En Levende Bok

Lukas 9

Jesus sender ut sine tolv disipler

1En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer. Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.

Han sa: ”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær. Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by. Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”

Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.

Ryktet om Jesus gjør Herodes urolig

Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. Noen mente at det var Elia[a] som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap[b], hadde stått opp igjen.

Herodes sa: ”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.

Jesus gir mat til mer enn 5 000 personer

10 De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida. 11 Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[c] Han helbredet alle som trengte hjelp.

12 Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa: ”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”

13 Jesus svarte: ”Dere kan selv gi dem mat!”

”Hvordan skal det gå til?” undret de. ”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?” 14 Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn. ”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus. 15 Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.

16 Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket. 17 Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

Peter kaller Jesus for Messias, den lovede kongen

18 En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han: ”Hvem sier folket at jeg er?”

19 ”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de, ”og noen at du er Elia[d]. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap[e] og som nå har stått opp fra de døde.”

20 Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?”

Peter svarte: ”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”

Jesus forutsier for første gangen at han skal dø

21 Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette. 22 Han forklarte: ”Jeg, Menneskesønnen[f], må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[g] kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje[h] dagen skal jeg stå opp fra de døde.”

23 Så sa han til folket: ”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø. 24 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det. 25 Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet? 26 Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen[i], være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans. 27 Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.[j]

Jesus blir forandret på fjellet

28 Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be. 29 Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite. 30 Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.[k] 31 Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.

32 Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene. 33 Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.

34 Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket. 35 Så hørte de en stemme fra skyen som sa: ”Dette er min Sønn, min utvalgte[l]. Lytt til ham.” 36 Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen.

Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.

Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd

37 Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse. 38 En mann ropte til Jesus: ”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn. 39 Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham. 40 Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”

41 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.” 42 Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.

43 Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft.

Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø

Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:

44 ”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen[m], skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.” 45 Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.

Jesus forklarer hvem som er størst

46 Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største. 47 Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg. 48 Han sa: ”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”

Disiplene forbyr en mann å gjøre mirakler i Jesu navn

49 Johannes, en av disiplene, sa: ”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”

50 Da sa Jesus til Johannes: ”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”

Motstand i Samaria

51 Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.

52 En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk[n] by. 53 Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.

54 Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa: ”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”[o] 55 Jesus vendte seg om og irettesatte dem.[p] 56 Så gikk de videre til en annen by.

Prisen for å følge Jesus

57 Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus: ”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”

58 Jesus svarte: ”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen[q], har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”

59 Til en annen mann de møtte, sa Jesus: ”Kom og bli min disippel!” Men han svarte: ”La meg først få gå hjem og begrave min far.”[r]

60 Da sa Jesus: ”La de som er åndelig døde[s], begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[t]

61 En annen sa: ”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”

62 Da sa Jesus til ham: ”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.[u]

Footnotes

  1. 9:8 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  2. 9:8 Profetene sine budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  3. 9:11 På gresk: talte til dem om Guds rike.
  4. 9:19 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.
  5. 9:19 Profetenes budskap finnes skrevet ned i Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  6. 9:22 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  7. 9:22 Fariseerne var eksperter på loven, som er et annet navn for hele den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
  8. 9:22 I det greske språket, og på mange andre språk, regner de den dagen noe skjer, som dag nummer en. Jesus døde på en fredag og sto opp på søndagen.
  9. 9:26 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  10. 9:27 På gresk: sett Guds rike. Dette viser sannsynligvis til det som Peter, Jakob og Johannes fikk være med om i de følgende versene.
  11. 9:30 Moses og Elia representerte loven og profetene, to av delene i Det gamle testamente, Bibelens første del, som forutsier at Jesus skulle dø for syndene våre.
  12. 9:35 ”Den utvalgte” betyr her ”den jeg elsker”. Se Matteus sin fortelling om Jesus 17:5.
  13. 9:44 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  14. 9:52 Samaria lå mellom Galilea og Judea. Innbyggerne var jøder som var oppblandet med andre folk. Det rådde fiendskap mellom dem og jødene.
  15. 9:54 En del håndskrifter legger til: slik som Elia gjorde. Se Andre Kongebok 1:10,12.
  16. 9:55 En del håndskrifter legger til: Dere vet ikke hva slags Ånd dere er inspirert av. 56 Menneskesønnen har ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.
  17. 9:58 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
  18. 9:59 Mannen ville sannsynligvis vente på at far hans først skulle dø.
  19. 9:60 Åndelig død er å være skilt fra Gud.
  20. 9:60 På gresk: å forkynne Guds rike.
  21. 9:62 På gresk: han passer ikke for Guds rike.

Amplified Bible

Luke 9

Ministry of the Twelve

1Now Jesus called together the twelve [disciples] and gave them [the right to exercise] power and authority over all the demons and to heal diseases. Then He sent them out [on a brief journey] to preach [a]the kingdom of God and to perform healing. And He said to them, “Take nothing for your journey [that might encumber you]—neither a walking stick, nor bag, nor bread, nor money; and do not even have two [b]tunics apiece. Whatever house you enter, stay there until you leave that city [to go to another]. And as for all those who do not welcome you, when you leave that city, shake the dust off your feet [breaking all ties with them] as a testimony against them [that they rejected My message].” So they began going from village to village, preaching the gospel and healing the sick everywhere.

Now Herod [Antipas] the tetrarch [who governed a portion of Palestine including Galilee and Perea] heard about all that was being done [by Jesus], and he was thoroughly perplexed, because it was said by some that John [the Baptist whom he had ordered beheaded] had been raised from the dead, and by others that Elijah had appeared, and by others that one of the [other] prophets of old had been resurrected. Herod said, “I personally had John beheaded. Who is this man about whom I hear such things?” And he kept trying to see Jesus.

10 When the apostles returned, they told Him all that they had done. He took them with Him and He privately withdrew [across the Jordan] to a city called Bethsaida. 11 But when the crowds learned of it, they followed Him; and He welcomed them and He began talking to them about the kingdom of God, and healing those who needed to be healed.

Five Thousand Fed

12 Now the day was ending, and the twelve [disciples] came and said to Him, “Send the crowd away, so that they may go into the surrounding villages and countryside and find lodging, and get provisions; because here we are in an isolated place.” 13 But He said to them, “You give them something to eat.” They said, “We have no more than five loaves and two fish—unless perhaps we go and buy food for all these people.” 14 (For there were [c]about 5,000 men.) And He said to His disciples, “Have them sit down to eat in groups of about fifty each.” 15 They did so, and had them all sit down. 16 Then He took the five loaves and the two fish, and He looked up to heaven [and gave thanks] and blessed them, and broke them and kept giving them to the disciples to set before the crowd. 17 They all ate and were [completely] satisfied; and the broken pieces which they had left over were [abundant and were] picked up—twelve baskets full.

18 Now it happened that as Jesus was praying privately, the disciples were with Him, and He asked them, “Who do the crowds say that I am?” 19 They answered, “John the Baptist, and some say, Elijah; but others, that one of the ancient prophets has come back to life.” 20 And He said to them, “But who do you say that I am?” Peter replied, “The Christ (the Messiah, the Anointed) of God!” 21 But He strictly warned and admonished them not to tell this to anyone, 22 saying, “The Son of Man must suffer many things and be rejected [as the Messiah] by the elders and chief priests and scribes (Sanhedrin, Jewish High Court), and be put to death, and on the third day be raised up [from death to life].”

23 And He was saying to them all, “If anyone wishes to follow Me [as My disciple], he must deny himself [set aside selfish interests], and take up his cross daily [expressing a willingness to endure whatever may come] and follow Me [believing in Me, conforming to My example in living and, if need be, suffering or perhaps dying because of faith in Me]. 24 For whoever wishes to save his life [in this world] will [eventually] lose it [through death], but whoever loses his life [in this world] for My sake, he is the one who will save it [from the consequences of sin and separation from God]. 25 For what does it profit a man if he gains the whole world [wealth, fame, success], and loses or forfeits himself? 26 For whoever is ashamed [here and now] of Me and My words, the Son of Man will be ashamed of him when He comes in His glory and the glory of the [heavenly] Father and of the holy angels. 27 But I tell you truthfully, there are [d]some among those standing here who will not taste death before they see the kingdom of God.”

The Transfiguration

28 Now about eight days after these teachings, He took along Peter and John and James and went up on the mountain to pray. 29 As He was praying, the appearance of His face became different [actually transformed], and His clothing became white and flashing with the brilliance of lightning. 30 And behold, two men were talking with Him; and they were Moses and Elijah, 31 who appeared in glory, and were speaking of His departure [from earthly life], which He was about to bring to fulfillment at Jerusalem. 32 Now Peter and those who were with him had been overcome with sleep; but when they were fully awake, they saw His glory and splendor and majesty, and the two men who were standing with Him. 33 And as these [men, Moses and Elijah] were leaving Him, Peter said to Jesus, “Master, it is delightful and good for us to be here; we should make three [sacred] tents; one for You, one for Moses, and one for Elijah”—not realizing what he was saying. 34 But even as he was saying this, a cloud formed and began to overshadow them; and they were [greatly] afraid as they entered the cloud. 35 Then [e]a voice came out of the cloud, saying, “This is My beloved Son, My Chosen One; listen and obey and yield to Him!” 36 When the voice had ceased, Jesus was found there alone. And they kept silent, and told no one at that time any of the things which they had seen [concerning the divine manifestation].

37 On the next day, when they came down from the mountain, a large crowd met Him. 38 And a man from the crowd shouted for help, “Teacher, I beg You to look at my son, because he is my only child; 39 and a spirit seizes him, and suddenly he cries out, and it throws him into a convulsion so that he foams at the mouth; and only with [great] difficulty does it leave him, mauling and bruising him as it leaves. 40 I begged Your disciples to cast it out, but they could not.” 41 Jesus answered, “You unbelieving and perverted generation! How long shall I be with you and put up with you? Bring your son here [to Me].” 42 Even while the boy was coming, the demon slammed him down and threw him into a [violent] convulsion. But Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the boy and gave him back to his father. 43 They were all amazed [practically overwhelmed] at the [evidence of the] greatness of God and His majesty and His wondrous work.

But while they were still awed by everything Jesus was doing, He said to His disciples, 44 “Let these words sink into your ears: the Son of Man is going to be betrayed and handed over to men [who are His enemies].” 45 However, they did not understand this statement. Its meaning was kept hidden from them so that they would not grasp it; and they were afraid to ask Him about it.

The Test of Greatness

46 An argument started among them as to which of them might be the greatest [surpassing the others in esteem and authority]. 47 But Jesus, knowing what they were thinking in their heart, took a child and had him stand beside Him, 48 and He told them, “Whoever welcomes this child in My name welcomes Me; and whoever welcomes Me [also] welcomes Him who sent Me; for the one who is least among all of you [that is, the one who is genuinely humble—the one with a realistic self-view]—he is the one who is [truly] great.”

49 John replied, “Master, we saw someone driving out demons in Your name; and we tried to stop him because he does not follow along with us.” 50 But Jesus told him, “Do not stop him; for he who is not against you is for you.”

51 Now when the time was approaching for Him to be taken up [to heaven], He was determined to go to Jerusalem [to fulfill His purpose]. 52 He sent messengers on ahead of Him, and they went into a Samaritan village to make arrangements for Him; 53 but the people would not welcome Him, [f]because He was traveling toward Jerusalem. 54 When His disciples James and John saw this, they said, “Lord, do You want us to command fire to come down from heaven and destroy them?” 55 But He turned and rebuked them [g][and He said, “You do not know what kind of spirit you are; 56 for the Son of Man did not come to destroy men’s lives, but to save them.”] And they journeyed on to another village.

Exacting Discipleship

57 As they were going along the road, someone said to Him, “I will follow You wherever You go.” 58 And Jesus told him, “Foxes have holes and the birds of the air have nests, but the Son of Man has no place to lay His head.” 59 He said to another, “Follow Me [accepting Me as Master and Teacher].” But he said, “Lord, allow me first to go and [h]bury my father.” 60 But He said to him, “Allow the [spiritually] dead to bury their own dead; but as for you, go and spread the news about the kingdom of God.” 61 Another also said, “I will follow You, Lord [as Your disciple]; but first let me say goodbye to those at my home.” 62 But Jesus said to him, “No one who puts his hand to the plow and looks back [to the things left behind] is fit for the kingdom of God.”

Footnotes

  1. Luke 9:2 Jesus as Israel’s Messiah.
  2. Luke 9:3 Simple slip-on garments made with or without sleeves, usually knee length and worn as either an under or outer garment in ancient times.
  3. Luke 9:14 The women and children were not included in this estimate.
  4. Luke 9:27 Perhaps a reference to Peter, John, and James who were to witness the transfiguration a few days later.
  5. Luke 9:35 See note Matt 3:17.
  6. Luke 9:53 Because of the religious conflict between Samaritans and Jews, the people of Samaria were generally inhospitable to Jews and did not offer overnight accommodations to those who were traveling to Jerusalem to participate in religious events.
  7. Luke 9:55 Late mss add this to v 55 and continue into v 56.
  8. Luke 9:59 See note Matt 8:21.