En Levende Bok

Lukas 9

Jesus sender ut sine tolv disipler

1En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer. Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.

Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær. Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by. Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”

Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.

Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig

Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. Noen mente at det var Elia[a] som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap[b], hadde stått opp igjen.

Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida. 11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[c] Han helbredet alle som trengte hjelp.

12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”

13 Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?” 14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus. 15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.

16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket. 17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”

19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia[d]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap[e] og som nå har stått opp fra de døde.”

20 Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. 22 Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen[f], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[g] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje[h] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

23 Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. 24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. 25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? 26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen[i], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. 27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.[j]

Jesus blir forandret på fjellet

28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. 29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. 30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.[k] 31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. 33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. 35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte[l]. Lytt til ham.” 36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.

Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. 38 En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. 39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. 40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” 42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen[m], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” 45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

Jesus forklarer hvem som er størst

46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. 47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. 48 Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

49 Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

50 Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”

Motstand i Samaria

51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.

52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk[n] by. 53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.

54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”[o] 55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.[p] 56 Så gikk de videre til en annen by.

Prisen for å følge Jesus

57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”

58 Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[q], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”

59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”[r]

60 Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde[s], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[t]

61 En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”

62 Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.[u]

Footnotes

  1. 9:8 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  2. 9:8 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 9:11 På gresk: talte til dem om Guds rike.
  4. 9:19 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  5. 9:19 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 9:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  7. 9:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  8. 9:22 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
  9. 9:26 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  10. 9:27 På gresk: sett Guds rike. Dette viser sannsynligvis til det som Peter, Jakob og Johannes fikk være med om i de følgende versene.
  11. 9:30 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre.
  12. 9:35 ”Den utvalgte” betyr her ”den jeg elsker”. Se Matteus sin fortelling om Jesus 17:5.
  13. 9:44 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  14. 9:52 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
  15. 9:54 En del håndskrifter legger til: slik som Elia gjorde. Se Andre Kongebok 1:10,12.
  16. 9:55 En del håndskrifter legger til: Dere vet ikke hva slags Ånd dere er inspirert av. 56 Menneskesønnen har ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.
  17. 9:58 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  18. 9:59 Mannen ville sannsynligvis vente på at far hans først skulle dø.
  19. 9:60 Åndelig død er å være skilt fra Gud.
  20. 9:60 På gresk: å forkynne Guds rike.
  21. 9:62 På gresk: han passer ikke for Guds rike.

Ang Pulong Sang Dios

Lucas 9

Ginpadala ni Jesus ang Iya Dose ka Apostoles

1Sang isa ka adlaw gintipon ni Jesus ang dose niya ka apostoles. Ginhatagan niya sila sang awtoridad kag gahom sa pagtabog sang tanan nga malaot nga mga espiritu kag sa pagpang-ayo sang mga balatian. Dayon ginsugo niya sila nga magpangwali parte sa paghari sang Dios kag magpang-ayo sang mga masakiton. Ginsilingan niya sila, “Indi kamo magbalon sang bisan ano sa inyo pagpanglakaton: bisan baston, bag, pagkaon, kuwarta, ukon ilislan nga bayo. Kon padayunon kamo sa isa ka balay, dira gid lang kamo magdayon hasta maghalin kamo sa sina nga lugar. Pero kon ang mga tawo sa isa ka lugar indi magbaton sa inyo, bayai ninyo ina nga lugar; kag sa paghalin ninyo, taktaka ninyo ang yab-ok sa inyo tiil bilang paandam kontra sa ila.” Dayon naglakat ang iya mga apostoles kag naglibot sa mga baryo nga nagawali sang Maayong Balita kag nagapang-ayo sang mga masakiton.

Naglibog ang Ulo ni Herodes Parte kay Jesus

Ang balita parte sa ginahimo nila ni Jesus nakaabot kay Herodes nga pangulo sang Galilea. Naglibog gid ang ulo ni Herodes kay may mga tawo nga nagasiling, “Nabanhaw si Juan nga manugbautiso.” May iban man nga nagasiling, “Siya si Propeta Elias sang una nga nag-abot subong.” Kag may iban pa gid nga nagasiling, “Nabanhaw ang isa sa mga propeta.” Nagsiling si Herodes, “Ginpapugutan ko sing ulo si Juan. Pero sin-o ayhan ini nga tawo? Kay makatilingala nga mga butang ang akon nabatian parte sa iya.” Gani nagtinguha gid si Herodes nga makita niya si Jesus.

Ginpakaon ni Jesus ang 5,000 ka Tawo

10 Pagbalik sang mga apostoles ni Jesus, ginsugid nila sa iya kon ano ang ila mga nahimo. Dayon gindala sila ni Jesus sa banwa sang Betsaida. Wala siya sing may ginpaupod nga iban. 11 Pero pagkahibalo sang mga tawo nga nakahalin na sila ni Jesus, nagsunod sila. Pag-abot nila didto, ginbaton sila ni Jesus kag ginhambalan parte sa paghari sang Dios. Kag ginpang-ayo man niya ang mga masakiton.

12 Sang lapit na lang magsalop ang adlaw, nagpalapit sa iya ang iya dose ka apostoles kag nagsiling, “Palakta na ang mga tawo sa mga baryo kag sa mga sityo sa palibot agod makapangita sila sang ila pagkaon kag tululugan, kay ari kita diri sa kamingawan.” 13 Pero nagsiling si Jesus, “Kamo mismo ang maghatag sang pagkaon sa ila.” Nagsabat sila, “Lima gid lang ka bilog ang aton tinapay kag duha ka isda. Indi ini makaigo, luwas kon magbakal kita sang pagkaon para sa ila tanan.” 14 (Ang kadamuon sang mga lalaki lang mga 5,000.) Gani nagsiling si Jesus sa iya mga sumulunod, “Papungkua ninyo ang mga tawo sing grupo-grupo, tag-50 kada grupo.” 15 Gintuman nila ang sugo ni Jesus kag ginpapungko nila ang tanan nga tawo. 16 Dayon ginkuha ni Jesus ang lima ka tinapay kag duha ka isda, kag nagtangla siya sa langit kag nagpasalamat sa Dios. Pagkatapos ginpamihak-pihak niya ang tinapay kag ginhatag sa iya mga sumulunod agod ipanagtag sa mga tawo. 17 Nakakaon sila tanan kag nagkalabusog. Pagkatapos kaon, gintipon nila ang mga nabilin, kag dose pa ka alat ang napuno.

Ang Ginpabutyag ni Pedro Parte kay Jesus

18 Isa ka adlaw nagapangamuyo si Jesus nga siya lang. Ang iya mga sumulunod ara sa iya tupad. Nagpamangkot si Jesus sa ila, “Suno sa mga tawo, sin-o bala ako?” 19 Nagsabat sila, “May nagasiling nga ikaw si Juan nga manugbautiso. Ang iban nagasiling nga ikaw si Elias, kag ang iban pa gid nagasiling nga ikaw isa sa mga propeta sang una nga nabanhaw.” 20 Nagsiling si Jesus sa ila, “Pero suno sa inyo sin-o bala ako?” Nagsabat si Pedro, “Ikaw ang Cristo nga ginpromisa sang Dios nga magahari.”

Naghambal si Jesus Parte sa Iya Palaabuton nga Pag-antos kag Kamatayon

21 Dayon ginmanduan sila ni Jesus nga indi gid sila magpanugid bisan kay sin-o nga siya amo ang Cristo. 22 Nagsiling siya, “Ako nga Anak sang Tawo kinahanglan gid nga mag-antos sa pagahimuon sa akon sang mga manugdumala sang mga Judio, sang manugdumala nga mga pari, kag sang mga manunudlo sang Kasuguan. Sikwayon nila ako kag patyon, pero sa ikatlo nga adlaw mabanhaw ako.”

23 Dayon nagsiling si Jesus sa tanan nga tawo didto, “Kon may tawo nga gusto magsunod sa akon, indi niya dapat pagpasulabihon ang iya kaugalingon. Kag dapat handa siya sa pag-atubang sa kamatayon[a] sa iya nga pagsunod sa akon adlaw-adlaw. 24 Kay ang bisan sin-o nga luyag magluwas sang iya kabuhi madula niya ini. Pero ang bisan sin-o nga maghalad sang iya kabuhi tungod sa akon makaangkon sang kabuhi nga wala sing katapusan. 25 Ano gid bala ang makuha sang tawo kon maangkon niya ang tanan nga butang diri sa kalibutan, pero mawala ang iya kabuhi? Wala gid! 26 Kay ang bisan sin-o nga nagakahuya sa akon kag sa akon mga ginatudlo, igakahuya ko man kon ako nga Anak sang Tawo magbalik na nga nagasilak sa gahom nga halin sa akon kag sa Amay kag sa mga anghel. 27 Sa pagkamatuod, may mga tawo diri nga indi pa mapatay hasta makita nila ang paghari sang Dios.”

Ang Pagbalhin sang Dagway ni Jesus

28 Mga walo ka adlaw pagkatapos nga ginhambal ni Jesus ini, gindala niya si Pedro, si Juan, kag si Santiago pataklad sa bukid agod magpangamuyo. 29 Sang nagapangamuyo si Jesus nagbalhin ang iya dagway, kag ang iya bayo nagputi gid kag masilaw. 30 Hinali lang may nagpakita nga duha ka tawo nga nagapakighambal sa iya. Sila amo si Moises kag si Elias. 31 Nagasilak man sila kag nagapakighambal sila kay Jesus parte sa iya kamatayon nga madali na lang matuman sa Jerusalem. 32 Nagakatulog sila ni Pedro sing mahamuok. Pero nakamata sila, kag nakita nila si Jesus nga nagasilak kag ang duha ka tawo nga nagatindog sa iya tupad. 33 Sang manughalin na ang duha ka tawo kay Jesus, nagsiling si Pedro sa iya, “Manunudlo,[b] maayo nga ari kami[c] diri. Mahimo kami sing tatlo ka payag, ang isa para sa imo, ang isa para kay Moises, kag ang isa para kay Elias.” (Ang matuod, wala nakahibalo si Pedro kon ano ang iya ginahambal.) 34 Wala pa makatapos hambal si Pedro ginlikupan sila sang panganod. Hinadlukan sila ni Pedro sang magtabon sa ila ang panganod. 35 Dayon may nabatian sila nga tingog halin sa panganod nga nagasiling, “Amo ini ang akon pinili nga Anak. Pamatii ninyo siya!” 36 Sang nag-untat na ang tingog, nakita nila nga si Jesus na lang ang nabilin. Ginhipsan lang anay nila ni Pedro ang ila nakita pagkasunod nga mga inadlaw.

Gin-ayo ni Jesus ang Bata nga May Malaot nga Espiritu

37 Sang madason nga adlaw, nagdulhog sila halin sa bukid. Madamo nga mga tawo ang nagsugata kay Jesus. 38 Didto sa kadam-an may isa ka tawo nga nagsinggit, “Manunudlo, kon mahimo tan-awa anay ang akon bugtong nga bata nga lalaki. 39 Permi siya ginasudlan sang malaot nga espiritu. Kon mag-abot gani, gulpi lang siya nagasiagit, nagakurog, kag nagabura ang iya baba. Indi maghalin sa iya ang malaot nga espiritu kon indi niya anay masakit sing tudo gid ang akon bata. 40 Ginpangabay ko ang imo mga sumulunod nga tabugon ini, pero indi sila makasarang.” 41 Dayon nagsiling si Jesus, “Kamo nga mga tawo sa sini nga henerasyon wala gid sing pagtuo kag mga balingag. Hasta san-o pa bala ang akon pag-antos sa inyo? Dal-a diri ang imo bata.” 42 Sang nagapalapit kay Jesus ang bata, ginlampos siya sang malaot nga espiritu sa duta kag ginpakurog. Pero gintabog ni Jesus ang malaot nga espiritu kag gin-ayo niya ang bata. Dayon ginbalik niya siya sa iya amay. 43 Natingala gid ang tanan nga tawo sa dako nga gahom sang Dios.

Naghambal Liwat si Jesus Parte sa Iya Kamatayon

Sang nagakatingala pa ang mga tawo sa tanan nga ginhimo ni Jesus, nagsiling siya sa iya mga sumulunod, 44 “Tandaan gid ninyo ini: Ako nga Anak sang Tawo kinahanglan na[d] nga itugyan sa mga tawo nga nagakontra sa akon.” 45 Pero wala sila makaintiendi sini kay ginlipod ini sa ila hunahuna agod indi nila maintiendihan. Kag natahap sila magpamangkot sa iya parte sa sini nga butang.

Sin-o gid ang Labaw sa Tanan?

46 May isa ka tion nga nagbinaisay ang iya mga sumulunod kon sin-o gid sa ila ang labaw sa tanan. 47 Pero nahibaluan ni Jesus ang ila ginahunahuna. Gani nagkuha siya sang gamay nga bata kag ginpatindog sa iya kilid. 48 Dayon nagsiling siya, “Ang bisan sin-o nga nagabaton sa bata nga pareho sini tungod sa akon,[e] nagabaton man sa akon. Kag ang nagabaton sa akon nagabaton man sa nagpadala sa akon. Kay ang labing kubos sa inyo amo ang labaw sa tanan.”

Ang Indi Kontra sa Inyo Kadampig Ninyo

49 Nagsiling si Juan kay Jesus, “Manunudlo, nakakita kami sang isa ka tawo nga nagatabog sang malaot nga mga espiritu sa imo ngalan.[f] Ginpauntat namon siya kay indi naton siya kaupod.” 50 Pero nagsiling si Jesus sa iya, “Pabay-i lang ninyo siya, kay ang bisan sin-o nga wala nagakontra sa inyo nagadampig sa inyo.”

Wala Pagbatuna si Jesus sa isa ka Baryo sa Samaria

51 Sang madali na lang ang adlaw nga si Jesus dal-on pa-langit, nagdesisyon siya nga magkadto na sa Jerusalem. 52 Gani may ginpauna siya nga mga tawo sa isa ka baryo sa Samaria agod magpreparar sang iya dalayunan. 53 Pero ang mga tawo sa sadto nga baryo wala magbaton sa iya kay nahibaluan nila nga makadto siya sa Jerusalem. 54 Pagkahibalo sini sang iya mga sumulunod nga si Santiago kag si Juan, nagsiling sila kay Jesus, “Ginoo, luyag mo bala nga mangayo kami sang kalayo halin sa langit agod sunugon sila?” 55 Pero ginbalikid sila ni Jesus kag ginsaway.[g] 56 Kag nagderetso na lang sila sa iban nga baryo.

Ang mga Sumulunod ni Jesus

57 Sang nagapadayon sila sa ila pagpanglakaton, may isa ka tawo nga nagsiling kay Jesus, “Maupod ako sa imo bisan diin ka makadto.” 58 Nagsiling si Jesus sa iya, “Ang maila nga mga ido[h] may mga buho nga ginapaulian kag ang mga pispis may mga pugad, pero ako nga Anak sang Tawo wala sing kaugalingon nga balay nga akon mapahuwayan.” 59 Dayon nagsiling si Jesus sa isa, “Upod ka sa akon!” Nagsabat ang tawo, “Ginoo, mapauli anay ako sa paglubong sang akon amay.”[i] 60 Nagsabat si Jesus sa iya, “Pabay-i ang mga patay[j] sa paglubong sang ila mga patay. Pero ikaw iya maglakat kag iwali ang parte sa paghari sang Dios.” 61 May isa pa gid nga nagsiling kay Jesus, “Ginoo, maupod ako sa imo; pero tuguti ako anay nga magpauli kag maglisensya sa akon pamilya.” 62 Nagsabat si Jesus sa iya, “Ang tawo nga nagaarado nga nagabulobalikid indi mapuslan ang iya pagpangalagad sa idalom sang paghari sang Dios.”[k]

Footnotes

  1. 9:23 dapat handa siya sa pag-atubang sa kamatayon: sa literal, dapat pas-anon niya ang iya krus. Ang krus diri nagasimbolo sang kamatayon, kay isa sa mga paagi sa pagsilot sa mga kriminal sadto nga panahon amo ang kamatayon sa krus.
  2. 9:33 Manunudlo: sa literal, Agalon. Amo man sa bersikulo 49.
  3. 9:33 kami: ukon, kita.
  4. 9:44 kinahanglan na: ukon, malapit na.
  5. 9:48 tungod sa akon: sa literal, sa akon ngalan.
  6. 9:49 ngalan: buot silingon, gahom ukon awtoridad.
  7. 9:55 Ang iban nga mga kopya sang Griego may sugpon pa sa bersikulo 55 kag 56: Wala kamo kahibalo kon ano nga klase sang espiritu ang yara sa inyo. Kay nagkari ang Anak sang Tawo indi sa paglaglag sa mga tawo kundi sa pagluwas sa ila.
  8. 9:58 maila nga mga ido: Sa English, foxes.
  9. 9:59 mapauli anay ako sa paglubong sang akon amay: Siguro ang buot silingon sang tawo, mapauli anay siya sa wala pa mapatay ang iya amay, kag kon patay na kag nalubong na, masunod siya kay Jesus.
  10. 9:60 mga patay: siguro ang buot silingon, mga patay sa panulok sang Dios.
  11. 9:62 Ang buot silingon, ang tawo nga nagaarado nga nagabulobalikid, indi mapuslan ang iya pag-arado. Pareho man sina ang tawo nga nagasunod kay Jesus nga may ginapamalikdan, indi mapuslan ang iya pag-alagad sa idalom sang paghari sang Dios.