En Levende Bok

Filipperne 1:1-30

Hilsen

1Hilsen fra Paulus og Timoteus, som sammen tjener Jesus Kristus1:1 ”Kristus” betyr ”den salvede” på gresk. Blant Israels folk ble konger, prester og profeter salvet med olje før de begynte oppgaven sin. Gud hadde ved profetene lovet å sende en salvet konge som skulle herske over alle folk. Det hebraisk ordet ”Messias” betyr også ”den salvede”..

Til alle i Filippi som tilhører Gud gjennom fellesskapet med Jesus Kristus, og til lederne og medarbeiderne i menigheten.

2Jeg ber at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus må vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus ber for menigheten

3Jeg takker min Gud hver gang jeg tenker på dere. 4Jeg er alltid ekstra glad når jeg ber for dere alle. 5Helt siden jeg første gangen kom til dere, har dere støttet meg i mitt arbeid med å spre det glade budskapet om Jesus. 6Jeg er sikker på at Gud vil fullføre den gode gjerningen han har begynt i dere. Det betyr at dere fortsatt vil holde fast ved troen når Jesus Kristus kommer igjen.

7At jeg takker Gud for dere, og er glad i dere, er bare naturlig siden dere har en stor plass i hjertet mitt. Dere har jo alle hjulpet meg i oppdraget, både nå som jeg sitter i fengsel og når jeg før reiste omkring for å spre og bevise sannheten i det glade budskapet om Jesus.

8Gud selv vet at jeg lengter etter dere med en slik ømhet som bare Jesus Kristus kan gi. 9Jeg ber om at kjærligheten til Gud og mennesker vil vokse, og at dere vil lære å kjenne Gud og klart forstå 10hvordan dere skal handle. Da kan dere stå for Gud uten synd og skyld den dagen Kristus kommer igjen. 11Ja, jeg ber om at livet deres skal være fylt av gode gjerninger som blir et resultat av at dere lever i fellesskap med Jesus Kristus. Da skjer også det at andre på grunn av dere, ærer og hyller Gud.

Beredt til å dø for Kristus

12Kjære søsken1:12 På gresk: brødre. Samme tolkning blir brukt gjennom hele brevet., jeg vil at dere skal vite at fangeoppholdet mitt faktisk hjelper meg i å spre det glade budskapet. 13Alle her, inklusive soldatene fra den keiserlige garden, vet at jeg sitter i fengsel fordi jeg har spredd budskapet om Jesus Kristus.1:13 Paulus satt sannsynligvis i husarrest i Roma, og var voktet av forskjellige personer fra en garde med flere tusen soldater. Se Apostlenes gjerninger, historien om de første troende 28:16,30-31. 14De fleste troende har også gjennom fangenskapet mitt fått en mye sterkere tro på Herren Jesus. Nå sprer de budskapet fra Gud uten den minste frykt.

15Noen av dem forteller riktig nok om Kristus fordi de er misunnelse på meg og vil konkurrere med meg. Andre har rene motiv. 16De vil i sin kjærlighet hjelpe meg etter som de vet at jeg har fått i oppdrag å forsvare sannheten i det glade budskapet. 17Den første gruppen forteller om Kristus ut fra et uverdig motiv. De vil fremheve seg selv og tror at framgangen deres skal plage meg mens jeg sitter i fengsel. 18Hva spiller det for rolle? Hvilket motiv de nå enn har, rene eller uverdige, så bli i alle fall budskapet om Kristus spredd. Det gleder meg.

Ja, jeg tenker fortsette å glede meg. 19Jeg vet at på grunn av bønnene deres og Jesu Kristi Ånd skal jeg bli satt fri. 20Jeg håpet av hele mitt hjerte at jeg aldri skulle behøve å skamme meg for Gud. Jeg vil være like uredd som jeg alltid har vært, og gjennom mine handlinger ære Kristus, enten jeg får leve eller blir dømt til døden. 21Å leve videre er for meg å tjene Kristus, og min død ville hjelpe til å spre budskapet om ham. 22Men dersom et fortsatt liv her på jorden gir meg flere muligheter til å arbeide med godt resultat, da vet jeg ikke hva jeg vil foretrekke. 23Jeg blir dratt i to retninger: I det ene øyeblikket lengter jeg etter å forlate dette livet og være hos Kristus, noe som ville vært bedre for meg. 24-25I neste øyeblikk innser jeg at det er bedre for dere om jeg lever videre her på jorden. Derfor vet jeg at jeg skal leve og komme til dere, slik at troen kan spire og gi dere enda mer glede. 26Når jeg kommer tilbake til dere, har dere enda større grunn til å være stolte over Jesus Kristus, på grunn av det han har gjort for meg.

27Dere må passe på å leve på en måte som er verdig det glade budskapet om Kristus. Enten jeg er på besøk hos dere, eller er på et annet sted, så vil jeg høre at dere står fast og er enige. Side om side må dere kjempe for å spre troen på det glade budskapet om Kristus. 28Vær aldri redd for motstanderne. Det mot dere har, kommer til å vise at mange er på vei til å gå evig fortapt, mens dere vil bli frelst av Gud. 29Dere har jo fått forretten til ikke bare å tro på Kristus, men også til å lide for ham. 30Dere og jeg kjemper den samme kampen. Dere så hvordan jeg måtte lide for Kristus da jeg første gangen kom til dere,1:30 Paulus fikk sitte i fengsel i Filippi. Se Apostlenes gjerninger, historien om de første troende 16:19-40. og som dere vet, sitter jeg nå igjen i fengsel.

Holy Bible in Gĩkũyũ

Afilipi 1:1-30

11:1 Atũm 16:1; 1Tim 3:1Nĩ ithuĩ Paũlũ na Timotheo, ngombo cia Kristũ Jesũ,

Marũa maya tũrandĩkĩra andũ othe arĩa aamũre thĩinĩ wa Kristũ Jesũ arĩa mũrĩ kũu Filipi, hamwe na arori a kanitha, o na atungati aguo.

21:2 Arom 1:7Mũrogĩa na wega na thayũ ciumĩte kũrĩ Ngai Ithe witũ, na Mwathani Jesũ Kristũ.

Gũcookia Ngaatho hamwe na Kũhooya

3Nĩnjookagĩria Ngai wakwa ngaatho rĩrĩa rĩothe ndaamũririkana. 41:4 Arom 1:10Rĩrĩa rĩothe ngũmũhoera inyuothe-rĩ, ndĩmũhooyagĩra hĩndĩ ciothe ngenete. 51:5 Atũm 2:42; Afil 4:15Tondũ wa ngwatanĩro iitũ na inyuĩ harĩ Ũhoro-ũrĩa-Mwega, kuuma o mũthenya wa mbere nginya rĩu. 61:6 Thab 138:8Niĩ nĩnjũũĩ ũndũ ũyũ na ma, atĩ Ngai ũrĩa waambĩrĩirie wĩra mwega thĩinĩ wanyu nĩegũthiĩ na mbere kũũruta, na ndekũũtigithĩria ataũrĩkĩtie nginya mũthenya ũrĩa Kristũ Jesũ agaacooka.

7Kuona atĩ mũkoragwo mũrĩ ngoro-inĩ yakwa, nĩ njagĩrĩirwo nĩkũigua ũguo nĩ ũndũ wanyu inyuothe; tondũ-rĩ, kana nĩ kuohwo njohetwo na mĩnyororo, kana nĩ kũrũĩrĩra na gwĩkĩra hinya Ũhoro-ũrĩa-Mwega, inyuĩ inyuothe nĩmũgwatanagĩra na niĩ thĩinĩ wa wega wa Ngai. 81:8 Arom 1:9Ngai nĩ mũira wakwa atĩ nĩndĩmwĩriragĩria inyuothe ndĩ na wendo wa Kristũ Jesũ.

91:9 1Athe 3:12; Aef 1:17Na ũrĩa hooyaga nĩ atĩrĩ: atĩ wendani wanyu ũingĩhe mũno makĩria, mũkĩongagĩrĩrwo ũmenyo na ũkuũku wothe, 101:10 1Akor 1:8nĩgeetha mũhotage gũkũũrana maũndũ marĩa magĩrĩire makĩria ya marĩa mangĩ, na mũkoragwo mũrĩ atheru na mũtarĩ na ũcuuke o nginya mũthenya ũrĩa wa Kristũ, 11na mũtũũre mũiyũrĩtwo nĩ maciaro ma ũthingu marĩa monekaga na ũndũ wa Jesũ Kristũ, nĩguo Ngai akumagio na agoocagwo.

Mĩnyororo ya Paũlũ Gũtwarithia Ũhoro-ũrĩa-Mwega na Mbere

12Na rĩu ariũ na aarĩ a Ithe witũ, nĩngwenda mũmenye atĩ maũndũ marĩa mangorete ti-itherũ nĩmatũmĩte Ũhoro-ũrĩa-Mwega ũthiĩ na mbere. 13Nĩ ũndũ ũcio-rĩ, nĩkũmenyekete wega nĩ arangĩri a nyũmba ya mũthamaki, o na kũrĩ andũ arĩa angĩ othe atĩ niĩ njohetwo na mĩnyororo nĩ ũndũ wa Kristũ. 141:14 Atũm 21:33Nĩ ũndũ wa ũrĩa njohetwo, ariũ na aarĩ a Ithe witũ aingĩ nĩmomĩrĩirio kwaria kiugo kĩa Ngai marĩ na ũũmĩrĩru mũnene na matarĩ na guoya.

15Nĩ ũhoro wa ma atĩ amwe mahunjagia Kristũ marĩ na ũiru na ngarari, no angĩ mahunjagia marĩ na ngoro njega. 16Acio mahunjagia marĩ na ngoro njega-rĩ, mekaga ũguo marĩ na wendani, makĩmenyaga atĩ njigĩĩtwo gũkũ nĩ ũndũ wa kũrũĩrĩra Ũhoro-ũrĩa-Mwega. 171:17 Afil 2:3; Atũm 21:33Acio angĩ mahunjagia ũhoro wa Kristũ makĩenda kwĩguna, matarĩ na ngoro theru, mageciiragia atĩ meka ũguo nĩmekũnyongererithia thĩĩna rĩu ndĩ muohe. 18No rĩrĩ, ũcio ti ũndũ wa bata kũrĩ niĩ. Ũndũ ũrĩa wa bata nĩ atĩ Kristũ nĩahunjagio na njĩra o yothe, o na ĩngĩtuĩka nĩ njĩra ya ũhinga, kana nĩ njĩra ya ũhoro wa ma. Na nĩ ũndũ wa ũguo-rĩ, nĩngenaga.

Ĩĩ, o na no ngũthiĩ na mbere na gũkena, 191:19 2Akor 1:11; Filem 22nĩgũkorwo nĩnjũũĩ atĩ nĩ ũndũ wa mahooya manyu na ũteithio ũrĩa ũheanĩtwo nĩ Roho wa Jesũ Kristũ, maũndũ marĩa mangorete nĩmakagarũrũka matuĩke ma kũhonokia. 20Nĩnjĩrĩgĩrĩire ngĩhĩahĩaga na ngehoka atĩ ndigaconoka o na atĩa, no atĩ ngorwo na ũũmĩrĩru mũiganu nĩgeetha rĩu, na o ta ũrĩa ndũire, Kristũ atũũgagĩrio thĩinĩ wa mwĩrĩ wakwa, ingĩkorwo ndĩ muoyo o na kana nguĩte. 211:21 Agal 2:20Nĩgũkorwo harĩ niĩ-rĩ, gũtũũra muoyo nĩ Kristũ, nakuo gũkua-rĩ, nĩ uumithio. 22No rĩrĩ, kũngĩkorwo gũtũũra muoyo ndĩ na mwĩrĩ nĩkuo kũngĩtũma wĩra wakwa ũgĩe na maciaro-rĩ, nĩ kĩĩ ingĩgĩthuura? Niĩ ndiũũĩ! 231:23 2Tim 4:6Niĩ nĩnguucanĩirio nĩ maũndũ maya meerĩ: Ndĩriragĩria gũthiĩ ngatũũranie na Kristũ, na ũguo nĩguo wega makĩria; 24no gũtũũra muoyo ndĩ na mwĩrĩ ũyũ nĩ ũndũ wanyu nĩ kwagĩrĩire mũno makĩria. 25Na tondũ nĩmenyete ũguo kũna-rĩ, nĩnjũũĩ atĩ nĩngũtũũra muoyo, na nĩngũtũũrania na inyuĩ inyuothe nĩguo ndũme mũthiiage na mbere, na mũgĩe na gĩkeno nĩ ũndũ wa ũrĩa mwĩtĩkĩtie, 26nĩgeetha ndakorwo na inyuĩ rĩngĩ, gĩkeno kĩanyu kĩiyũrĩrĩre thĩinĩ wa Kristũ Jesũ nĩ ũndũ wakwa.

271:27 Aef 4:1; 1Akor 16:13Na rĩrĩ, ũndũ ũrĩa ũrĩ bata nĩ atĩ mũthiiage na mĩthiĩre ĩrĩa yaganĩrĩire na Ũhoro-ũrĩa-Mwega wa Kristũ, nĩgeetha ingĩũka kũmũrora kana njage gũũka, njiguage ũhoro wanyu o na itarĩ hamwe na inyuĩ menyage atĩ nĩmũikarĩte mwĩhaandĩte wega mũrĩ na roho o ro ũmwe, mũkĩrũĩrĩra wĩtĩkio wa Ũhoro-ũrĩa-Mwega mũrĩ na ngoro ĩmwe, 28mũtekũmakio o na atĩa nĩ arĩa mamũthũire. Naguo ũndũ ũcio ũtuĩke kĩmenyithia kũrĩ o atĩ nĩmakanangwo, no atĩ inyuĩ nĩmũkahonokio, na Ngai we mwene nĩwe ũkaamũhonokia. 291:29 Math 5:11, 12; Atũm 14:22Nĩgũkorwo ha ũhoro wa Kristũ-rĩ, nĩmwĩtĩkĩrĩtio kũmwĩtĩkia, na to kũmwĩtĩkia kuo gwiki, o na kũnyariirwo nĩ ũndũ wake, 301:30 1Athe 2:2; Ahib 10:32kuona atĩ nĩmũrarũa mbaara ĩrĩa muonete ngĩrũa, na noyo mũraigua atĩ nĩ ndĩrarũa o na rĩu.