.

13Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken1:13 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet., at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme. 14Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer1:14 På gresk: til både greker og barbarer. Barbarene var et folkeslag som ikke tilhørte den gresk-romerske kulturen. De ble ansett for å være usiviliserte og ulærde., både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker. 15Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.

Kraften i det glade budskapet

16Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk. 17Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften1:17 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”1:17 Se Habakkuk 2:4.

Gud hater synden

18Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham. 19De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er. 20Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!

21Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke. 22De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap. 23I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.

24Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre. 25I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!1:25 I grunnteksten: Amen!

26Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre. 27Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap. 28Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort. 29Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje. 30Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine. 31De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse. 32De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.

Ang Pulong Sa Dios

Roma 1:1-32

1Ako si Pablo nga alagad1:1 alagad: sa literal, ulipon. ni Cristo Jesus. Gipili ako sa Dios nga mahimong apostol aron magwali sa iyang Maayong Balita.

2Kining Maayong Balita gisaad sa Dios kaniadto pinaagi sa iyang mga propeta, ug nahisulat kini sa Balaan nga Kasulatan. 3-4Mao kini ang balita mahitungod sa iyang Anak nga si Jesu-Cristo nga atong Ginoo: sa iyang pagkatawhanon, kaliwat siya ni David; ug sa iyang espirituhanong pagkabalaan,1:3-4 ug sa iyang espirituhanong pagkabalaan: o, ug pinaagi sa balaan nga Espiritu. napamatud-an nga siya Anak sa Dios sa gamhanan nga pamaagi sa dihang nabanhaw siya gikan sa mga patay. 5Pinaagi kang Cristo nadawat namo ang grasya nga mahimong apostol aron masultihan ang tanang mga tawo sa husto nga pagtuo ug pagtuman kaniya. Gibuhat namo kini alang kaniya. 6Ug kamo nga mga tumutuo diha sa Roma kauban usab kamo sa mga tawo nga iyang gitawag aron mahimong mga sumusunod ni Jesu-Cristo.

7Kining akong sulat alang kaninyo diha sa Roma nga gihigugma sa Dios ug gitawag nga mahimong iyang katawhan.

Grasya ug kalinaw 1:7 kalinaw: ang buot ipasabot niini sa orihinal, maayo nga kahimtang. gikan sa Dios nga atong Amahan ug kang Ginoong Jesu-Cristo.

Ang Pangandoy ni Pablo sa Pag-adto sa Roma

8Una sa tanan nagapasalamat ako sa akong Dios pinaagi kang Jesu-Cristo alang kaninyong tanan, kay ang inyong pagtuo gipanugilon sa tibuok kalibotan. 9Kanunay akong nagaampo alang kaninyo, ug nasayran kini sa Dios nga akong gialagaran sa tibuok kong kasing-kasing pinaagi sa akong pagwali sa Maayong Balita mahitungod sa iyang Anak. 10Kanunay akong nagaampo sa Dios nga kon mahimo itugot niya nga makaanha ako diha kaninyo. 11Nangandoy gayod ako nga makita ko kamo aron ikapaambit ko kaninyo ang mga grasya nga espirituhanon nga makapalig-on kaninyo. 12Ang buot kong ipasabot, nga magdinasigay kita pinaagi sa akong pagtuo ug sa inyong pagtuo.

13Mga igsoon, gusto ko nga masayran ninyo nga kadaghan na ako magplano pagduaw kaninyo apan may nakababag kanako. Buot usab akong makapangani diha kaninyo ingon sa akong gibuhat sa ubang mga dili Judio. 14Kay may katungdanan ako sa pagsangyaw sa tanang mga tawo, sa mga edukado ug sa mga dili, sa mga adunay kaalam ug sa mga walay alamag. 15Busa dako gayod ang akong tinguha nga makawali usab sa Maayong Balita diha kaninyo sa Roma.

Ang Gahom sa Maayong Balita

16Dili nako ikaulaw ang pagsangyaw sa Maayong Balita. Kay mao kini ang gahom sa Dios sa pagluwas sa tanan nga nagatuo, una sa mga Judio, ug sunod sa mga dili Judio. 17Kay gipadayag sa Maayong Balita nga gipakamatarong sa Dios ang mga tawo pinaagi lang gayod sa pagtuo. Sumala sa Kasulatan, “Ang tawo nga gipakamatarong sa Dios tungod sa iyang pagtuo magkinabuhi sa walay kataposan.”1:17 Tan-awa usab ang Hab. 2:4.

Ang Sala sa Tawo

18Gipadayag sa atong Dios sa langit ang iyang kapungot sa mga daotang buhat sa mga tawo nga sukwahi sa iyang kabubut-on. Ang mga daotan nilang binuhatan mao ang nagpugong kanila sa pag-ila sa kamatuoran. 19Kay mahimo man unta nilang masayran ang mahitungod sa Dios tungod kay gipakita kini sa Dios kanila. 20Tinuod nga dili nato makita ang Dios, apan sukad pa sa pagmugna sa kalibotan, ang iyang walay kataposan nga gahom ug pagka-Dios gipadayag na pinaagi sa mga butang nga iyang gibuhat. Busa wala silay ikabalibad kaniya. 21Bisan nasayran nila nga adunay Dios, wala sila magpasidungog ug magpasalamat kaniya. Hinuon, nahimong walay kapuslanan ang ilang mga panghunahuna. Nangitngitan ang ilang mga salabotan mahitungod sa kamatuoran. 22Nagaingon sila nga sila mga maalamon, apan mga buang-buang diay sila. 23Kay wala sila magsimba sa Dios nga walay kamatayon, kondili sa mga binuhat nga mga dios-dios nga sama sa dagway sa mga tawo nga may kamatayon, mga langgam, mga mananap nga upat ang tiil, ug mga mananap nga nagakamang.

24Tungod sa ilang pagkabuang-buang gipasagdan sila sa Dios sa pagbuhat sa mga malaw-ay nga mga butang nga ilang nagustohan, busa makauulaw ang ilang gibuhat ngadto sa ilang isigka-lalaki o isigka-babaye. 25Giilisdan nila ug bakak ang kamatuoran mahitungod sa Dios. Gisimba nila ug gialagaran ang mga binuhat sa Dios, ug dili ang Magbubuhat nga dalaygon sa walay kataposan. Amen!1:25 Amen: usahay makita kini nga pulong isip panapos sa mga pagdayeg.

26Tungod sa gibuhat sa mga tawo, gipasagdan na lang sila sa Dios ngadto sa makauulaw nga mga kailibgon. Bisan gani ang mga babaye wala magsubay sa naandang paggamit sa ilang pagkababaye. 27Mao usab ang mga lalaki, wala na sila makighilawas sa mga babaye, nga mao ang nahisubay sa kinaiyahan, kondili ang ilang kaibog anaa na sa ilang isigka-lalaki. Makauulaw ang ilang gibuhat sa ilang isigka-lalaki. Ug tungod niining gibuhat nila nga sala, silotan sila sa Dios sa silot nga angay gayod kanila.

28Tungod kay dili sila moila sa Dios, gipasagdan niya sila sa ilang kaugalingong hunahuna nga dili makapili sa husto. Busa gibuhat nila ang mga butang nga dili angayng buhaton. 29Nahimo silang ulipon sa tanan nga matang sa kadaotan, kangil-ad, kahakog, ug kasina. Anaa usab kanila ang pagpatay, panag-away, pagpanglimbong, ug ang paghuna-huna sa pagbuhat ug daotan batok sa ilang isigka-tawo. Nagalinibakay sila 30ug nagadaot sa ilang isigka-tawo. Nasuko sila sa Dios, walay pagtahod sa ilang isigka-tawo, garboso, hambogiro, ug nangita silag pamaagi sa pagbuhat ug daotan. Wala sila nagatuman sa ilang mga ginikanan, 31mga hungog, dili kasaligan, ug walay kalooy bisan pa sa ilang kaugalingong pamilya. 32Nasayod sila nga ang Dios nagaingon nga ang mga tawo nga nagabuhat niini nga mga sala angay nga silotan sa kamatayon, apan gipadayon gihapon nila ang ilang gibuhat. Ug dili kay kana lang, malipay pa gayod sila kon aduna silay makita nga nagabuhat ug sama sa ilang gibuhat.