Johannesʼ åpenbaring 16 – LB & OL

En Levende Bok

Johannesʼ åpenbaring 16:1-21

Sju engler med sju plager

1Jeg hørte en kraftig stemme fra Det aller helligste i templet si til de sju englene: ”Gå og tøm de sju skålene med Guds sinne ut over jorden.”

2Da gikk den første engelen bort og tømte skålen sin over jorden. Fryktelige og plagsomme byller slo ut på dem som bar udyrets16:2 Udyret finnes beskrevet i 13:1-10. merke og tilba bildet av udyret.

3Den andre engelen tømte skålen sin over havet. Vannet ble som blodet fra et dødt menneske, og alt som levde i sjøen, døde.

4Den tredje engelen tømte skålen sin over elvene og vannkildene. De ble også forandret til blod.

5Så hørte jeg at engelen som hadde makten over vannet sa:

”Rettferdig er du som er til og alltid har vært,

du Hellige som har felt denne dommen.

6Innbyggerne på jorden har drept profetene som bar fram budskapet ditt,

og de menneskene som tilhører deg.

De har latt blodet deres renne på jorden.

Derfor har du gitt dem blod å drikke.

Dette er straffen de har fortjent.”

7Jeg hørte en stemme fra alteret i templet si:

”Ja, Herre Gud, du som har all makt,

dine dommer er sanne og rettferdige.”

8Den fjerde engelen tømte skålen sin over solen. Solen fikk tillatelse til å svi menneskene med sin ild. 9Da menneskene ble brent av den voldsomme heten fra solen, forbannet de Gud som hadde makt til å sende slike plager. Ingen angret synden sin, vendte om til Gud og ga ham æren.

10Så tømte den femte engelen skålen sin over udyrets maktsentrum. Da ble hans rike dekket av mørke. Menneskene bet tungene sine i biter av smerte. 11De forbannet Gud i himmelen for sine plager og byller, men de angret ikke sine onde handlinger og vendte om til Gud.

12Den sjette engelen tømte skålen sin over den store elven Eufrat. Den tørket ut, slik at veien lå åpen for makthaverne fra Østen. 13Jeg så tre onde ånder som så ut som padder. De kom fram fra draken sin munn, av udyret sin munn og av den falske profeten sin16:13 ”Den falske profeten” er et annet navn på ”det andre udyret”, som finnes beskrevet i 13:11-18. munn. 14Disse demoniske åndene som kan utføre mirakler, gikk ut til alle verdens makthavere og overtalte dem til å samle seg til kamp mot Herren Jesus på den store dagen, da Gud, som har all makt, skal dømme verden.

15”Lytt”, sier Jesus: ”Jeg kommer uventet som en tyv om natten! Lykkelig er den som holder seg våken og har klærne sine parat, slik at han ikke behøver gå naken og skamfull når de han møter, ser ham.”16:15 Se Matteus sin fortelling om Jesus 24:42-43.

16De onde åndene samlet alle verdens makthavere på det stedet som på hebraisk blir kalt Harmageddon16:16 Harmageddon er sannsynligvis fjellet Megiddo i Israel, et sted der kamper har blitt utkjempet i tusener av år..

17Til slutt tømte den sjuende engelen skålen sin over luften. Da hørte jeg en kraftig stemme fra tronen i Det aller helligste i templet, og den sa: ”Det er skjedd!” 18Det lynte, drønnet av torden og ble et stort jordskjelv som var så kraftig at ingen noen gang sett noe tilsvarende. 19Den store byen ble kløvd i tre deler. Mange byer rundt om i verden styrtet sammen. Gud glemte ikke den store byen Babylon og syndene som florerte, og lot byen tømme begeret med hans glødende vredes vin. 20Alle øyene forsvant, og fjellene var borte. 21Det falt enorme hagl på omkring 40 kilo fra himmelen ned over jorden. Menneskene forbannet Gud for haglene, etter som katastrofen var en så fryktelig pine.

O Livro

Apocalipse 16:1-21

As sete taças da ira de Deus

1E ouvi uma voz poderosa vinda do templo e bradando muito alto aos sete anjos: “Vão agora, lancem sobre a Terra as sete taças com a ira divina!”

2Assim, o primeiro anjo saiu e derramou sobre a Terra a sua taça. E rebentaram feridas horríveis e malignas em todos aqueles que tinham o sinal do monstro e adoravam a sua estátua.

3O segundo anjo derramou a sua taça sobre os mares, que se tornaram como sangue; parecia até sangue de um morto. E morreu tudo o que vive no mar.

4O terceiro anjo lançou a sua taça sobre as fontes e rios, que também se tornaram em sangue. 5E ouvi este anjo dizer: “Tu, Senhor, que és e que sempre eras, tu és justo e santo, ao enviares este castigo; 6visto que foi derramado o sangue dos santos, teu povo, e dos profetas. É justo que os seus assassinos, quando quiserem beber água, encontrem sangue.” 7E ouvi uma voz, vinda do altar, dizendo: “Sim, Senhor Deus, que tens todo o poder, o teu julgamento é feito segundo a verdade e segundo a justiça.”

8Foi a vez do quarto anjo esvaziar a sua taça, agora sobre o Sol, fazendo com que este abrasasse a humanidade inteira, queimando como fogo. 9De tal forma que todos foram abrasados e receberam queimaduras com esses grandes calores que se abateram sobre a Terra. Chegaram a amaldiçoar o nome de Deus por ter deixado que essas pragas fossem enviadas à Terra. Contudo, nem por isso se arrependeram mudando de atitude e abandonando o pecado, e passando a honrar a Deus e a reconhecer a sua glória.

10O quinto anjo lançou a sua taça sobre o trono do monstro e o seu reino cobriu-se de trevas. Os que o serviam e lhe eram subordinados mordiam as línguas, enraivecidos e loucos de dor. 11E também clamavam maldições e palavras ofensivas contra Deus, por causa do sofrimento e das chagas que lhes apareciam; mas recusaram arrepender-se das suas obras más.

12A praga que o sexto anjo derramou da sua taça caiu sobre o grande rio Eufrates, que secou inteiramente, de forma a permitir a invasão dos exércitos dos reis que vinham do Oriente. 13Vi então três espíritos imundos, em forma de rãs, saltarem da boca do dragão, do monstro e do seu falso profeta. 14São na verdade espíritos de demónios capazes de fazerem sinais; e vão reunir os governantes de todo o mundo com vista a concentrarem as suas forças para a batalha, no grande dia do Deus Todo-Poderoso.

15Diz o Senhor: “Atenção, eu hei de vir tão inesperadamente como um ladrão! Feliz aquele que me espera, desperto e atento, que se mantém vestido, que conserva o seu vestuário limpo e pronto, para que não tenha que vir a andar despido, com vergonha.”

16Esses espíritos diabólicos juntaram todos os exércitos do mundo perto de um lugar que em hebraico se chama Armagedom.

17Por fim, o sétimo anjo entornou a sua taça sobre os ares. E do templo ouviu-se uma voz fortíssima, que vinha do trono, dizendo: “Está terminado!” 18E houve relâmpagos e trovões e um terramoto tal como nunca acontecera desde que o homem apareceu sobre a Terra. 19E a grande cidade da Babilónia ficou como que fendida em três zonas e todas as outras grandes cidades e capitais ficaram em ruínas. Deus não se esqueceu da profunda maldade da grande Babilónia, a qual teve de beber até à última gota o vinho da justa ira de Deus contra o seu pecado. 20Até as ilhas desapareceram e as montanhas se desfizeram, tornando-se em planícies. 21Houve também uma tremenda saraivada, com pedras caindo do céu com o peso aproximado de um talento16.21 Um talento equivalia a cerca de 34 kg.. E os homens, por causa dessa extraordinária chuva, amaldiçoaram a Deus.