En Levende Bok

Lukas 9

Jesus sender ut sine tolv disipler

1En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer. Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.

Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær. Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by. Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”

Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.

Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig

Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. Noen mente at det var Elia[a] som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap[b], hadde stått opp igjen.

Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida. 11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[c] Han helbredet alle som trengte hjelp.

12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”

13 Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?” 14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus. 15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.

16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket. 17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”

19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia[d]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap[e] og som nå har stått opp fra de døde.”

20 Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. 22 Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen[f], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[g] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje[h] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

23 Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. 24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. 25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? 26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen[i], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. 27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.[j]

Jesus blir forandret på fjellet

28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. 29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. 30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.[k] 31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. 33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. 35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte[l]. Lytt til ham.” 36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.

Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. 38 En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. 39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. 40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” 42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen[m], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” 45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

Jesus forklarer hvem som er størst

46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. 47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. 48 Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

49 Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

50 Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”

Motstand i Samaria

51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.

52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk[n] by. 53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.

54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”[o] 55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.[p] 56 Så gikk de videre til en annen by.

Prisen for å følge Jesus

57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”

58 Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[q], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”

59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”[r]

60 Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde[s], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[t]

61 En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”

62 Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.[u]

Footnotes

  1. 9:8 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  2. 9:8 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 9:11 På gresk: talte til dem om Guds rike.
  4. 9:19 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  5. 9:19 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 9:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  7. 9:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  8. 9:22 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
  9. 9:26 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  10. 9:27 På gresk: sett Guds rike. Dette viser sannsynligvis til det som Peter, Jakob og Johannes fikk være med om i de følgende versene.
  11. 9:30 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre.
  12. 9:35 ”Den utvalgte” betyr her ”den jeg elsker”. Se Matteus sin fortelling om Jesus 17:5.
  13. 9:44 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  14. 9:52 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
  15. 9:54 En del håndskrifter legger til: slik som Elia gjorde. Se Andre Kongebok 1:10,12.
  16. 9:55 En del håndskrifter legger til: Dere vet ikke hva slags Ånd dere er inspirert av. 56 Menneskesønnen har ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.
  17. 9:58 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  18. 9:59 Mannen ville sannsynligvis vente på at far hans først skulle dø.
  19. 9:60 Åndelig død er å være skilt fra Gud.
  20. 9:60 På gresk: å forkynne Guds rike.
  21. 9:62 På gresk: han passer ikke for Guds rike.

Mushuj Testamento Diospaj Shimi

Lucas 9

Chunga ishqui yachacujcunatami huillachun cachashca

1Jesusca, chunga ishqui yachacujcunata tandachishpami, tucui laya supaicunata llujshichi tucunatapish, ungushcacunata alliyachi tucunatapish curca. Chaimantaca Taita Dios mandacuntapish huillagrichun, ungushcacunatapish alliyachichunmi, cashna nishpa cacharca: «Taunata, mochilata, cucayuta, cullquitapish ama apanguichijchu. Jahua churanatapish shujllata churashca ringuichij, ama shujtajta apashca ringuichijchu. Mai huasiman chayashpapish, chaimanta ringacama chai huasillapi saquiringuichij. Maipi cancunata mana chasquishun nijpica, chai pueblomantaca ringuichijlla. Paicuna llaqui tucuna cashcata ricuchingapajca, chaquipi japirishca ñutu allpatapish chaillapitaj chaspishpa ringuichijlla» nircami.

Chashna nijpica yachacujcunaca, tucui llajtacunata rishpami, alli huillaita huillashpa, ungushcacunatapish alliyachishpa purircacuna.

Galilea llajtata mandaj Herodespish, Jesús imallata rurashcatami uyarca. Maijancunaca, Jesustaca: “Bautiźaj Juanmari huañushcacunapaj chaupimanta causarishca” nircacunami. Chaita uyashpami, Herodesca manchailla puricurca. Maijancunaca: “Eliasmari ricurishca” nircacunami. Maijancunacarin: “Dios ima nishcata ñaupa huillajcunamanta maijanmari causarishca yuyachin” nircacunami. Herodesca: «Ñuca quiquinmari Juantaca, cungata p'itichircani. ‘Cai tucuita ruracun’ nishpa parlanacushca runaca, ¿pi runashi?» nircami. Herodesca, Jesustaca rijsina yuyaillami puricurca.

Pichca huaranga runacunamanmi Jesús carashca

10 Huillagrichun mingashcacuna tigramushpaca, tucui imalla rurashcatami Jesusman parlarcacuna. Chai q'uipami Jesusca yachacujcunandijllataj, Betsaida pueblo chaininijlla chulunlla pambaman rirca. 11 Paicuna chaiman rishcata gentecuna yachashpaca, chaimanmi catishpa rircacuna. Catishpa chayajcunata chasquishpami, Taita Dios mandacunmanta paicunaman huillarca. Ungushcacuna chayajpipish, alliyachircami.

12 Ña chishiyamujpica, chunga ishqui yachacujcuna Paipajman c'uchuyashpaca:

–Caipica shitashca pambapimari canchij, ima mana tiyanca. Cai tucui gentecunataca, muyundij llajtacunapi, huasicunapi micunata, samarinata mashcagrichun, ‘Cayacama’ nishpa cachai– nircacunami.

13 Shina nijpica, Jesusca:

–Cancunallataj caraichigari– nircami.

Chashna nijpimi paicunaca:

–Ñucanchijca pichca tandata, ishqui chalhuallatamari charinchij. Cai tucuiman carangapajca, randimugrinatajchari canchigari– nircacunami.

14 Chaipi cajcunaca, pichca huaranga shina runacunami carca. Chashna cajpipish, Jesusca yachacujcunataca:

–Caicunataca pichca chunga, pichca chungata tandachishpa tiyachichij– nirca.

15 Chashna nijpica yachacujcunaca tucuicunatami, Pai nishca shinallataj tiyachircacuna. 16 Tucuicunata tiyachishca q'uipami, Jesusca pichca tandata, ishqui chalhua japishpaca, huichilla ricushpa, micunamanta Diosta pagui nirca. Chai q'uipaca, chaupishpa chaupishpami yachacujcunaman curca, paicunami chai tucuicunaman cararcacuna. 17 Tucuicunami mana nijta micurcacuna. Puchushcataca, chunga ishqui canasta jundatami tandarcacuna.

Pedromi Jesustaca ‘Quishpichij Cristomi cangui’ nishca

18 Chai q'uipami Jesusca, Pailla Diosta mañacurca. Chai punllami Paipaj yachacujcunapish Paihuan chaipi cajpi, Jesusca:

–Shujtajcunaca Ñucataca, ¿pi cashcatataj yuyancuna?– nishpa tapurca.

19 Pai tapujpica:

–Maijancunaca Cantaca, ‘Bautiźaj Juanmi’ nincunami. Cutin maijancunaca, ‘Eliasmi’ nincunami. Maijancunacarin Cantaca, ‘Dios ima nishcata huillajcunamanta maijanmari causarishca yuyachin’ nincunami– nircacunami.

20 Chashna nijpi, Jesusca:

–Cutin cancunaca Ñucataca, ¿pi cashcatataj yuyanguichigari?– nijpimi, Pedroca:

–Canca, Taita Dios cachashca Quishpichij Cristomari cangui– nircami.

21 Pedro chashna nijpica, Jesusca cashnami mandarca:

–Ñuca pi cashcataca, pajta piman huillanguichijman. 22 Runa Aichayuj Ñucaca achca llaquicunata apanatajmi cani. Cunaj yuyajcunapish, pushaj curacunapish, Mandashcata yachachijcunapish p'iñashpa huañuchingacunami. Huañuchijpipish quimsa punllapica causarishami– nircami.

23 Jesusca, tucuicunata cashnapishmi nirca:

–Pipish Ñucata catisha nijca, quiquinpaj causanata cungashpa, cruzta aparishpa Ñucata catichunlla. 24 Maijanpish quiquin causaita llaquijca chingaringami. Maijanpish Ñucata catingaraicu quiquin causaita mana llaquijca quishpiringami. 25 Pipish cai pachapi tucui imalla tiyajta charijyashpapish, quinllataj chingarishpa, llaqui tucushpaca, ¿ima allitaj cangari? 26 Maijanca Ñucamantapish, Ñuca shimicunamantapish pingaringami. Chashna rurajmantaca, Runa Aichayuj Ñucapish Ñuca Yaya shinallataj sumaj achij nicuj, jucha illaj angelcunahuan shamushpaca pingarishami. 27 Maijan caipi cajcunaca, Taita Dios mandacujta ricungacama mana huañungacunachu, chaica chashnatajmi– nircami.

Jesusca achij nicujmi ricurishca

28 Chashna nishca q'uipa pusaj punlla shinapimi, Jesusca Pedrota, Juanta, Jacobotapish pushashpa, Diosta mañangapaj urcuman huichiyarca. 29 Diosta mañacushpami, Jesusca ñahuipish shujtajyarishca, churanapish lamyacuj, yurajlla ricurirca. 30 Chaita ricucujpica, ñapish ishqui runacunami, Jesushuan parlanacushpa ricurirca. Paicunaca Moiseshuan, Eliashuanmi carca. 31 Paicunapish achij nishpa lamyacujmi, Jesusta Jerusalenpi ima shina huañuchinamanta Jesushuan parlanacucurca. 32 Pedropish, caishujcunapish dorminaihuan huañucurcami. Chashna cashpapish ñahui pascashcaraj cajpimi, Jesustapish Paihuan parlanacucuj ishqui runacunatapish achij nishpa lamyacujta ricurcacuna. 33 Chai ishqui runacuna Jesuspajmanta ña caruyashpa rijpica, Pedromi Jesustaca:

–¡Yachachij, allitaj caipi canchij! Cambaj shuj, Moisespaj shuj, Eliaspaj shuj, quimsa chugllacunata rurashunllamari– nirca.

Pedroca imata nicushcatapish mana yacharcachu. 34 Pedro chashna nicujpiraj p'uyu shamushpami, pillurca. Chaita ricushpaca mancharircacunami. 35 Chai p'uyumantaca: «Paimi Ñuca c'uyashca Churi, Paica Ñuca agllashcamari, Paita uyaichij» nishpa rimashcami ñapish uyarirca. 36 P'uyumanta rimacuj upallajpica, Jesusca ña Paillami ricurirca. Chaita ricujcunaca chai punllacunapica, paicuna ricushcataca piman mana huillarcacunachu.

Jesusca supai japishca shuj huambratami alliyachishca

37 Chai cayandij punlla Jesús chai quimsa yachacujcunandij urcumanta uriyamujpica, achcacunami tupanaman shamurcacuna. 38 Ñapish shuj runaca, chai tucui shamujcunapaj chaupimantami, cashna caparirca:

–Yachachij, ñuca huahuata ricushpalla mingai tucupai, cai huahuallatamari charini. 39 Shuj supaimari japishpa ñapish achcata caparichishpa, shimiman puscuta shitachin. Cutin cutin chashna llaquinayajta chujchuchishpamari manataj saquin. 40 Cambaj yachacujcunamanca, supaita llujshichichun nishpa ñamari ricuchircani. Paicunaca manamari, imata rurai tucurcacunachu– nircami.

41 Chashna nijpi, Jesusca:

–¡Mana crij, millai runacuna! ¿Maicamataj cancunahuan puricuchunlla ninguichij? ¿Maicamataj chashnalla catishpa Ñucata llaquichigringuichij? Chai huambrata caiman pushamuichij– nircami.

42 Huambrata Jesuspajman c'uchuyachimujpica, supaica, chai huambrataca chujchuchishpami, pambaman urmachishpa shitarca. Chashna rurajpipish Jesusca, chai mapa supaitaca, sinchita rimashpami llujshichirca. Chashnami chai huambrataca ña allita yayaman curca. 43 Taita Dios chashna tucuita rurai tucuj cashcata ricushpaca, tucuicunami mancharircacuna.

Jesusca, Pai tucui imalla rurashcacunata ricushpa tucuicuna mancharicujpimi, Paipaj yachacujcunataca cashna nirca:

44 –Ñuca huillashcata alli uyaichij, pajta cungaringuichijman. Runa Aichayuj Ñucataca runacunapaj maquipi churangami– nircami.

45 Chashna nijpipish yachacujcunaca, Jesús imata nisha nishpa chashna nicushcataca mana entendircacunachu. Diosllataj manaraj yuyaita pascajpimi, mana entendircacuna. ‘¿Imamantataj cashna ningui?’ nishpa tapunallatapish mancharcacunami.

Ima shina cashpa ashtahuan jatun canatami huillashca

46 Chai q'uipami yachacujcunaca, Dios mandacunpica maijan ashtahuan jatun caipaj cashcata paicunapuralla rimanacucurcacuna.

47 Paicunapaj shungupi imata yuyacushcata yachashpami Jesusca, shuj huahuata japishpa Paipaj ñaupajpi shayachirca. 48 Paita ricuchishpami:

–Pipish Ñuca shutipi cai huahuata chasquijca, Ñucatami chasquin. Ñucata chasquijca, Ñucata Cachajtapishmi chasquin. Riquichij, cancunapuramanta tucuicunata yalli uchilla shina cajmi, tucuicunata yalli jatun– nirca.

49 Chashna nishca q'uipami, Paipaj yachacuj Juanca:

–Yachachij, shuj runatamari Cambaj shutipi supaicunata llujshichicujta ricurcanchij. Chashna ruracujpica, mana ñucanchijpura cajpimi, ama ashtahuan chaita rurachun jarcarcanchij– nircami.

50 Chashna nijpi Jesusca:

–Chashna rurajtaca ama jarcanguichijchu. Maijanpish mana ñucanchijta p'iñajca, ñucanchijpurallatajmi– nircami.

Jacobota Juantami Jesús rimashca

51 Jesusca, ña jahua pachaman rina punlla chayamucujpimi, shuj yuyai Jerusalenman rina tucurca. 52 Chaimantami huillajcunata ñaupachishpa cacharca. Paicunaca, Samaria llajtapimi Jesús samarichun, poźadata mashcangapaj shuj aillu llajtaman yaicurcacuna. 53 Ashtahuanpish chai llajtapi causajcunaca, Jerusalenman Jesús risha nicujta yachashpami, mana chasquishun nircacuna. 54 Mana chasquishun nijpimi, Jesuspaj yachacuj Juanpish, Jacobopish cashna nircacuna:

–Apunchij Jesús, caicunata chingachichun, ¿jahua pachamanta ninata uriyachishunchu?– nircacuna.

55 Chashna nijpica tigralla ricushpami Jesusca, paicunataca cashna rimashpa jarcarca:

–Cancunaca maijan espiritupaj cashcata mana yachanguichijchu. 56 Runa Aichayuj Ñucaca, mana pita chingachingapaj shamurcanichu, ashtahuanpish quishpichingapajmi shamurcani– nircami.

Chashna nishcahuan shujtaj llajtaman rircallacunami.

Jesusta catisha nishpaca tucuitami saquina

57 Paicuna ñanta ricujpica, shuj runa tupashpami Jesustaca:

–Amito, Cantamari maita rijpipish catisha nini– nirca.

58 Chashna nijpi, Jesusca:

–Atujcunapish maipi causana jutcuta charinmi, pajarocunapish t'aźinta charinmi. Ashtahuanpish Runa Aichayuj Ñucaca, maipi samarinallatapish mana charinchu– nircami.

59 Cutin shujtaj runataca:

–Ñucata catilla– nircami.

Shina nijpica:

–Amito, shuyapai ñuca yayataraj pambamugrisha– nircami.

60 Chashna nijpimi Jesusca, cashna nirca:

–Huañushcaman rijchashpa causacujcunallataj paicunapaj huañushcacunata pambachun saquillari. Ashtahuanpish canca, Taita Dios mandacunta utca huillagri– nircami.

61 Chai q'uipaca, cutin shujtajmi:

–Amito, Canta catinataca catisha ninimi. Chashna cashpapish ñuca huasi ucupuracunataraj, ‘Minchacama’ nimugrisha– nircami.

62 Chashna nijpi Jesusca, cashnami nirca:

–Pipish yapunaman shayarijca, mana huashaman tigrashpa ricunchu. Yapucushpa huashaman tigrashpa ricuj shina yuyajca, Taita Dios mandacunpica imata mana rurai tucunchu– nircami.