Johannes 18 – LB & BDS

En Levende Bok

Johannes 18:1-40

Jesus blir forrådt og arrestert

1Da Jesus hadde avsluttet sin bønn, gikk han ut sammen med disiplene til den andre siden av Kedrondalen. Der lå det en hage som de gikk inn i. 2Judas, han som forrådt Jesus, kjente også til dette stedet, etter som Jesus ofte hadde vært der med disiplene.

3Judas tok nå med seg en gruppe romerske soldater og en del av tempelvakten. De var sendt ut av øversteprestene og fariseerne18:3 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene. og kom med brennende fakler, lykter og våpen til hagen.

4-5Jesus visste nøyaktig hva som skulle skje med ham. Derfor gikk han fram til dem og spurte: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” Da varte Jesus: ”Det er jeg.”18:4-5 Jesus bruker samme ord om seg selv som Gud gjorde i Andre Mosebok 3:14. Han er den evige ”Jeg er”.

Judas, han som forrådt ham, sto der sammen med de andre. 6Da Jesus sa: ”Det er jeg”, rygget alle tilbake og falt til jorden.

7Han spurte på nytt: ”Hvem leter dere etter?” De svarte: ”Jesus fra Nasaret.” 8Da sa Jesus: ”Jeg har jo allerede sagt dere at det er jeg. Dersom det er meg dere leter etter, så la de andre gå.” 9Med disse ordene gikk det i oppfyllelse det som Jesus hadde sagt: ”Jeg har ikke mistet en eneste av dem som du har gitt meg.”18:9 Se 6:39 og 17:12.

10Simon Peter trakk det sverdet han hadde tatt med seg, og hogg høyre øre av tjeneren til øverstepresten. Navnet på tjeneren var Malkos. 11Da sa Jesus til Peter: ”Sett sverdet tilbake i sliren. Skulle jeg snike meg unna de lidelsene som min Far i himmelen har bestemt at jeg må gå i gjennom?”

Peter fornekter at han kjenner Jesus

12Den romerske offiseren, soldatene og de jødiske tempelvaktene fanget nå Jesus og bandt ham. 13Først tok de ham med til Annas18:13 Annas hadde vært øversteprest før og ble fortsatt regnet som det., han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest dette året. 14Det var Kaifas som hadde sagt til de religiøse lederne at det var best om det ene menneske døde for at folket ellers kunne bli reddet.

15Simon Peter fulgte etter sammen med en av de andre disiplene. Denne disippelen kjente øverstepresten og fikk på grunn av det tillatelse til å komme inn på gårdsplassen utenfor huset til øverstepresten. Samtidig førte de Jesus dit. 16Peter sto igjen utenfor porten. Den disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med en tjenestejente som sto vakt ved porten, slik at Peter også fikk følge med inn. 17Jenta i porten spurte da Peter: ”Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?” Peter svarte: ”Nei, det er jeg ikke.”

18Tjenstefolket og tempelvaktene sto rundt et bål som de hadde tent opp siden det var kjølig. Peter stilte seg der sammen med de andre og varmet seg.

19Øverstepresten stilte nå spørsmål til Jesus om disiplene hans og om hva han lærte. 20Jesus svarte: ”Alle kjenner til undervisningen min, for jeg har hele tiden snakket åpent i synagogene og i templet. Der samlet alle jødene seg. Jeg har ikke sagt noe i hemmelighet, alt har skjedd offentlig. 21Hvorfor spør du meg om dette? Spør heller dem som har hørt meg undervise. De vet hva jeg har sagt!”

22En blant tempelvaktene som sto der, ga Jesus en ørefik og sa: ”Svarer du øverstepresten på denne måten?” 23Men Jesus sa: ”Har jeg sagt noe som ikke var riktig, så si meg hva det var. Eller slår du for at noen sier sannheten?”

24Hannas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas.

25Peter sto fortsatt ved bålet og varmet seg. Noen spurte ham: ”Er ikke du også en av disiplene?” Peter protesterte og sa: ”Nei, det er jeg ikke.”

26Da sa en av tjenerne til øverstepresten, en slektning til den mannen som Peter hadde hugget øret av: ”Jo visst, jeg så deg der ute i hagen sammen med Jesus?”

27Peter nektet enda en gang. I samme øyeblikket gol hanen.

Jesus blir forhørt av Pilatus

28Tidlig på morgenen ble Jesus ført fra øverstepresten Kaifas til huset der den romerske landshøvdingen holdt til. De religiøse lederne som hadde ført ham dit, gikk ikke selv inn i huset. De ville ikke bli uverdige18:28 I følge de jødiske de skriftlærde sine regler ble en jøde uverdig for Gud om han gikk inn til en som ikke var jøde, etter som den som ikke var jøde, var uverdig. Han må gå gjennom spesielle seremonier for å bli renset. i Guds øyne, for da kunne de ikke være med å spise påskemåltidet18:28 ”Påske” kommer fra hebraisk ”pésach” eller ”pasách” som betyr ”gå forbi” eller ”skåne”. Jødene sin påske feires til minne om hvordan Gud reddet dem ut av slaveriet i Egypt. Se Andre Mosebok 12:1-27.. 29Pilatus, som var landshøvding, gikk derfor ut til dem og spurte: ”Hva er det dere anklager denne mannen for?”

30De svarte: ”Vi ville aldri ha kommet med ham til deg om han ikke hadde vært en forbryter.”

31Da sa Pilatus: ”Om han er en vanlig forbryter, kan dere dømme ham etter deres egen lov18:31 Pilatus viser til Moseloven, eller den jødiske loven, som finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok..”

Men de religiøse lederne sa: ”Vi vil ha ham henrettet, og det har vi ikke fullmakt til å gjøre på egen hånd.” 32Ved dette ble det som Jesus hadde sagt til virkelighet da han avslørte på hvilken måte han skulle dø.18:32 Se 12:32-33.

33Pilatus gikk nå inn i huset igjen og kalte til seg Jesus og spurte: ”Er du jødenes konge?”

34Jesus svarte: ”Er det du selv som vil vite det, eller har andre fortalt dette om meg til deg?”

35Pilatus sa: ”Jeg er vel ingen jøde! Ditt eget folk og øversteprestene har ført deg hit. Hva har du gjort?”

36Da svarte Jesus: ”Jeg regjerer ikke i denne verden. Dersom jeg hadde gjort det, da hadde disiplene mine kjempet for at jeg ikke skulle bli tatt til fange av de religiøse lederne. Men nå regjerer jeg over et annet slags rike.”

37Pilatus spurte igjen: ”Så du er altså en konge?”

Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg konge. Men jeg har blitt født og har kommet hit til verden for å fortelle om det som er sant. Alle som elsker sannheten, hører det jeg sier.”

38Da sa Pilatus: ”Hva er sannhet?” Etterpå gikk han ut til folket igjen og sa: ”Jeg finner ham ikke skyldig i noe. 39Men det er tradisjon for at jeg hver påske setter fri en fange til dere. Om dere vil, kan jeg derfor slippe jødenes konge fri.”

40Men de ropte tilbake: ”Nei! Ikke ham, men Barabbas!” Barabbas var en forbryter.

La Bible du Semeur

Jean 18:1-40

Du rejet au triomphe

L’arrestation de Jésus

(Mt 26.47-56 ; Mc 14.43-50 ; Lc 22.47-53)

1Après avoir ainsi parlé, Jésus s’en alla avec ses disciples et traversa le torrent du Cédron. Il y avait là un jardin où il entra avec eux.

2Or Judas, qui le trahissait, connaissait bien cet endroit, car Jésus s’y était souvent rendu avec ses disciples. 3Il prit donc la tête d’une troupe de soldats et de gardes fournis par les chefs des prêtres et les pharisiens, et il arriva dans ce jardin. Ces hommes étaient munis de lanternes, de torches et d’armes.

4Jésus, qui savait tout ce qui allait lui arriver, s’avança vers eux et leur demanda : Qui cherchez-vous ?

5Ils lui répondirent : Jésus de Nazareth.

– Je suis Jésus, leur dit-il.

Au milieu d’eux se tenait Judas, celui qui le trahissait. 6Au moment même où Jésus leur dit : « Je suis Jésus », ils eurent un mouvement de recul et tombèrent par terre.

7Une seconde fois, il leur demanda : Qui cherchez-vous ?

– Jésus de Nazareth, répétèrent-ils.

8– Je vous ai dit que je suis Jésus, reprit-il. Puisque c’est moi que vous venez chercher, laissez partir les autres.

9Ainsi s’accomplit cette parole qu’il avait prononcée peu avant : « Je n’ai perdu aucun de ceux que tu m’as donnés. »

10Simon Pierre, qui avait une épée, la dégaina, en donna un coup au serviteur du grand-prêtre et lui coupa l’oreille droite. Ce serviteur s’appelait Malchus.

11Jésus dit à Pierre : Remets ton épée au fourreau. Ne dois-je pas boire la coupe du jugement18.11 Voir Es 51.17, 22 ; Jr 25.15-29. que le Père m’a destinée ?

Jésus est conduit chez Hanne

(Mt 26.57-58 ; Mc 14.53-54 ; Lc 22.54)

12Alors la cohorte, son commandant et les gardes des Juifs s’emparèrent de Jésus 13et le conduisirent enchaîné tout d’abord chez Hanne18.13 Hanne avait été grand-prêtre avant Caïphe. Il avait été déposé par les Romains en l’an 15, mais il continuait à exercer une grande influence sous le ministère de Caïphe, son gendre. Beaucoup de Juifs le considéraient encore comme le grand-prêtre., le beau-père de Caïphe, qui était le grand-prêtre en exercice cette année-là. 14Caïphe était celui qui avait suggéré aux Juifs qu’il valait mieux qu’un seul homme meure pour le peuple.

Le premier reniement de Pierre

(Mt 26.69-70 ; Mc 14.66-68 ; Lc 22.55-57)

15Simon Pierre et un autre disciple suivirent Jésus. Ce disciple connaissait personnellement le grand-prêtre, et il entra en même temps que Jésus dans la cour du palais du grand-prêtre. 16Pierre, lui, resta dehors près du portail. L’autre disciple qui connaissait le grand-prêtre ressortit donc, dit un mot à la concierge, et fit entrer Pierre.

17La servante qui gardait la porte demanda alors à Pierre : Ne fais-tu pas partie, toi aussi, des disciples de cet homme ?

– Non, lui répondit-il, je n’en suis pas.

18Les serviteurs et les gardes avaient allumé un feu de braise car il faisait froid, et ils se tenaient tout autour pour se réchauffer. Pierre se joignit à eux et se réchauffa également.

Jésus devant le grand-prêtre

(Mt 26.59-66 ; Mc 14.55-64 ; Lc 22.66-71)

19De son côté, le grand-prêtre commença à interroger Jésus sur ses disciples et sur son enseignement.

20Jésus lui répondit : J’ai parlé ouvertement devant tout le monde. J’ai toujours enseigné dans les synagogues et dans la cour du Temple, où tous les Juifs se réunissent. Je n’ai rien dit en secret. 21Pourquoi donc m’interroges-tu ? Demande à ceux qui m’ont écouté ce que j’ai dit. Ils savent fort bien ce que j’ai dit.

22A ces mots, un des gardes qui se tenait à côté de lui le gifla en disant : C’est comme cela que tu réponds au grand-prêtre ?

23Jésus lui répondit : Si j’ai mal parlé, montre en quoi c’est mal. Mais si ce que j’ai dit est vrai, pourquoi me frappes-tu ?

24Hanne l’envoya enchaîné à Caïphe, le grand-prêtre.

Les deuxième et troisième reniements de Pierre

(Mt 26.71-75 ; Mc 14.69-72 ; Lc 22.58-62)

25Pendant ce temps, Simon Pierre se tenait toujours au même endroit et se chauffait. Plusieurs lui dirent : N’es-tu pas, toi aussi, un des disciples de cet homme ?

Mais Pierre le nia en disant : Non, je n’en suis pas.

26Un des serviteurs du grand-prêtre, parent de celui à qui Pierre avait coupé l’oreille, l’interpella : Voyons, ne t’ai-je pas vu avec lui dans le jardin ?

27Mais Pierre le nia de nouveau, et aussitôt, un coq se mit à chanter.

Jésus condamné à mort par Pilate

(Mt 27.1-2, 11-31 ; Mc 15.2-15 ; Lc 23.13-25)

28De chez Caïphe, on amena Jésus au palais du gouverneur. C’était l’aube. Ceux qui l’avaient amené n’entrèrent pas eux-mêmes dans le palais afin de conserver leur pureté rituelle18.28 On considérait qu’entrer chez des non-Juifs rendait rituellement impur. Or il fallait être en état de pureté rituelle pour participer au repas de la Pâque (Nb 9.6). et de pouvoir manger ainsi le repas de la Pâque.

29C’est pourquoi Pilate sortit du palais pour les voir et leur demanda : De quoi accusez-vous cet homme ?

30Ils lui répondirent : S’il n’avait rien fait de mal, nous ne te l’aurions pas livré.

31– Reprenez-le, répliqua Pilate, et jugez-le vous-mêmes d’après votre Loi.

Mais ils lui répondirent : Nous n’avons pas le droit de mettre quelqu’un à mort.

32La parole par laquelle Jésus avait annoncé quelle mort il allait subir devait ainsi s’accomplir.

33Pilate rentra donc dans le palais de justice et fit comparaître Jésus :

– Es-tu le roi des Juifs ? lui demanda-t-il.

34– Dis-tu cela de toi-même ou d’autres t’ont-ils dit cela à mon sujet ? répondit Jésus.

35– Est-ce que je suis juif, moi ? répliqua Pilate. Ce sont ceux de ton peuple et les chefs des prêtres qui t’ont livré à moi. Qu’as-tu fait ?

36Jésus lui répondit : Mon royaume n’est pas de ce monde. Si mon royaume était de ce monde, mes serviteurs se seraient battus pour que je ne tombe pas aux mains des Juifs. Non, réellement, mon royaume n’est pas d’ici.

37– Es-tu donc roi ? reprit Pilate.

– Tu le dis toi-même : je suis roi ! Si je suis né et si je suis venu dans ce monde, c’est pour rendre témoignage à la vérité. Celui qui appartient à la vérité écoute ce que je dis.

38– Qu’est-ce que la vérité ? lui répondit Pilate.

Là-dessus, il alla de nouveau trouver les Juifs et leur dit : En ce qui me concerne, je ne trouve chez cet homme aucune raison de le condamner. 39Il est d’usage que je vous relâche un prisonnier à l’occasion de la fête de la Pâque. Voulez-vous donc que je vous relâche le roi des Juifs ?

40Ils lui répondirent en criant : Non ! Pas lui ! Barabbas !

Or, Barabbas était un bandit.