En Levende Bok

Johannes 1:1-51

Gud ble menneske

1Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet1:1 ”Ordet” kunne for grekerne bety ”tanken, det prinsipp som styrer universet”. For jødene betydde det ”Gud”.. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse. 3Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham. 4Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene. 5Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.

6Gud sendte døperen Johannes 7for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans. 8Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent. 9Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.

10Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom. 11Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham. 12Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten. 13De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.

14Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.

15Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.1:15 Menneskelig sett var Johannes seks måneder eldre enn Jesus! Se Lukas sin fortelling om Jesus 1:26.’ ”

16Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss. 17Moses ga oss loven1:17 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.. Det er ved Jesus Kristus1:17 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Jødene ventet på at denne kongen skulle gjenopprette Israel som nasjon. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”., den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse. 18Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.

Døperen Johannes taler om Jesus

19-20De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias1:19-20 Det hebraisk ordet ”Messias” har samme betydningen som det greske ”Kristus”. Se fotnoten til 1:17., den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”

21”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia1:21 Elia var en profet som bar fram Guds budskap, og som i stedet for å dø ble ført rett opp til Gud. Se Andre Kongebok 2:1-11.?”

”Nei”, svarte han.

”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”1:21 Se Femte Mosebok 18:15,18, der Moses sier at en profet lik ham skal komme.

”Nei”, svarte han.

22Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”

23Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren!1:23 Se Jesaja 40:3.’ ”

24De som var blitt sendt ut av fariseerne1:24 Fariseerne var et religiøst parti blant jødene., 25spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”

26Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. 27Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene1:27 Dette var en oppgave for slaver. hans.”

28Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.

Jesus er Guds lam

29Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene. 30Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’ 31Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”

32Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han. 33Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’ 34Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn1:34 En del håndskrifter har: Guds utvalgte..”

De første disiplene

35Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene. 36Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!”

37De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus. 38Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?”

De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”

39Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden. 40Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.

41Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.1:41 I grunnteksten: Messias betyr Kristus. Begge ordene betyr ”den salvede”, det vil si den som ble innviet til konge. 42Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.1:42 I grunnteksten: Du skal bli kalt Kefas, det betyr Peter. Kefas er ”fjellet” på arameisk, som var morsmålet til Jesus.

43Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” 44Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.

45Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene1:45 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”

46”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”

”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.

47Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt1:47 Israelitt er et annet navn for jøde. Israelitt betyr etterkommere til Israel, som også het Jakob. Se Første Mosebok 32:27-28. Jakob hadde en sønn som het Juda, og han har gitt navn til jødene..”

48”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.

Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”

49Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”

50Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. 51Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen1:51 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14..”1:51 Se fortellingen om Jakobs stige i Første Mosebok 28:10-17.

La Parola è Vita

Giovanni 1:1-51

La luce del mondo

1Prima che esistesse qualsiasi altra cosa, cʼera Cristo. 2Egli era con Dio. Vive da sempre, ed egli stesso è Dio. 3Egli ha creato tutte le cose; non cʼè nulla che non sia stato fatto da lui. 4In lui cʼè la vita eterna, e questa vita dà luce a tutta lʼumanità. 5La sua vita è la luce che splende nelle tenebre, ma le tenebre non lʼhanno ricevuta.

6-7Dio mandò Giovanni Battista per testimoniare che Gesù Cristo era la vera luce. 8Lo stesso Giovanni non era la luce; era soltanto un testimone, che poteva riconoscerla e parlarne, perché tutti credessero. 9Veniva nel mondo colui che è la vera luce per illuminare ogni essere umano.

10Benché fosse stato lui a creare il mondo, il mondo non lo riconobbe, quando venne.

11-12Non fu accettato neppure nel proprio paese, fra la sua gente, i Giudei. Soltanto pochi lʼavrebbero accolto e ricevuto. Ma a tutti quelli che lo hanno accolto egli ha dato il diritto di diventare figli di Dio. Tutto ciò che devono fare è credere che Cristo è la loro salvezza. 13Chi crede in questo, nasce di nuovo. Non si tratta di una rinascita fisica, risultante da un progetto dellʼuomo, o dalla sua passione, ma di una nascita spirituale per volontà di Dio.

14E Cristo divenne uomo e visse qui sulla terra, fra noi, pieno di grazia e di verità. E alcuni di noi hanno visto la sua gloria, la gloria del Figlio unico del Padre Celeste.

LʼAgnello di Dio

15Giovanni lo indicò alla gente, dicendo: «Ecco colui al quale mi riferivo, quando dissi: “Sta arrivando qualcuno, che è molto più grande di me, perché esisteva già molto tempo prima che io nascessi!”» 16Noi tutti abbiamo avuto benefici dalle ricche benedizioni che Cristo ci ha portato; una benedizione dopo lʼaltra. 17Infatti Mosè ci diede la legge, mentre Gesù Cristo ci ha portato la verità e un perdono pieno dʼamore. 18Nessuno ha mai realmente visto Dio, eccetto il suo unico Figlio, perché egli è intimamente unito al Padre, ed è lui che ce lʼha fatto conoscere.

19I capi giudei mandarono da Gerusalemme dei sacerdoti con i loro aiutanti, per chiedere a Giovanni: «Sei tu il Messia?»

20Giovanni disse la verità: «Non sono io il Cristo!»

21«Ebbene, chi sei tu allora?» gli chiesero. «Sei Elia?»

«No», rispose Giovanni.

«Sei un profeta, allora?»

«No».

22«Chi sei, dunque? Diccelo, così possiamo rispondere a quelli che ci hanno mandato. Che dici sul tuo conto?»

23Giovanni rispose: «Come disse il profeta Isaia, io sono “una voce che grida nel deserto: tenetevi pronti per lʼarrivo del Signore!”»

24-25Allora quelli che erano stati mandati dai Farisei gli chiesero: «Se non sei il Messia, né Elia e neppure il profeta, che diritto hai di battezzare?»

26-27Giovanni rispose: «Io battezzo semplicemente con lʼacqua; ma proprio qui fra la folla, cʼè qualcuno che ancora non conoscete, che presto comincerà il suo ministero fra di voi; qualcuno del quale non son degno neppure di essere servo!»

28Questo episodio avvenne a Betania, un villaggio sullʼaltra riva del fiume Giordano, dove Giovanni stava battezzando.

29Il giorno dopo, Giovanni vide Gesù venirgli incontro e disse: «Ecco lʼAgnello di Dio, che toglie il peccato del mondo! 30A lui mi riferivo, quando dissi: “Presto verrà un uomo molto più grande di me, che esisteva molto prima che io nascessi!”

31Non sapevo chi fosse, ma sono qui per battezzare con acqua e per indicarlo al popolo dʼIsraele».

32Poi Giovanni affermò dʼaver visto lo Spirito Santo, sotto forma di colomba, discendere dal cielo e fermarsi sopra Gesù.

33«Io non lo conoscevo», ripeté Giovanni, «ma quando Dio mi mandò a battezzare, mi disse: “Quando vedrai lo Spirito Santo scendere e fermarsi sopra qualcuno: Costui è quello che cerchi. È colui che battezza con lo Spirito Santo”. 34Ebbene, io ho visto tutto ciò accadere a questʼuomo, quindi ho potuto testimoniare che è lui il Figlio di Dio!»

I primi discepoli

35-36Il giorno seguente, mentre Giovanni stava con due suoi discepoli, Gesù passò di lì. Giovanni lo guardò attentamente, poi esclamò: «Ecco lʼAgnello di Dio!»

37A queste parole i due discepoli di Giovanni si misero a seguire Gesù.

38Gesù, voltandosi, sʼaccorse che lo seguivano. «Che cosa volete?» domandò loro.

«Maestro», chiesero quelli, «dove abiti?»

39«Venite a vedere» rispose il Signore. Così lo seguirono fin dove abitava e rimasero con lui dalle quattro del pomeriggio fino a sera. 40Uno di questi uomini era Andrea, fratello di Simon Pietro.

41Questi sʼimbatté in suo fratello Simone e gli disse: «Abbiamo trovato il Messia!» (Messia o Cristo vuol dire Salvatore inviato da Dio). 42E accompagnò Simone da Gesù.

Gesù lo fissò per un momento, poi disse: «Tu sei Simone, figlio di Giovanni, ma sarai chiamato Cefa, Pietro» (in ebraico Cefa significa pietra).

43Il giorno dopo, Gesù decise di andare in Galilea. Trovò Filippo e gli disse: «Vieni con me». 44Filippo era di Betsaida, come Andrea e Pietro.

45Filippo incontrò Natanaele. «Abbiamo trovato il Messia!» gli disse esultante, «proprio quello di cui parlano Mosè e i profeti nelle Scritture! Si chiama Gesù, figlio di Giuseppe di Nazaret!»

46«Nazaret!» esclamò Natanaele, «può venire qualcosa di buono da là?»

«Vieni a vedere di persona», rispose Filippo.

47Mentre si avvicinavano, Gesù disse: «Ecco un uomo onesto, un vero figlio dʼIsraele!»

48«Come fai a conoscermi?» domandò Natanaele. E Gesù rispose: «Ti ho visto sotto lʼalbero di fico, prima che Filippo ti chiamasse».

49Natanaele rispose: «Signore, tu sei il Figlio di Dio, re dʼIsraele!»

50Gesù gli chiese: «Credi a questo, solo perché ho detto di averti visto sotto il fico? Vedrai cose ben più grandi di questa. 51Vedrai perfino il cielo aperto e gli angeli di Dio salire e scendere verso di me, il Messia!»