En Levende Bok

Matteus 19

Jesus taler om ekteskap og skilsmisse

1Da Jesus hadde avsluttet denne talen, dro fra han Galilea og begynte gå sørover på østsiden av elven Jordan mot Judea. Store folkemasser fulgte ham, og han helbredet de syke.

Noen fariseere[a] kom for å diskutere med Jesus og forsøkte å få ham til å si noe som de kunne bruke mot han, og spurte: ”Anser du at en mann[b] har rett til å skille seg fra kona si av hvilken som helst årsak?”

”Leser dere ikke Skriften[c]?” svarte Jesus. ”I den står det jo at Gud fra begynnelsen av skapte menneskene til mann og kvinne,[d] og at mannen skal forlate foreldrene sine og holde seg til kona si, slik at de to blir ett.[e] De er altså ikke lenger to, men skal være ett. Og det som Gud har forent, skal ikke menneskene skille.”

Da spurte de: ”Hvorfor bestemte da Moses at en mann kan skille seg ved å skrive ut en attest som bevis på skilsmissen, og at han etterpå kan sende kvinnen fra seg?”[f]

Jesus svarte: ”Moses kjente til menneskets harde og onde hjerte. Det var derfor han tillot å skille seg. Gud hadde ikke tenkt seg det slik fra begynnelsen av. Jeg sier dere at den mannen som skiller seg fra kona si uten at hun har vært utro, og han seinere gifter seg med en annen, han er utro.[g]

10 Da sa disiplene: ”Om det er på denne måten, da er det bedre å ikke gifte seg i det hele tatt.”

11 Men Jesus svarte: ”Alle kan ikke ta til seg undervisningen min om ekteskapet, men bare de som får hjelp av Gud. 12 Når det gjelder det å ikke gifte seg, er det slik at noen blir født uten mulighet til seksuell aktivitet, andre har blitt kastrert av mennesker, og det finnes også noen som frivillig lever i avholdenhet og avstår fra å gifte seg for bedre å kunne tjene Gud.[h] Den som kan ta til seg undervisningen min, skal gjøre det.”

Jesus ber for barna

13 De kom med små barn til Jesus for at han skulle legge hendene på dem og be. Men disiplene jaget dem bort.

14 Da sa Jesus: ”Send dem ikke bort! La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk må bli som de.[i] 15 Så la han hendene på barna og ba for dem. Etterpå gikk han derfra.

Jesus snakker med en rik ung mann

16 En ung mann kom og spurte Jesus: ”Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?”

17 ”Hvorfor spør du meg om det som er godt?” svarte Jesus. ”Det finnes bare en som virkelig er god, og det er Gud. Evig liv kan du få dersom du holder budene hans.”

18 ”Hvilke av budene?” spurte mannen.

Jesus svarte: ” ’Du skal ikke drepe. Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. 19 Vis respekt for foreldrene dine. Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ ”[j]

20 ”Alle disse budene holder jeg allerede”, svarte den unge mannen. ”Hva mer må jeg gjøre?”

21 Jesus sa til ham: ”Om du virkelig vil bli fullkommen, da må du gå og selge alt du eier og gi pengene til de fattige, da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”

22 Men da den unge mannen hørte dette, gikk han skuffet bort, for han var svært rik.

23 Da sa Jesus til disiplene: ”En ting er sikkert: Det er nesten umulig for en rik person å få tilhøre Guds eget folk.[k] 24 Ja, jeg sier dere at det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye, enn for en rik å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”

25 Denne påstanden gjorde disiplene helt forskrekket, og de sa: ”Hvem i all verden kan da bli frelst?”

26 Jesus så på dem og sa: ”Ingen, menneskelig sett, men for Gud er alle ting mulig.”

27 Da sa Peter til ham: ”Vi har forlatt alt for å følge deg. Kommer vi til å få noe igjen for det?”

28 ”Ja”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere at når jeg, Menneskesønnen[l], setter meg på min kongelige trone for å regjere i Guds nye verden, da skal også dere som har fulgt meg, få sitte på tolv troner og styre over Israels tolv stammer. 29 Hver og en som forlater hus eller søsken eller foreldre eller barn eller hjemstedet for å følge meg, han skal få mangedobbelt igjen og få evig liv som arv. 30 Mange som i dag har lav status, skal bli blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

Footnotes

  1. 19:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter.
  2. 19:3 Det var bare mennene som hadde rett å ta ut skilsmisse.
  3. 19:4 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  4. 19:4 Se Første Mosebok 1:27 og 5:2.
  5. 19:5 Se Første Mosebok 2:24.
  6. 19:7 Se Femte Mosebok 24:1.
  7. 19:9 Etter som mannen ikke hadde rett å skille seg fra sin første kone, var han i Guds øyne fortsatt gift med henne.
  8. 19:12 På gresk: for himmelrikets skyld.
  9. 19:14 På gresk: himmelriket tilhører slike som dem.
  10. 19:19 Se Andre Mosebok 20:12-16, Femte Mosebok 5:16-20 og Tredje Mosebok 19:18.
  11. 19:23 På gresk: komme inn i himmelriket. I v.24 ”komme inn i Guds rike”.
  12. 19:28 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.

Nova Versão Internacional

Mateus 19

A Questão do Divórcio

1Tendo acabado de dizer essas coisas, Jesus saiu da Galiléia e foi para a região da Judéia, no outro lado do Jordão. Grandes multidões o seguiam, e ele as curou ali.

Alguns fariseus aproximaram-se dele para pô-lo à prova. E perguntaram-lhe: “É permitido ao homem divorciar-se de sua mulher por qualquer motivo?”

Ele respondeu: “Vocês não leram que, no princípio, o Criador ‘os fez homem e mulher’[a] e disse: ‘Por essa razão, o homem deixará pai e mãe e se unirá à sua mulher, e os dois se tornarão uma só carne’[b]? Assim, eles já não são dois, mas sim uma só carne. Portanto, o que Deus uniu, ninguém separe”.

Perguntaram eles: “Então, por que Moisés mandou dar uma certidão de divórcio à mulher e mandá-la embora?”

Jesus respondeu: “Moisés permitiu que vocês se divorciassem de suas mulheres por causa da dureza de coração de vocês. Mas não foi assim desde o princípio. Eu lhes digo que todo aquele que se divorciar de sua mulher, exceto por imoralidade sexual[c], e se casar com outra mulher, estará cometendo adultério”.

10 Os discípulos lhe disseram: “Se esta é a situação entre o homem e sua mulher, é melhor não casar”.

11 Jesus respondeu: “Nem todos têm condições de aceitar esta palavra; somente aqueles a quem isso é dado. 12 Alguns são eunucos porque nasceram assim; outros foram feitos assim pelos homens; outros ainda se fizeram eunucos[d] por causa do Reino dos céus. Quem puder aceitar isso, aceite”.

Jesus e as Crianças

13 Depois trouxeram crianças a Jesus, para que lhes impusesse as mãos e orasse por elas. Mas os discípulos os repreendiam.

14 Então disse Jesus: “Deixem vir a mim as crianças e não as impeçam; pois o Reino dos céus pertence aos que são semelhantes a elas”. 15 Depois de lhes impor as mãos, partiu dali.

O Jovem Rico

16 Eis que alguém se aproximou de Jesus e lhe perguntou: “Mestre, que farei de bom para ter a vida eterna?”

17 Respondeu-lhe Jesus: “Por que você me pergunta sobre o que é bom? Há somente um que é bom. Se você quer entrar na vida, obedeça aos mandamentos”.

18 “Quais?”, perguntou ele.

Jesus respondeu: “‘Não matarás, não adulterarás, não furtarás, não darás falso testemunho, 19 honra teu pai e tua mãe’[e] e ‘Amarás o teu próximo como a ti mesmo’[f]”.

20 Disse-lhe o jovem: “A tudo isso tenho obedecido. O que me falta ainda?”

21 Jesus respondeu: “Se você quer ser perfeito, vá, venda os seus bens e dê o dinheiro aos pobres, e você terá um tesouro nos céus. Depois, venha e siga-me”.

22 Ouvindo isso, o jovem afastou-se triste, porque tinha muitas riquezas.

23 Então Jesus disse aos discípulos: “Digo-lhes a verdade: Dificilmente um rico entrará no Reino dos céus. 24 E lhes digo ainda: É mais fácil passar um camelo pelo fundo de uma agulha do que um rico entrar no Reino de Deus”.

25 Ao ouvirem isso, os discípulos ficaram perplexos e perguntaram: “Neste caso, quem pode ser salvo?”

26 Jesus olhou para eles e respondeu: “Para o homem é impossível, mas para Deus todas as coisas são possíveis”.

27 Então Pedro lhe respondeu: “Nós deixamos tudo para seguir-te! Que será de nós?”

28 Jesus lhes disse: “Digo-lhes a verdade: Por ocasião da regeneração de todas as coisas, quando o Filho do homem se assentar em seu trono glorioso, vocês que me seguiram também se assentarão em doze tronos, para julgar as doze tribos de Israel. 29 E todos os que tiverem deixado casas, irmãos, irmãs, pai, mãe[g], filhos ou campos, por minha causa, receberão cem vezes mais e herdarão a vida eterna. 30 Contudo, muitos primeiros serão últimos, e muitos últimos serão primeiros.

Footnotes

  1. 19.4 Gn 1.27
  2. 19.5 Gn 2.24
  3. 19.9 Grego: pornéia; termo genérico que se refere a práticas sexuais ilícitas.
  4. 19.12 Ou renunciaram ao casamento
  5. 19.19 Êx 20.12-16; Dt 5.16-20
  6. 19.19 Lv 19.18
  7. 19.29 Alguns manuscritos acrescentam ou mulher.