Johannes 6 – LB & OL

En Levende Bok

Johannes 6:1-71

Jesus gir mat til 5 000 personer

1Senere dro Jesus over til den andre siden av Genesaretsjøen, som også blir kalt Tiberiassjøen. 2En stor folkemasse fulgte etter ham over alt der han gikk, for de hadde sett at Jesus helbredet de syke. 3Jesus gikk nå opp på et fjell og satte seg der med disiplene. 4Det var dagene før påske6:4 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet de ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27., som er jødene sin store høytid.

5Da Jesus så seg omkring og merket at mange hadde fulgt etter ham, vendte han seg til Filip og sa: ”Filip, hvor kan vi kjøpe brød slik at alle disse menneskene får noe å spise?” 6Dette sa han for å teste Filip. Selv var han helt klar over hva han ville gjøre.

7Filip svarte: ”Det ville koste en formue6:7 På gresk: 200 denarer, hvilken var 200 normale daglønninger. og likevel vil ikke alle bli mette.”

8En annen av disiplene, Andreas, som var bror til Simon Peter, sa: 9”Det finnes en gutt her som har fem kornbrød og to fisker, men det forslår lite til så mange.”

10Da sa Jesus: ”Si til alle at de skal sette seg.” Det vokste mye gress der, og alle slo seg ned. Det var omkring 5 000 menn. I tillegg kom kvinner og barn. 11Jesus tok brødene, takket Gud og delte ut til folket. Etterpå ga han alle av fiskene, så mye de ville ha.

12Da alle hadde spist seg mette, sa han til disiplene: ”Nå kan dere samle sammen det som er blitt til overs, slik at ikke noe går til spille.” 13I utgangspunktet var det fem kornbrød, men etter at de hadde samlet opp restene som var til overs, ble det tolv fulle kurver!

14Da det gikk opp for folket hvilket stort mirakel som hadde skjedd, ropte de: ”Han må være profeten6:14 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme. som Gud skulle sende til verden med sitt budskap!” 15Da Jesus forsto at folket tenkte å tvinge ham til å følge med for at de kunne gjøre ham til konge over Israel, trakk han seg unna. Han gikk høyere opp i fjellet og søkte ensomheten der.

Jesus går på vannet

16Om kvelden gikk disiplene ned til sjøen og ventet på ham. 17Da det ble helt mørkt og Jesus fortsatt ikke hadde kommet tilbake, steg de i en båt for å dra over til Kapernaum på den andre siden av sjøen. 18Det drøyde ikke lenge før det begynte blåse kraftig. Bølgene gikk høyere og høyere. 19Da de hadde rodd omkring en halv mil, fikk de plutselig se Jesus komme gående på vannet og nærme seg båten! De ble fryktelig redde. 20Jesus ropte til dem og sa: ”Det er meg,6:20 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”. vær ikke redde.” 21Da lot de ham stige inn i båten. I samme øyeblikk var båten framme der de skulle.

Jesus er brødet som gir evig liv

22Neste morgen oppdaget folket som var igjen på den andre siden av sjøen, at Jesus ikke var der lenger. De visste at det bare hadde vært en båt der og at Jesus ikke hadde fulgt med i den da disiplene dro fra stedet. 23Snart kom flere mindre båter fra byen Tiberias og la til i nærheten av det stedet der Herren Jesus hadde bedt bordbønnen, og alle hadde spist seg mette. 24Etter som folket så at verken Jesus eller disiplene var der, steg de i båtene og seilte over sjøen til Kapernaum for å lete etter ham.

25Da de fant ham på den andre siden av sjøen, spurte de: ”Mester, når kom du hit?”

26Jesus svarte: ”Jeg skal si som sant er: Dere kommer ikke til meg fordi dere så meg gjøre et mirakel, men fordi jeg ga dere mat så dere ble mette. 27Strev ikke bare etter den daglige maten, men strev heller for å få del i den maten som kan gi dere evig liv. Det er den maten som jeg, Menneskesønnen6:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kan gi dere. For Gud, Far i himmelen, har sendt meg nettopp i den hensikt.”

28Da spurte de: ”Hva vil Gud at vi skal gjøre?”

29Jesus svarte dem: ”Gud vil at dere skal tro på ham som Gud har sendt til jorden.”

30De svarte: ”Du må vise oss et tegn dersom du vil at vi skal tro at Gud har sendt deg. Hva kan du gjøre for tegn? 31Ta Moses som eksempel, han ga forfedrene våre brød hver dag da de gikk i ørkenen. Det står i Skriften6:31 Skriften for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: ’Han ga dem brød fra himmelen.6:31 Se Andre Mosebok 16:4 og Salmenes bok 78:24. ”

32Men Jesus svarte: ”Jeg forsikrer dere at det ikke var Moses som ga folket brødet, men min Far i himmelen. Og nå tilbyr han det sanne brødet fra himmelen til dere. 33Det sanne brødet fra Gud er det som har kommet ned fra himmelen og gir evig liv til menneskene.”

34”Herre”, sa de, ”gi oss det brødet hver dag!”

35Da svarte Jesus: ”Jeg er det brødet som gir evig liv. Den som kommer til meg, skal aldri mer bli sulten. Og den som tror på meg, skal aldri mer bli tørst. 36Men som jeg allerede har sagt dere, så tror dere ikke på meg til tross for at dere har sett meg. 37Alle de mennesker som min Far i himmelen gir meg, de kommer til meg, og jeg vil aldri vise noen bort. 38Jeg har ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre min egen vilje, men for å gjøre viljen til ham som har sendt meg. 39Hans vilje er at jeg ikke skal miste en eneste av dem som han har gitt meg, men at jeg skal vekke dem opp til evig liv på den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 40Ja, det er min Fars vilje at alle som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Jeg skal vekke dem opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker.”

Folket irriterer seg over det Jesus sier

41Folket irriterte seg over at Jesus hadde sagt: ”Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen.” 42De sa: ”Dette er jo bare Jesus, sønnen til Josef. Vi kjenner foreldrene hans. Hvordan kan han da påstå at han har kommet ned fra himmelen?” 43Men Jesus svarte: ”Det har ingen hensikt at dere irriterer dere over dette. 44Ingen kan søke meg dersom ikke min Far i himmelen, han som har sendt meg, drar ham til meg. Men den som kommer til meg, vil jeg vekke opp til evig liv den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 45Gud lot profeten Jesaja skrive: ’De skal alle bli underviste av Gud.’6:45 Se Jesaja 54:13. Den som hører til min Far i himmelen og lærer av ham han kommer til meg. 46Men ingen har noen gang sett Far i himmelen. Det er bare jeg som har sett ham, etter som jeg har kommet fra Gud.

47Jeg forsikrer dere at den som tror på meg, har evig liv! 48Jeg er det brød som gir liv. 49Deres forfedre spiste brød i ørkenen, og de døde som alle andre. 50Det brødet som kommer ned fra himmelen, virker slik at den som spiser av det, ikke dør. 51Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, kommer til å leve i evighet. Brødet jeg skal gi dere, er kroppen min. Jeg gir den for at menneskene skal få evig liv.”

52Folket begynte da å diskutere med hverandre og sa: ”Hvordan skal han kunne gi oss kroppen sin å spise?”

53Jesus sa på nytt: ”Jeg forsikrer dere, om dere ikke spiser av min, Menneskesønnen sin6:53 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., kropp og drikker av blodet mitt, da kan dere ikke få evig liv. 54Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, har evig liv, og jeg vil vekke ham opp den dagen Gud skal dømme alle mennesker. 55For kroppen min er den sanne mat, og blodet mitt er den sanne drikke. 56Den som spiser av kroppen min og drikker av blodet mitt, skal leve med meg og jeg med ham. 57Min Far i himmelen har sendt meg, og jeg lever på grunn av hans livgivende kraft. På samme måten skal den som spiser av meg, få del i min livgivende kraft. 58Jeg er det brødet som har kommet ned fra himmelen. Det er ikke likt det brødet som forfedrene spiste, for de døde som alle andre. Men den som spiser av meg, det sanne brødet, han skal leve i evighet.” 59Dette sa Jesus da han underviste i synagogen6:59 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester. i Kapernaum.

Mange av disiplene forlater Jesus

60Til og med mange av disiplene som hørte ham, sa: ”Nå går han for langt! Hvem kan holde ut med å høre at han snakker på denne måten?”

61Jesus visste godt at disiplene irriterte seg på det han hadde sagt. Derfor sa han: ”Får dette dere til å miste troen på meg? 62Hvordan skal dere da reagere når dere får se meg, Menneskesønnen6:62 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14., vende tilbake til himmelen? 63Det er bare Guds Ånd som kan gi evig liv. Ikke noe menneske kan få til noe slikt. Det jeg nylig sa, ble formidlet ved Guds Ånd, derfor gir det dere liv. 64Men det er noen av dere som ikke tror på meg.” Jesus visste fra begynnelsen av hvem som ikke trodde og hvem den personen var som skulle forråde ham.

65Han fortsatte: ”Det var derfor jeg sa at ingen kan komme til meg dersom ikke min Far i himmelen gir det som gave.”

66Da Jesus hadde sagt dette, dro mange disipler seg unna ham og ville ikke lenger ha med ham å gjøre.

67Da vendte Jesus seg til sine tolv nærmeste disipler og spurte: ”Vil også dere forlate meg?”

68Simon Peter svarte: ”Herre, til hvem skulle vi gå? Bare du har det budskap som gir evig liv, 69og vi tror og vet at du er Guds hellige tjener.”

70Da sa Jesus: ”Jeg har selv valgt ut dere tolv, og likevel er en av dere en djevel.” 71Den han siktet til, var Judas, sønn til Simon Iskariot, som seinere skulle forråde ham til tross for at han var en av de tolv nærmeste disiplene.

O Livro

João 6:1-71

Jesus alimenta 5000 homens

(Mt 14.13-21; Mc 6.30-44; Lc 9.10-17)

1Depois disso, Jesus atravessou o mar da Galileia, também conhecido como mar de Tiberíades. 2Uma multidão enorme seguia-o, pois via os sinais que fazia curando os doentes. 3Assim, Jesus subiu ao monte e sentou-se com os discípulos à sua volta. 4Estava próxima a Páscoa, a festa anual judaica. 5Em breve viu que um grande grupo de pessoas subia também a colina à sua procura. Voltando-se para Filipe, perguntou: “Filipe, onde poderemos comprar pão para alimentarmos esta gente toda?” 6Estava a experimentá-lo, pois já sabia o que ia fazer.

7Filipe respondeu-lhe: “Nem com duzentas moedas de prata6.7 Literalmente, duzentos denários. se comprava pão suficiente para dar um pedaço a cada pessoa.” 8Um dos discípulos, André, irmão de Simão Pedro, acrescentou: 9“Está aqui um rapaz com cinco pães de cevada e alguns peixes! Mas de que serve para uma multidão tão numerosa?”

10“Digam a toda a gente que se sente”, ordenou Jesus. E todos se sentaram na colina relvada; só homens eram aproximadamente 5000. 11Jesus, pegando nos pães, deu graças a Deus e distribuiu-os entre o povo. Depois fez o mesmo com os peixes. E toda a gente comeu até estar satisfeita. 12“Agora juntem os sobejos”, disse Jesus aos discípulos, “para que nada se estrague.” 13E encheram-se doze cestos, só de sobras.

14Quando o povo se deu conta daquele grande sinal, exclamou: “Sem dúvida é este o Profeta cuja vinda temos esperado!” 15Jesus percebeu que estavam a ponto de o levar para fazer dele o seu rei. Por isso, subiu o monte, ainda mais para o alto, ficando sozinho.

Jesus anda sobre a água

(Mt 14.22-36; Mc 6.45-52)

16Ao cair da noite, os discípulos desceram à praia para o esperar. 17Como estava escuro e Jesus ainda não tinha voltado, meteram-se no barco e remaram para Cafarnaum, do outro lado do lago. 18Em breve, porém, se abateu um vendaval sobre eles, enquanto remavam, e o mar ficou bravo. 19Encontravam-se a cinco ou seis quilómetros de terra quando viram Jesus a caminhar sobre o mar e perto do barco, e ficaram cheios de medo. 20Mas ele disse-lhes: “Sou eu! Não tenham medo!” 21Fizeram-no entrar e logo o barco chegou ao destino desejado.

22Na manhã seguinte, de novo no outro lado, as multidões começaram a juntar-se na praia, pois sabiam que ele e os discípulos tinham atravessado juntos e que estes últimos tinham partido no barco, deixando-o em terra. 23Encontravam-se ali perto várias embarcações pequenas de Tiberíades, perto do local onde tinham comido o pão pelo qual o Senhor tinha dado graças. 24Quando o povo viu que nem Jesus nem os discípulos estavam ali, meteu-se nas embarcações e atravessou para Cafarnaum, a fim de o procurar.

Jesus, o pão da vida

25Quando chegaram e o encontraram, disseram: “Mestre, quando chegaste aqui?”

26Jesus retorquiu: “É realmente como vos digo: vieram ter comigo não porque viram sinais, mas porque vos alimentei e ficaram satisfeitos. 27Mas não se devem preocupar tanto com coisas que se acabam, tal como o alimento. Trabalhem antes pelo alimento que dura para a vida eterna, que o Filho do Homem vos há de dar, pois disso mesmo o Pai o encarregou.”

28Perguntaram-lhe então: “Que devemos fazer para obedecer à vontade de Deus?”

29“A vontade de Deus é que creiam naquele que ele enviou.”

30Eles responderam: “Que sinal fazes para que creiamos em ti? 31Os nossos pais comeram do maná, no deserto, como dizem as Escrituras: ‘deu-lhes pão do céu, para se alimentarem.’ ”6.31 Êx 16.4; Ne 9.15; Sl 78.24-25.

32Jesus disse: “É realmente como vos digo: não foi Moisés quem lho deu, mas meu Pai. Mas agora ele oferece-vos o verdadeiro pão do céu. 33O pão verdadeiro é aquele que foi enviado do céu por Deus e que dá a vida ao mundo.”

34“Senhor, dá-nos sempre desse pão!”

35“Eu sou o pão da vida. Quem vem a mim não terá fome. Quem crê em mim nunca terá sede. 36O pior, como vos disse, é não acreditarem, mesmo depois de me terem visto. 37Mas alguns virão ter comigo, aqueles que o Pai me deu, e a esses jamais mandarei embora. 38Eu vim do céu para fazer a vontade de Deus, que me enviou, e não a minha. 39E a vontade de Deus é esta: que eu não perca nem um só daqueles que ele me deu, antes os faça viver de novo para a vida eterna, no último dia. 40Porque a vontade de meu Pai é que todo aquele que vê o Filho, e nele crê, tenha a vida eterna, para que lhe torne a dar vida no último dia.”

41Então os judeus começaram a murmurar contra ele por dizer que era o pão do céu. 42“O quê?”, interrogavam-se. “Ele não é outro senão Jesus, filho de José, cujo pai e a mãe conhecemos. Que é isto que diz agora, que veio do céu?”

43Mas Jesus respondeu: “Não murmurem por eu ter dito isto. 44Ninguém pode vir a mim se o Pai, que me enviou, o não atrair a mim, e no último dia os trarei a todos de novo para a vida. 45Como dizem as Escrituras, ‘Todos eles serão ensinados por Deus.’6.45 Is 54.13. Aqueles que escutam o Pai e que dele aprendem serão atraídos para mim. 46Aliás, ninguém realmente vê o Pai; só eu o vi.

47É realmente como vos digo: quem crê em mim tem a vida eterna! 48Eu sou o pão da vida! 49Os vossos antepassados, no deserto, comeram o maná e morreram. 50Mas aqui está o pão que veio do céu e que dá a vida a todo aquele que o come. 51Eu sou o pão da vida que veio do céu. Quem comer deste pão viverá para sempre. A minha carne é esse pão que darei para dar vida à humanidade.”

52Então os judeus começaram a discutir entre si acerca do que queriam dizer as suas palavras. “Como nos pode este homem dar a sua carne a comer?”

53E Jesus repetiu: “É realmente como vos digo: a não ser que comam a carne do Filho do Homem e bebam o seu sangue, não têm vida em vocês mesmos. 54Mas quem comer a minha carne e beber o meu sangue tem a vida eterna e eu o ressuscitarei no último dia. 55Porque a minha carne é o alimento verdadeiro e o meu sangue é a bebida verdadeira. 56Quem come a minha carne e bebe o meu sangue está em mim e eu nele. 57Assim como eu vivo pelo Pai, que me enviou e vive eternamente, do mesmo modo, aqueles que se alimentam de mim por mim viverão. 58Eu sou o pão vindo do céu; todo aquele que comer deste pão viverá para sempre e não morrerá. Não é o caso dos vossos antepassados que comeram o maná e morreram.”

59Estas coisas ele disse enquanto ensinava na sinagoga em Cafarnaum.

Muitos discípulos abandonam Jesus

60Muitos dos seus discípulos diziam: “Isto é muito difícil de compreender. Quem é que pode aceitar estas coisas?”

61Jesus sabia que os seus discípulos se queixavam e disse-lhes: “Estas coisas chocam-vos? 62Então o que pensarão quando me virem, a mim, o Filho do Homem, voltar de novo para o céu? 63Só o Espírito Santo dá a vida eterna. Pelo poder humano jamais se receberá este dom. As palavras que eu vos disse são espírito e vida. 64Alguns de vocês, porém, não creem em mim.” Pois Jesus sabia, desde o princípio, quem não cria e quem o ia trair. 65“Era isto que eu queria dizer quando revelei que ninguém pode vir a mim a não ser que o Pai o traga.”

66Nesta altura muitos dos seus discípulos afastaram-se e abandonaram-no. 67Jesus voltou-se para os doze e perguntou-lhes: “Também se querem ir embora?”

68Simão Pedro respondeu: “Mestre, para quem iremos nós? Só tu tens as palavras que dão a vida eterna! 69Nós acreditamos nelas e sabemos que és o Santo de Deus.”

70Então Jesus informou: “Escolhi-vos a todos, mas um é um diabo.” 71Falava-lhes de Judas, filho de Simão Iscariotes, um dos doze, que o iria trair.