En Levende Bok

Lukas 9

Jesus sender ut sine tolv disipler

1En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer. Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.

Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær. Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by. Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”

Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.

Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig

Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. Noen mente at det var Elia[a] som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap[b], hadde stått opp igjen.

Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida. 11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[c] Han helbredet alle som trengte hjelp.

12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”

13 Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?” 14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus. 15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.

16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket. 17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”

19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia[d]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap[e] og som nå har stått opp fra de døde.”

20 Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. 22 Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen[f], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[g] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje[h] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

23 Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. 24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. 25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? 26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen[i], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. 27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.[j]

Jesus blir forandret på fjellet

28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. 29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. 30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.[k] 31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. 33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. 35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte[l]. Lytt til ham.” 36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.

Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. 38 En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. 39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. 40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” 42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen[m], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” 45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

Jesus forklarer hvem som er størst

46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. 47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. 48 Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

49 Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

50 Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”

Motstand i Samaria

51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.

52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk[n] by. 53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.

54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”[o] 55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.[p] 56 Så gikk de videre til en annen by.

Prisen for å følge Jesus

57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”

58 Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[q], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”

59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”[r]

60 Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde[s], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[t]

61 En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”

62 Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.[u]

Footnotes

  1. 9:8 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  2. 9:8 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 9:11 På gresk: talte til dem om Guds rike.
  4. 9:19 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  5. 9:19 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 9:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  7. 9:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  8. 9:22 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
  9. 9:26 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  10. 9:27 På gresk: sett Guds rike. Dette viser sannsynligvis til det som Peter, Jakob og Johannes fikk være med om i de følgende versene.
  11. 9:30 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre.
  12. 9:35 ”Den utvalgte” betyr her ”den jeg elsker”. Se Matteus sin fortelling om Jesus 17:5.
  13. 9:44 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  14. 9:52 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
  15. 9:54 En del håndskrifter legger til: slik som Elia gjorde. Se Andre Kongebok 1:10,12.
  16. 9:55 En del håndskrifter legger til: Dere vet ikke hva slags Ånd dere er inspirert av. 56 Menneskesønnen har ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.
  17. 9:58 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  18. 9:59 Mannen ville sannsynligvis vente på at far hans først skulle dø.
  19. 9:60 Åndelig død er å være skilt fra Gud.
  20. 9:60 På gresk: å forkynne Guds rike.
  21. 9:62 På gresk: han passer ikke for Guds rike.

O Livro

Lucas 9

Jesus envia os doze

11/2 Certo dia, Jesus reuniu os seus doze apóstolos e deu­lhes autoridade sobre os demónios, poder para os expulsar, e para curar as enfermidades. Em seguida, enviou­os para falar a toda a gente na vinda do reino de Deus e para curar os doentes. 3/5 “Não levem convosco nem sequer um bordão”, recomendou­lhes, “nem saco, nem provisões, nem dinheiro, nem mesmo roupa para mudar. Hospedem­se apenas numa casa em cada localidade. Se o povo de qualquer povoação não vos quiser ouvir quando lá entrarem, venham­se embora e declarem a severidade de Deus contra ela, limpando os sapatos do pó daquela terra, ao saírem.”

Começaram então essa digressão pelas povoações, pregando as boas novas e curando os doentes.

7/8 Quando soube dos milagres de Jesus, o governador Herodes ficou preocupado, pois já havia quem dissesse: “É João Baptista que tornou à vida”, e outros: “É Elias ou outro antigo profeta que se levantou de entre os mortos”. Estes boatos corriam por todo o país.

“Se degolei João”, disse Herodes, “quem será este homem de quem me contam tais histórias?” E procurava ver Jesus.

Jesus alimenta cinco mil homens

10/11 Quando os apóstolos voltaram para contar a Jesus o que tinham feito, este saiu com eles para um sítio isolado, para os lados da povoação de Betsaida. O povo, porém, descobriu para onde se dirigia e seguiu­o. Ele acolheu­os, ensinando­os acerca do reino de Deus e curando os doentes.

12 No fim da tarde, os doze discípulos vieram recomendar­lhe que mandasse o povo retirar­se para as aldeias e quintas dos arredores a fim da arranjarem abrigo para a noite e comida, porque aquele era um lugar deserto.

13 Mas Jesus respondeu: “Dêem­lhe vocês comida”.

“Como, se temos apenas cinco pães e dois peixes ao todo?”, protestaram. “Onde é que iríamos agora buscar alimento suficiente para toda esta multidão?”, 14 pois havia ali uns cinco mil homens.

“Digam­lhes que se sentem no chão em grupos de cerca de cinquenta cada”, mandou Jesus. 15/17 E assim fizeram. Tomando os cinco pães e os dois peixes, Jesus ergueu o olhar para o céu e deu graças. Depois, partiu­os em pedaços para que os discípulos os oferecessem à multidão. E toda a gente comeu até se fartar, recolhendo­se depois de tudo doze cestos cheios de sobras!

Pedro confessa que Jesus é o Messias

18 Um dia, estando sozinho a orar e encontrando­se os discípulos ali perto, Jesus aproximou­se e perguntou­lhes: “Quem diz o povo que eu sou?”

19 Responderam­lhe: “João Baptista, ou talvez Elias, ou outro dos antigos profetas que se terá levantado de entre os mortos.”

20 “E vocês, quem pensam que eu sou?” E Pedro respondeu:

“Tu és o Messias, o Cristo de Deus!”

21/22 Jesus deu­lhes ordens rigorosas para não falarem nisso a ninguém. “Esperam­me grandes sofrimentos, a mim o Filho do Homem; serei rejeitado pelos anciãos do povo, os principais dos sacerdotes e os mestres da lei, e serei morto. Mas três dias depois tornarei a viver!”

23 E então disse à multidão: “Aquele que me quiser seguir deve esquecer­se a si próprio, carregar com a sua cruz em cada dia, e acompanhar­me de perto! 24 Quem quiser abandonar os seus próprios propósitos por minha causa, ganhará uma verdadeira vida; mas quem teimar em viver conforme os seus próprios desejos acabará por perdê­la. 25 E que proveito há em ganhar mesmo que seja o mundo inteiro se isso significa perder­se a si mesmo? 26 Quando eu, o Filho do Homem, vier na minha glória e na do Pai e dos santos anjos, afastar­me­ei de todos os que agora se envergonham de mim e das minhas palavras. 27 Porém, a verdade é que alguns dos que aqui se encontram não morrerão senão depois de verem o reino de Deus!”

Jesus transfigura­se

28/31 Oito dias depois, levou consigo Pedro, Tiago e João e subiu a um monte para orar. Enquanto orava, o seu rosto começou a brilhar, e o vestuário ficou de uma brancura resplandecente de luz. Viram­se então dois homens, Moisés e Elias, que começaram a conversar com ele! O aspecto deles era glorioso, e falavam da sua morte, que iria ocorrer em Jerusalém.

32/33 Pedro e os outros, de tão cheios de sono que estavam, adormeceram. Ao acordarem, viram Jesus rodeado de resplendor e glória, e os dois homens com ele. Quando Moisés e Elias se iam retirar, Pedro, não sabendo o que dizer, falou assim: “Mestre, que bom é estarmos aqui! Vamos construir três abrigos, um para ti, um para Moisés e outro para Elias!”

34 Mas no momento em que dizia isto, uma nuvem formou­se por cima deles e encheram­se de terror quando a nuvem os envolveu. 35 Uma voz saída da nuvem disse: “Este é o meu Filho, a quem escolhi; ouçam­no.” 36 Quando a voz se calou, Jesus estava de novo sozinho com os discípulos, que só mais tarde contaram o que tinham visto.

A cura do rapaz com um espírito mau

37/38 No outro dia, quando desceram do monte, veio ao seu encontro uma grande multidão, e um homem gritou­lhe: 38/40 “Mestre, este menino que aqui está é o meu único filho. E há um demónio que toma conta dele e o faz gritar, abanando­o todo, com violência, a ponto de espumar pela boca. Esse demónio fá­lo ferir­se constantemente, e não o deixa em paz. Já roguei aos teus discípulos que o expulsassem, mas não foram capazes.”

41 “Ó gente teimosa e sem fé!”, disse Jesus. “Até quando terei de vos suportar?” E para o homem: “Traz cá o teu filho.” 42 Quando a criança se aproximava, o demónio atirou­a por terra numa violenta agitação. Mas Jesus, ordenando­lhe que saísse, curou o menino e entregou­o ao pai. 43 O espanto apoderou­se do povo ao ver esta manifestação do poder de Deus.

Entretanto, enquanto se admiravam das coisas maravilhosas que ele fazia, Jesus disse aos discípulos: 44/45 “Ouçam­me e lembrem­se do que vos vou dizer. Eu, o Filho do Homem, vou ser traído.” Os discípulos, porém, não percebiam aquilo a que se referia, porque tinham a mente fechada e receavam fazer­lhe perguntas.

Quem será o maior?

46/47 Surgiu, então, entre eles uma discussão sobre qual dos discípulos seria o maior. Jesus, contudo, conhecendo­lhes os pensamentos, colocou uma criancinha ao seu lado e disse­lhes:

48 “Todo aquele que acolher uma criancinha como esta é como me acolhesse a mim. E quem me receber, recebe também Deus que me enviou. O mais insignificante de entre vocês, esse é o maior.”

49 João foi ter com ele e disse­lhe: “Mestre, vimos alguém que se servia do teu nome para expulsar demónios e dissemos­lhe que não fizesse isso. Ao fim e ao cabo, não pertence ao nosso grupo.”

50 Mas Jesus disse­lhe: “Não deviam ter feito isso, porque quem não está contra nós põe­se do nosso lado.”

Oposição de Samaria

51 À medida que se aproximava o momento de regressar ao céu, Jesus mostrava­se decidido a ir a Jerusalém. 52 Um dia, enviou mensageiros à sua frente a fim de reservar hospedagem numa localidade samaritana. 53 Todavia, aí mandaram­nos embora. O povo do lugar não quis nada com eles porque viram que se dirigiam para Jerusalém. 54 Quando veio a notícia do que tinha acontecido, Tiago e João perguntaram a Jesus: “Mestre, devíamos pedir que caia fogo do céu para os queimar?” 55/56 Mas Jesus voltou­se e repreendeu­o, e assim prosseguiram até chegarem a outra terra.

O custo de seguir Jesus

57 Quando iam a passar, alguém disse a Jesus: “Seguir­te­ei sempre aonde quer que fores.”

58 Mas Jesus respondeu: “Olha que eu nem sequer tenho onde pousar a cabeça! As raposas têm as suas tocas, e os pássaros os seus ninhos, mas eu, o Filho do Homem, não tenho nenhum lar terreno.”

59 Ele disse a outro homem: “Segue­me.” Este aceitou, mas na condição de esperar até que o pai morresse primeiro.

60 Jesus respondeu: “Aqueles que são espiritualmente mortos que se preocupem com coisas dessas. Tu deves ir anunciar o reino de Deus.”

61 Ainda outro disse: “Sim, Senhor, irei, mas deixa­me primeiro despedir­me da família.”

62 “Todo aquele que lança mão do arado e depois olha para trás não está pronto para o reino de Deus.”