En Levende Bok

Matteus 15:1-39

Guds bud og menneskene sine regler

1Senere kom noen fariseere15:1 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. og noen av de skriftlærde15:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fra Jerusalem for å diskutere med Jesus.

2”Hvorfor bryter disiplene dine de gamle jødiske reglene?” spurte de. ”De vasker ikke hendene før de spiser.” 3Han svarte: ”Hvorfor bryter dere selv Guds bud ved å følge egne regler? 4Gud sier for eksempel: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’15:4 Se Andre Mosebok 20:12 og 21:17 og Femte Mosebok 5:16. 5-6Men dere påstår at dere slett ikke behøver å respektere foreldrene eller ta hånd om dem når de blir gamle. Dersom dere bare gir pengene som en gave til templet i stedet, påstår dere at alt er i sin skjønneste orden. På den måten gjør dere Guds klare befaling ugyldig ved å følge egne regler. 7Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:

8’Dette folket ærer meg med ordene sine,

men de nekter å være lydige mot meg.

9Deres tilbedelse er verdiløs,

for de budene de lærer,

er menneskene sine egne regler og ikke Guds bud.15:9 Se Jesaja 29:13.’ ”

10Så kalte Jesus til seg folket og sa: ”Lytt til det jeg sier og forsøk å forstå: 11Dere blir ikke uverdige for Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen!15:11 Den jødiske loven har mange regler om hva de får og ikke får spise. Se Tredje Mosebok 11. Det er det dere sier, det som kommer ut av munnen, som gjør dere uverdige!”

12Da gikk disiplene bort til ham og sa: ”Vet du at du irriterte fariseerne med det du sa?”

13Jesus svarte: ”Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal bli rykket opp med roten, 14Ikke bry dere om fariseerne. De er blinde ledere som veileder andre blinde. Når en blind leder en blind, faller begge i samme grøften.”

15Peter ba at Jesus måtte forklare hva han mente med at ingen blir uverdige for Gud på grunn av det de spiser.

16”Forstår heller ikke dere det jeg mener?” spurte Jesus. 17”Innser dere ikke at det dere spiser, bare passerer gjennom magen og kommer ut igjen? 18Ordene dere sier kommer derimot fra hjertet. Derfor er det dette som gjør menneskene uverdige for Gud. 19Fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, tyveri, løgn og sladder. 20Det er slikt som gjør menneskene uverdige. Ingen blir uverdig for Gud ved å spise uten først å ha vasket hendene.”

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

21Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.15:21 Tyrus og Sidon lå i Fønikia, omkring åtte mil fra Kapernaum.

22En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,15:22 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”

23Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”

24Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”15:24 Jesus virket først og fremst blant jødene, som etter døden hans og oppstandelse skulle spre budskapet om han til alle jordens folk. Men nå og da gjorde Jesus et unntak. Se 8:5-13, der han helbreder tjeneren til en romersk offiser.

25Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”

26Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”

27”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”

28”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.

Jesus helbreder mange syke

29Jesus vendte nå tilbake til Genesaretsjøen og gikk opp på en fjellskråning i nærheten og satte seg der. 30Snart hadde det samlet seg en stor folkemasse omkring ham. De hadde med seg handikappede, utviklingshemmede, blinde, stumme og mange andre. De la dem foran Jesus, og han helbredet dem. 31Folk var helt forundret, for de stumme begynte å snakke, utviklingshemmede ble friske, handikappede gikk, og blinde kunne se! Alle hyllet Israels Gud.

Jesus gir mat til mer enn 4 000 personer

32Senere kalte Jesus på disiplene og sa: ”Jeg har stor medfølelse med folket. De har nå vært her i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for da vil kanskje noen svime av langs veien på grunn av utmattelse.”

33Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få nok mat til alle her i ødemarken?”

34Jesus spurte dem: ”Hvor mye mat har dere?” ”Sju brød og noen små fisker”, svarte de.

35Jesus ba folket å slå seg ned på marken. 36Han tok de sju brødene og fiskene og takket Gud. Så brøt han dem i biter og ga til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. 37Alle spiste og ble mette. Da de samlet sammen restene som var til overs, ble det sju fulle kurver. 38Det var 4 000 menn som hadde spist. I tillegg kom kvinner og barn.

39Etterpå ba Jesus folket om å gå hjem. Selv steg han ombord i en båt og seilte over sjøen til Magadan15:39 Magadan, eller Magdala, lå like sør for Kapernaum..

O Livro

Mateus 15:1-39

Puro e impuro

(Mc 7.1-23)

1Chegaram então de Jerusalém uns fariseus e especialistas na Lei para falarem com Jesus, perguntando-lhe: 2“Porque desobedecem os teus discípulos aos costumes dos antigos? Não acatam o nosso ritual de lavagem das mãos antes de comer.” 3Ao que Jesus respondeu: “E porque será que as vossas próprias tradições vão contra os mandamentos bem claros de Deus? 4Por exemplo, Deus ordenou: ‘Honra o teu pai e a tua mãe’, acrescentando que ‘todo aquele que falar contra o pai ou a mãe deverá ser morto.’15.4 Êx 20.12; 21.17; Lv 20.9; Dt 5.16. 5Mas vocês dizem: ‘Quem disser ao pai ou à mãe que aquilo que deveria dar-lhes é para dar a Deus, 6está dispensado de honrar os seus pais.’ Assim ofendem a Lei divina para defender as vossas tradições criadas por homens. 7Fingidos! Bem falou Isaías, o profeta, a vosso respeito:

8‘Este povo honra-me com os lábios,

mas o seu coração está longe de mim.

9Os seus atos de adoração são vazios,

porque ensinam doutrinas criadas por homens.’ ”15.9 Is 29.13.

10Então chamou de novo a multidão e disse-lhe: “Escutem o que vos digo e procurem entender. 11O que entra pela boca não torna o homem impuro; antes o que sai da sua boca é que o torna impuro.” 12Os discípulos disseram-lhe: “Escandalizaste os fariseus com aquela observação.” 13E Jesus respondeu: “Toda a planta não plantada por meu Pai do Céu será arrancada. 14Portanto, não se preocupem com eles. São cegos condutores de cegos. Quando um cego guia outro cego, acabam ambos por cair numa vala.”

15Pedro pediu a Jesus: “Explica-nos o que quer dizer esta parábola.”

16“Então não compreendem?”, perguntou-lhe Jesus. 17“Não percebem que tudo o que entra pela boca, vai para o estômago e é lançado na latrina? 18Mas o que sai da boca provém do coração e é isso que torna o homem impuro. 19Porque do coração vêm os maus pensamentos, homicídios, adultérios, imoralidades sexuais, roubos, falsos testemunhos e calúnias. 20Estas coisas é que tornam o homem impuro. Mas este não fica impuro só por comer sem lavar as mãos.”

A fé da mulher cananita

(Mc 7.24-30)

21Jesus deixou então aquela parte do país e foi para a zona de Tiro e Sídon. 22Uma mulher de Canaã que ali residia veio ter com ele e clamava: “Tem misericórdia de mim, Senhor, Filho do rei David! Porque a minha filha tem dentro dela um demónio que a trata terrivelmente!”

23Jesus não lhe deu resposta. Os discípulos aproximaram-se e instaram com ele: “Diz-lhe que se vá embora; ela não deixa de andar a gritar atrás de nós.”

24Jesus disse então à mulher: “Fui mandado a socorrer somente as ovelhas perdidas de Israel.”

25Ela aproximou-se dele e adorou-o, suplicando novamente: “Senhor, ajuda-me!”

26“Não está certo tirar o pão aos filhos e lançá-lo aos cães”, disse-lhe ele.

27Ela retorquiu: “Isso é verdade, Senhor, mas até os cachorrinhos comem das migalhas que caem da mesa dos seus donos.”

28“Mulher, a tua fé é grande; o teu pedido foi satisfeito.” E a filha ficou curada a partir daquele momento.

Jesus cura a todos

(Mc 7.31-37)

29Jesus deixou aquele lugar e voltou para o mar da Galileia; subindo a uma montanha, sentou-se ali. 30Uma enorme multidão trouxe-lhe os coxos, cegos, aleijados, mudos e muitos outros, pondo-os aos pés dele, que os curou a todos. 31A multidão ficou admirada ao ver que os mudos podiam agora falar, que os aleijados recuperavam a saúde, os coxos andavam e os cegos recuperavam a visão! E dava glória ao Deus de Israel.

Jesus alimenta 4000 homens

(Mc 8.1-10)

32Então Jesus chamou os discípulos para perto de si e disse: “Sinto compaixão desta gente, porque estão comigo há três dias e não têm com que se alimentar. E não quero mandá-los embora com fome para não desfalecerem pelo caminho.”

33Os discípulos responderam-lhe: “E onde arranjaremos aqui num deserto pão em quantidade suficiente para sustentar tanta gente?”

34“Quantos pães têm?”, perguntou-lhes. “Sete, e mais uns poucos peixinhos”, responderam. 35Jesus ordenou a todo o povo que se sentasse no chão. 36Então, tomando os sete pães e os peixes, deu graças a Deus, partiu-os em pedaços e entregou-os aos discípulos, que os distribuíram pela multidão. 37Toda a gente comeu até ficar satisfeita. Recolhidas as sobras, ainda sobejaram sete cestos cheios. 38Foram 4000 os homens que comeram, não contando mulheres e crianças. 39Depois Jesus mandou a multidão embora, entrou no barco e atravessou para Magadã.