En Levende Bok

Matteus 15:1-39

Guds bud og menneskene sine regler

1Senere kom noen fariseere15:1 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. De var svært nøye med å følge hele Moseloven og hadde for øvrig lagt til egne regler og forskrifter. og noen av de skriftlærde15:1 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. fra Jerusalem for å diskutere med Jesus.

2”Hvorfor bryter disiplene dine de gamle jødiske reglene?” spurte de. ”De vasker ikke hendene før de spiser.” 3Han svarte: ”Hvorfor bryter dere selv Guds bud ved å følge egne regler? 4Gud sier for eksempel: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’15:4 Se Andre Mosebok 20:12 og 21:17 og Femte Mosebok 5:16. 5-6Men dere påstår at dere slett ikke behøver å respektere foreldrene eller ta hånd om dem når de blir gamle. Dersom dere bare gir pengene som en gave til templet i stedet, påstår dere at alt er i sin skjønneste orden. På den måten gjør dere Guds klare befaling ugyldig ved å følge egne regler. 7Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:

8’Dette folket ærer meg med ordene sine,

men de nekter å være lydige mot meg.

9Deres tilbedelse er verdiløs,

for de budene de lærer,

er menneskene sine egne regler og ikke Guds bud.15:9 Se Jesaja 29:13.’ ”

10Så kalte Jesus til seg folket og sa: ”Lytt til det jeg sier og forsøk å forstå: 11Dere blir ikke uverdige for Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen!15:11 Den jødiske loven har mange regler om hva de får og ikke får spise. Se Tredje Mosebok 11. Det er det dere sier, det som kommer ut av munnen, som gjør dere uverdige!”

12Da gikk disiplene bort til ham og sa: ”Vet du at du irriterte fariseerne med det du sa?”

13Jesus svarte: ”Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal bli rykket opp med roten, 14Ikke bry dere om fariseerne. De er blinde ledere som veileder andre blinde. Når en blind leder en blind, faller begge i samme grøften.”

15Peter ba at Jesus måtte forklare hva han mente med at ingen blir uverdige for Gud på grunn av det de spiser.

16”Forstår heller ikke dere det jeg mener?” spurte Jesus. 17”Innser dere ikke at det dere spiser, bare passerer gjennom magen og kommer ut igjen? 18Ordene dere sier kommer derimot fra hjertet. Derfor er det dette som gjør menneskene uverdige for Gud. 19Fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, tyveri, løgn og sladder. 20Det er slikt som gjør menneskene uverdige. Ingen blir uverdig for Gud ved å spise uten først å ha vasket hendene.”

Troen hos en kvinne som ikke er jøde

21Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.15:21 Tyrus og Sidon lå i Fønikia, omkring åtte mil fra Kapernaum.

22En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,15:22 På gresk: Davids sønn. Det var en tittel som jødene ga Messias, den lovede kongen. ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”

23Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”

24Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”15:24 Jesus virket først og fremst blant jødene, som etter døden hans og oppstandelse skulle spre budskapet om han til alle jordens folk. Men nå og da gjorde Jesus et unntak. Se 8:5-13, der han helbreder tjeneren til en romersk offiser.

25Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”

26Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”

27”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”

28”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.

Jesus helbreder mange syke

29Jesus vendte nå tilbake til Genesaretsjøen og gikk opp på en fjellskråning i nærheten og satte seg der. 30Snart hadde det samlet seg en stor folkemasse omkring ham. De hadde med seg handikappede, utviklingshemmede, blinde, stumme og mange andre. De la dem foran Jesus, og han helbredet dem. 31Folk var helt forundret, for de stumme begynte å snakke, utviklingshemmede ble friske, handikappede gikk, og blinde kunne se! Alle hyllet Israels Gud.

Jesus gir mat til mer enn 4 000 personer

32Senere kalte Jesus på disiplene og sa: ”Jeg har stor medfølelse med folket. De har nå vært her i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for da vil kanskje noen svime av langs veien på grunn av utmattelse.”

33Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få nok mat til alle her i ødemarken?”

34Jesus spurte dem: ”Hvor mye mat har dere?” ”Sju brød og noen små fisker”, svarte de.

35Jesus ba folket å slå seg ned på marken. 36Han tok de sju brødene og fiskene og takket Gud. Så brøt han dem i biter og ga til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. 37Alle spiste og ble mette. Da de samlet sammen restene som var til overs, ble det sju fulle kurver. 38Det var 4 000 menn som hadde spist. I tillegg kom kvinner og barn.

39Etterpå ba Jesus folket om å gå hjem. Selv steg han ombord i en båt og seilte over sjøen til Magadan15:39 Magadan, eller Magdala, lå like sør for Kapernaum..

Akuapem Twi Contemporary Bible

Mateo 15:1-39

Nea Egu Obi Ho Fi

1Da bi, Farisifo ne Yudafo mpanyin no bi fi Yerusalem baa Yesu nkyɛn bebisaa no se, 2“Adɛn nti na wʼasuafo no nni Yudafo amanne so? Yɛn amanne a yɛhohoro yɛn nsa ho ansa na yɛadidi no, wonni so.”

3Yesu nso bisaa wɔn se, “Adɛn nti na mo nso mode mo amanne no bu Onyankopɔn mmaransɛm so? 4Ebi ne sɛ, Onyankopɔn mmara no ka se, ‘Di wʼagya ne wo na ni,’ na baako nso ne sɛ, ‘Obiara a ɔbɛka asɛmmɔne afa nʼawofo ho no, ɛsɛ sɛ wokum no,’ 5Na mo de, nea moka ne sɛ, sɛ obi ka kyerɛ ne na anaa nʼagya se, ‘Mewɔ ade bi a anka metumi de aboa mo, nanso mede rekɔma Onyankopɔn’ a, ɛnyɛ bɔne. 6Enti mo ara monam mo mmara a moahyɛ so bu Onyankopɔn mmara a ɔhyɛɛ sɛ di wʼagya ne wo na ni no so. 7Mo nyaatwomfo! Sɛ Yesaia hyɛɛ mo ho nkɔm sɛ,

8“ ‘Saa nnipa yi ka sɛ wodi me ni,

nanso wɔn koma mmɛn me.

9Wɔsom me ani so kɛkɛ,

efisɛ wɔkyerɛkyerɛ mmara a onipa ayɛ na ɛnyɛ nea efi Onyankopɔn.’ ”

10Afei Yesu frɛɛ nnipadɔm no ka kyerɛɛ wɔn se, “Muntie nea meka no na mommɔ mmɔden nte ase. 11Ɛnyɛ ade a ɛbɛkɔ onipa mu no na ɛmma ne ho ntew, na mmom, nea ebefi ne mu aba no na egu ne ho fi.”

12Nsɛm a Yesu kaa yi maa nʼasuafo no ba bɛka kyerɛɛ no se, “Wunim sɛ wo nsɛm a wokaa no ama Farisifo no bo afuw?”

13Yesu buaa wɔn se, “Dua biara a ɛnyɛ mʼagya na oduae no, wobetu akyene. 14Mummmua wɔn koraa! Na wɔyɛ anifuraefo a wɔrekyerɛ anifuraefo kwan nti wɔn nyinaa bɛkɔ akɔtew ahwe amoa mu.”

15Petro ka kyerɛɛ Yesu se, “Kyerɛ yɛn bɛ no ase.”

16Yesu nso bisaa no se, “Ampa ara sɛ monte ase? 17Munnim sɛ ade a ɛfa onipa anom no fa onipadua no mu na asan aba bio? 18Asɛm a ho ntew biara fi koma a mu ntew mu ma egu nea ɔkaa saa asɛm no ho fi. 19Koma mu na adwemmɔne, awudi, ayefasɛm, aguamammɔ, korɔn, atoro ne ntwatoso fi. 20Eyinom na egu onipa ho fi. Nanso sɛ obi anhohoro ne nsa sɛnea mo amanne te no na odidi a, ne ho nguu fi honhom mu.”

Kanaanni Bea Bi Gyidi

21Yesu fii ɔman no mu hɔ kɔɔ Tiro ne Sidon. 22Kanaanni bea bi a ɔte ɔman no mu hɔ de osu baa Yesu nkyɛn bɛkae se, “Awurade, Dawid Ba, hu me mmɔbɔ! Honhommɔne hyɛ me ba mu na sɛ ɛka ne ho a, ɛma ne ho yeraw no.”

23Yesu anka hwee. Nʼasuafo no hyɛɛ no sɛ ɔmpam ɔbea no mfi hɔ. Wotii mu ka kyerɛɛ no se, “Ka kyerɛ no na omfi ha nkɔ, na ɔde nʼadesrɛ no retuatua yɛn aso.”

24Yesu ka kyerɛɛ ɔbea no se, “Wɔsomaa me baa Yudafo, Israel nguan a wɔayera no nkyɛn na ɛnyɛ amanamanmufo.”

25Ɔba bɛkotow no kɔɔ so srɛɛ no se, “Me wura, boa me!”

26Yesu ka kyerɛɛ no se, “Enye sɛ wobegye aduan afi mmofra nsam atow ama akraman.”

27Ɔbea no nso buae se, “Ɛwɔ mu saa de, nanso akraman no nso tumi di mporoporowa a efi wɔn wura no pon so gu fam no.”

28Yesu ka kyerɛɛ ɔbea no se, “Ɔbea, wo gyidi mu yɛ den. Mɛyɛ wʼabisade ama wo.” Ɛhɔ ara, ne babea no ho tɔɔ no.

Yesu Sa Nyarewa Ahorow

29Yesu san baa Galilea po no ho. Ɔforo kɔtenaa bepɔw bi so. 30Nnipa bebree de mpakye, anifuraefo, apirafo, mum ne wɔn a wɔyare nyarewa ahorow baa ne nkyɛn sɛ ɔnsa wɔn yare, ma ɔsaa wɔn nyinaa yare. 31Nnipa no ho dwiriw wɔn. Wɔn a wɔnkasaa da kasae; mpakye nyaa ahoɔden; na mmubuafo nantew huruhuruwii na anifuraefo huu ade. Nnipadɔm no ho dwiriw wɔn ma wɔkamfoo Israel Nyankopɔn.

Nnipa Mpem Anan Aduanma

32Afei Yesu frɛɛ nʼasuafo no nyinaa baa ne nkyɛn ka kyerɛɛ wɔn se, “Nnipa yi yɛ me mmɔbɔ. Wɔabedi me nkyɛn ha nnansa. Aduan a ɛwɔ ha nyinaa nso asa. Nanso mempɛ sɛ mema wɔkɔ wɔn afi mu a wonnidii, anyɛ saa a, wɔbɛtotɔ piti wɔ kwan so.”

33Nʼasuafo no nso bisaa no se, “Sare so ha de, ɛhe na yebenya nnipadɔm yi ano aduan?”

34Yesu nso bisaa wɔn se, “Brodo dodow ahe na mowɔ?”

Wobuae se, “Yɛwɔ brodo ason ne mpataa kakraa bi.”

35Yesu ka kyerɛɛ nnipadɔm no maa wɔn nyinaa tenatenaa ase wɔ sare no so. 36Afei ɔfaa brodo ason no ne mpataa no, hyiraa so na obubuu mu de maa asuafo no se wɔmfa mma nnipadɔm no nni. 37Wɔn nyinaa dii aduan no mee pintinn. 38Wɔn a wodii saa aduan no, na wɔn dodow yɛ nnipa mpem anan a wɔankan mmea ne mmofra anka ho. Wodidi wiei no, akyi mporoporowa a wɔtasee no yɛɛ nkɛntɛn ason. 39Eyi akyi na Yesu gyaa nkurɔfo no kwan, maa ɔno nso kɔtenaa ɔkorow mu twa kɔɔ Magadan.