Johannes 19 – LB & NTLR

En Levende Bok

Johannes 19:1-42

Pilatus dømmer Jesus til døden

1Da ga Pilatus befaling til at Jesus skulle bli pisket. 2Soldatene laget en krone av tornekratt og satte den på hodet hans og kledde på ham en høyrød19:2 På gresk: rød som purpur. Fargen var et symbol for kongelig makt. kappe. 3De gikk fram til ham og sa: ”Leve jødenes konge”, og så slo de ham i ansiktet.

4Senere gikk Pilatus igjen ut og sa til folket: ”Nå sender jeg ham ut til dere, slik at dere skal forstå at jeg ikke finner ham skyldig i noe.” 5Da Jesus kom ut med tornekronen og den mørkerøde kappen på seg, sa Pilatus: ”Her er mannen!”

6Da øversteprestene og tempelvaktene fikk se ha, begynte de å rope: ”La ham spikres fast på et kors, spikre ham fast på et kors!”

Pilatus sa: ”Dere får selv ta ham og spikre ham fast. Jeg finner han ikke skyldig i noe.” 7Men de religiøse lederne svarte: ”I følge vår lov19:7 De viser til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. skal han dø, for han har gitt seg ut for å være Guds sønn.”

8Da Pilatus hørte dette, ble han virkelig redd. 9Han førte Jesus inn i huset på nytt og spurte ham: ”Hvor kommer du fra?” Men Jesus svarte ham ikke.

10”Vil du ikke svare meg?” spurte Pilatus. ”Vet du ikke at jeg har makt både til å gi deg fri og til å la deg blir spikret fast på et kors?”

11Jesus svarte: ”Du ville ikke ha noen som helst makt over meg om du ikke hadde fått den av Gud. Derfor har de som overlot meg til deg, gjort seg skyldige i en større synd.”

12Da forsøkte Pilatus å finne en måte å frigi Jesus på, men folket ropte: ”Dersom du setter han fri, er du ikke keiserens venn. Den som gjør seg til konge, gjør egentlig opprør mot keiseren.” 13Da Pilatus hørte det de sa, førte han Jesus ut til dem på nytt og satte seg på dommersete på det stedet som ble kalt Steingården, og som på arameisk19:13 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødenes språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk. Se også v.17 og 20. heter ”Gabbata”. 14Klokken var nå rundt tolv19:14 På gresk ”sjette timen”. I Markus sin fortelling om Jesus 15:25 står det at Jesus ble spikret fast på korset ved den ”tredje timen” altså klokken ni på morgenen. Enten er det en skrivefeil i Markus sin fortelling, eller så bruker Johannes seg av romersk tid, noe som skulle bety at klokken var seks på morgenen. på dagen, og det var fredag, som kalles forberedelsesdagen før påskehøytiden19:14 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. Pilatus sa til jødene: ”Her har dere kongen deres.”

15Folket skrek: ”Bort med ham. La ham spikres fast på et kors!”

Da spurte Pilatus: ”Skal jeg virkelig henrette kongen deres på et kors?”

Men øversteprestene svarte: ”Vi har ingen annen konge enn keiseren.”

16Da resignerte Pilatus og overlot Jesus til soldatene for at de skulle føre ham bort og la ham spikres fast på et kors.

Jesus blir spikret fast på et kors

Soldatene tok ham med seg. 17Jesus ble tvunget til selv å bære korset sitt til det stedet som ble kalt Hodeskallen, som på arameisk heter ”Golgata”.

18Der spikret de ham og to andre menn fast på hvert sitt kors. Jesus hengte de i midten og de to andre på hver sin side av ham. 19Pilatus hadde fått skrevet en plakat som ble satt opp på korset. Der sto det: ”Jesus fra Nasaret, jødenes konge”. 20Teksten var skrevet både på arameisk, latin og gresk. Etter som stedet der Jesus ble henrettet, lå nær byen, var det mange som leste plakaten.

21Øversteprestene gikk da til Pilatus og forlangte: ”Få endret teksten fra dette med ’Jødenes konge’ til ’Han har sagt: Jeg er jødenes konge.’ ”

22Men Pilatus svarte: ”Det jeg skrev, det skrev jeg! Ikke noe som helst skal bli endret.”

23Da soldatene hadde spikret Jesus fast på korset, tok de klærne hans og delte i fire hauger, en for hver av vaktene. Men da de kom til kjortelen, viste det seg at den var vevd i et sammenhengende stykke uten sømmer. 24Derfor sa de: ”Det er dumt å skjære den i stykker. Vi kaster heller lodd om hvem som skal få den.” Gjennom dette ble det som Gud hadde forutsagt i Skriften19:24 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente., til virkelighet: ”De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min klesdrakt.”19:24 Se Salmenes bok 22:19. Ja, det var nøyaktig det soldatene gjorde.

25Nær korset der Jesus hang, sto moren hans. Tanten hans, som var gift med Klopas og het Maria, var også sammen med Maria Magdalena. 26Da Jesus så moren sin stå der ved siden den disippelen som han elsket,19:26 Hvilken disipler Johannes siktet til bli avslørt i 21:20-24. sa han til henne: ”Mor, la ham være som sønnen din.” 27Så sa han til disippelen: ”La henne være som moren din!” Fra den dagen av lot disippelen henne bo hjemme hos seg.

Jesus dør på korset

28Jesus visste at oppdraget hans nå var sluttført. For at det som Gud hadde forutsagt i Skriften19:28 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. skulle bli virkelighet, sa han: ”Jeg er tørst.”19:28 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22. 29Noen dyppet da en svamp i en krukke fylt med sur vin som sto der. De festet den på en stilk fra isopplanten19:29 I Andre Mosebok 12:22 blir brukt en stilk fra planten isop til å dyppe i blodet fra påskelammet. Det er blitt brukt også i forskjellige seremonier for å bli renset. Jesus er det lammet som renser oss fra synd, kan vi lese i 1:29. og rakte den opp til munnen19:29 Se Salmenes bok 22:16 og 69:22. hans. 30Da Jesus hadde smakt på vinen, sa han: ”Det er fullbrakt.” Så bøyde han hodet og sluttet å puste.

31Jødene ville ikke at de døde kroppene skulle henge på korset til neste dag som var hviledagen19:31 ”Hviledagen”. I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.. Dessuten var det en spesiell merkedag siden det var påske19:31 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. Derfor ba de Pilatus om å gi befaling til at de skulle knuse skjelettene på dem som var spikret fast på korsene. Da kunne kroppene bli tatt ned.19:31 Når benene ble knust, døde den som var blitt spikret fast på korset, etter som kroppstyngden da presset sammen lungene. I følge den jødiske loven skulle de døde begraves samme dagen. 32Soldatene kom og knuste skjelettet på de to mennene som hadde blitt spikret opp på sine kors samtidig som Jesus. Først den ene mannen sine bein, så den andre. 33Men da de kom fram til Jesus, så de at han allerede var død. Derfor knuste de ikke noen ben i kroppen hans. 34En av soldatene nøyde seg i stedet med å stikke et spyd opp i siden hans. Da rant det blod og vann ut. 35Det finnes en som kan stå fram som vitne om dette,19:35 Johannes snakket om seg selv. etter som han så det med egne øyne. Han vet at det han sier er sant, og han har fortalt dette for at dere skal tro.

36Dette skjedde for at det som Gud hadde forutsagt i Skriften, skulle bli virkelighet: ”Ikke et eneste ben i kroppen hans skal bli knust.”19:36 Se Andre Mosebok 12:46, Fjerde Mosebok 9:12 og Salmenes bok 34:21. 37På et annet stedet har Gud sagt: ”De skal se opp til han som de har gjennomstukket”19:37 Se Sakarja 12:10..

Jesus blir begravd

38Josef fra Arimatea, en som av frykt for de religiøse lederne hadde vært en hemmelig disippel av Jesus, ba Pilatus om å få ta ned kroppen til Jesus. Pilatus lot ham få gjøre det, og Josef gikk da og tok kroppen ned. 39Nikodemus, den mannen som først hadde kommet til Jesus om natten, var også med. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe som veide omkring 30 kilo. 40De to mennene svøpte kroppen til Jesus inn i tøy av lin sammen med den aromatisk blandingen. Dette var slik som de brukte å gjøre ved jødiske begravelser. 41Plassen der Jesus ble spikret fast på korset, lå nær en hage. Der var det en ny grav som aldri hadde vært brukt. 42Etter som hviledagen19:42 I grunnteksten: etter som det var jødenes forberedelsesdag. Det var dagen før hviledagen, som begynner klokken 18.00 på fredagskvelden og slutter klokken 18.00 på lørdagskvelden. Mellom disse klokkeslettene blir det ikke utført noe unødvendig arbeid. snart skulle begynne, og graven lå så nær, la de Jesus i den.

Nouă Traducere În Limba Română

Ioan 19:1-42

Condamnarea lui Isus

1Atunci Pilat1 Vezi nota de la 18:29; peste tot în capitol. L‑a luat pe Isus și a pus să‑L biciuiască1 O pedeapsă cruntă: romanii foloseau un bici din mai multe fâșii din piele, la capătul cărora se aflau bucăți de os sau de plumb. În timp ce evreii nu permiteau mai mult de 39 de lovituri, la romani nu exista limită, adesea victimele decedând.. 2Soldații au împletit o coroană de spini, I‑au așezat‑o pe cap și L‑au îmbrăcat într‑o mantie purpurie. 3Ei veneau la El și‑I ziceau: „Plecăciune3 Gr.: chaire, verb generic folosit ca formulă de salut atât în comunicarea verbală, cât și în cea scrisă. El mai poate însemna: Bucură‑te! Fii sănătos! Salut! Bun venit!, Împărate al iudeilor!3 Corespondentul lui Ave Cezar!, însă rostit în batjocură.“ Și‑I dădeau palme.

4Pilat a ieșit iarăși afară și le‑a zis:

– Iată, vi‑L aduc afară, ca să știți că nu găsesc niciun motiv de acuzare în El.

5Isus a ieșit deci afară, purtând coroana de spini și mantia purpurie.

Pilat le‑a zis:

– Iată Omul!

6Când L‑au văzut, conducătorii preoților și gărzile au strigat:

– Răstignește‑L6 Marcus Tullius Cicero (106–43 î.Cr.), orator și politician roman, spunea despre răstignire ca este „o pedeapsă crudă și înjositoare“ (Contra lui Veres, 2.5.63), iar istoricul Flavius Josephus spunea că este „cea mai nemiloasă moarte“ (Istoria, 7.6.4).! Răstignește‑L!

Pilat le‑a zis:

– Luați‑L voi și răstigniți‑L, pentru că eu nu găsesc niciun motiv de acuzare în El.

7Iudeii i‑au răspuns:

– Noi avem o Lege și, potrivit cu Legea aceasta, El trebuie să moară, pentru că S‑a făcut pe Sine Fiul lui Dumnezeu.

8Când a auzit Pilat aceste cuvinte, s‑a temut și mai tare.

9A intrat din nou în pretoriu9 Vezi nota de la 18:28. și L‑a întrebat pe Isus:

– De unde ești?

Dar Isus nu i‑a dat niciun răspuns.

10Atunci Pilat I‑a zis:

– Nu vorbești cu mine? Nu știi că am autoritate să Te eliberez și am autoritate să Te răstignesc?

11Isus i‑a răspuns:

– N‑ai avea nicio autoritate asupra Mea dacă nu ți‑ar fi fost dată de sus. De aceea, cel ce Mă dă pe mâna ta are un mai mare păcat.

12De atunci Pilat căuta să‑L elibereze, însă iudeii strigau, zicând:

– Dacă‑L eliberezi, nu ești prieten al Cezarului12, 15 Titlu purtat de împărații romani, preluat de la Gaius (sau Caius) Julius Caesar (100–44 î.Cr.), cel care a jucat un rol cheie în evenimentele care au dus la desființarea Republicii Romane și începutul Imperiului Roman. Octavian/Augustus (27 î.Cr.–14 d.Cr.), primul împărat roman, își ia titlul de Imperator Caesar Augustus, titlu pe care îl vor purta și împărații de mai târziu.! Oricine se face pe sine împărat este împotriva Cezarului!

13Când a auzit Pilat aceste cuvinte, L‑a dus afară pe Isus și s‑a așezat pe scaunul de judecată, în locul numit „Pavajul de piatră“, iar în ebraică „Gabbatha13 Pavajul de piatră (gr.: Lithostroton) era probabil denumirea dată de către vorbitorii de limbă greacă, termenul ebraic Gabbatha însemnând probabil Locul ridicat.. 14Era Ziua Pregătirii Paștelui, cam pe la ceasul al șaselea14 În jurul orei 12:00. Este posibil ca aparenta diferență între In. 19:14 și Mc. 15:25 cu privire la momentul răstignirii să se datoreze faptului că expresia ceasul al treilea din Mc. 15:25 poate indica intervalul orar 9:00–12:00. Prin această delimitare temporală, Ziua Pregătirii Paștelui, cam pe la ceasul al șaselea, Ioan arată că timpul în care a fost răstignit Isus era chiar timpul în care în curtea Templului erau sacrificați mieii de Paște. Cf. Ex. 12:6, mielul de Paște trebuia jertfit de către capul fiecărei familii în data de 14 Nisan, între cele două seri (pentru semnificația acestei expresii, vezi nota de la Ex. 12:6). În perioada NT, mielul era jertfit de către preoți, în curtea Templului. Pentru că trebuiau jertfiți foarte mulți miei, din cauza mulțimii de pelerini veniți la Ierusalim, rabinii au redefinit cele două seri, spunând că acest timp începea la amiază, când soarele „cobora“ înspre orizont. În felul acesta, preoții aveau mai mult timp la dispoziție pentru a sacrifica mieii..

Pilat le‑a zis iudeilor:

– Iată‑L pe Împăratul vostru!

15Ei au strigat:

– Ia‑L! Ia‑L! Răstignește‑L!

Pilat i‑a întrebat:

– Să‑L răstignesc pe Împăratul vostru?

Conducătorii preoților au răspuns:

– Noi n‑avem alt împărat decât pe Cezar.

16Atunci Pilat L‑a dat pe mâna lor ca să fie răstignit.

Răstignirea

(Mt. 27:32-44; Mc. 15:21-32; Lc. 23:26-43)

L‑au luat deci pe Isus, 17iar El, ducându‑Și crucea, S‑a îndreptat spre locul numit „al Craniului“17 Lat.: Calvariae, de unde avem cuvântul românesc calvar., care în ebraică se numește „Golgota“. 18L‑au răstignit acolo, iar împreună cu El au răstignit alți doi, unul într‑o parte și unul în cealaltă parte, cu Isus la mijloc. 19Pilat a scris și un titlu și l‑a pus pe cruce. Era scris: „Isus nazarineanul, Împăratul iudeilor.“ 20Mulți dintre iudei au citit acest titlu, pentru că locul unde fusese răstignit Isus era aproape de cetate. Era scris în ebraică, latină și greacă.

21Atunci conducătorii preoților iudeilor i‑au zis lui Pilat:

– Nu scrie „Împăratul iudeilor“, ci: „Acesta a zis: «Eu sunt Împăratul iudeilor!»“

22Pilat a răspuns:

– Ce‑am scris, am scris!

23Când soldații L‑au răstignit pe Isus, I‑au luat hainele și le‑au împărțit în patru părți, câte o parte pentru fiecare soldat. De asemenea, I‑au luat și cămașa23 Cămașă lungă de corp, care se purta pe sub haina propriu-zisă.. Cămașa era fără nicio cusătură, fiind țesută dintr‑o singură bucată de sus până jos. 24Atunci și‑au zis unii altora: „Să n‑o sfâșiem, ci să alegem prin sorți a cui să fie!“ Aceasta s‑a întâmplat ca să se împlinească Scriptura, care zice:

„Și‑au împărțit hainele Mele între ei

și au aruncat sorții pentru cămașa Mea.“24 Vezi Ps. 22:18.

Soldații sunt deci cei ce au făcut aceste lucruri.

25Lângă crucea lui Isus stăteau mama Lui, sora mamei Lui, Maria – soția lui Clopa – și Maria Magdalena. 26Când a văzut‑o Isus pe mama Lui și pe ucenicul pe care‑l iubea26 Vezi 21:24. stând lângă ea, i‑a zis mamei Sale: „Femeie, iată‑l pe fiul tău!“ 27Apoi i‑a zis ucenicului: „Iat‑o pe mama ta!“ Și din ceasul acela ucenicul a luat‑o la el acasă.

Moartea lui Isus

(Mt. 27:45-56; Mc. 15:33-41; Lc. 23:44-49)

28După aceea, Isus, Care știa că acum totul s‑a sfârșit, ca să se împlinească Scriptura, a zis: „Mi‑e sete!“28 Probabil cu referire la Ps. 69:21; vezi și Ps. 22:15. 29Acolo era pus un vas plin cu oțet de vin29 Cu referire, probabil, la oțet amestecat cu ou, băutură pe care o aveau soldații romani la ei.. Au pus într‑o ramură de isop un burete plin cu vinul oțetit și I l‑au dus la gură. 30Când a primit vinul, Isus a zis: „S‑a sfârșit!“ Apoi Și‑a plecat capul și Și‑a dat duhul.

31Fiindcă era Ziua Pregătirii, iudeii, ca să nu rămână trupurile pe cruce în timpul Sabatului – căci ziua aceea de Sabat era o zi mare – i‑au cerut lui Pilat să fie zdrobite picioarele celor răstigniți și să fie luați de pe cruce. 32Soldații au venit deci și i‑au zdrobit picioarele primului, iar apoi și ale celuilalt, care fusese răstignit împreună cu El. 33Însă, când au venit la Isus, au văzut că deja murise și nu I‑au mai zdrobit picioarele. 34În schimb, unul dintre soldați I‑a străpuns coasta cu sulița. Și imediat a ieșit sânge și apă. 35Cel ce a văzut lucrul acesta a depus mărturie și mărturia lui este adevărată. Și el știe că spune adevărul, pentru ca și voi să credeți. 36Căci aceste lucruri s‑au întâmplat ca să se împlinească Scriptura: „Niciunul din oasele Lui nu va fi zdrobit.“36 Vezi Ex. 12:46; Num. 9:12; Ps. 34:20. 37Și, din nou, Scriptura mai zice în altă parte: „Vor privi la Cel pe Care L‑au străpuns.“37 Vezi Zah. 12:10.

Înmormântarea lui Isus

(Mt. 27:57-61; Mc. 15:42-47; Lc. 23:50-56)

38După aceea, Iosif din Arimateea, care era ucenic al lui Isus, dar pe ascuns, de frica iudeilor, i‑a cerut lui Pilat să‑l lase să ia trupul lui Isus. Pilat i‑a dat voie. Prin urmare, el a venit și a luat trupul lui Isus. 39A venit și Nicodim, cel care, la început, se dusese la Isus noaptea, și a adus un amestec de aproape o sută de litre39 O litra măsura aproximativ 0,3 l; 100 de litre erau aproximativ 30 l. de smirnă și aloe. 40Au luat trupul lui Isus și L‑au înfășurat în fâșii de pânză de in, cu miresme, așa cum este obiceiul de înmormântare la iudei. 41În locul unde fusese răstignit era o grădină, iar în grădină era un mormânt nou, în care nu mai fusese pus nimeni. 42Pentru că era Ziua Pregătirii Iudeilor și pentru că mormântul era aproape, L‑au pus pe Isus acolo.