Apostlenes gjerninger 24 – LB & NIRV

En Levende Bok

Apostlenes gjerninger 24:1-27

Paulus for retten

1Fem dager seinere kom øverstepresten Ananias og noen av de religiøse lederne sammen med advokaten Tertullus til Cæsarea for å anklage Paulus for landshøvdingen. 2Da Paulus ble ført inn, begynte Tertullus å legge fram anklagene. Slik lød prosedyren hans:

3”Høyt ærede Feliks! Det er takket være deg at vi jøder kan leve i fred og trygghet. Du har også sett til at vårt folk på alle måter har fått det bedre. Dette er vi alle uendelig takknemlige for. 4Jeg vil ikke ta for mye av tiden din, men jeg ber deg være så vennlig å høre etter på meg mens jeg i korthet legger fram våre anklager. 5Vi har funnet at denne mannen sprer uro og elendighet blant jødene over alt i verden. Han er leder for sekten til nasaréerne24:5 ”Nasareernas sekt” var et økenavn på de troende. Jesus ble kalt ”nasareern”, enten fordi at han kom fra Nasaret, eller fordi han var ”neser”, ”skuddet” fra Isais stamme, se Jesaja 11:1 eller en ”nasir”, en person som lever innviet for Gud.. 6Han har til og med forsøkt å skjende24:6 Paulus var anklaget for å ha tatt med noen som ikke var jøder inn i templet, noe som ville ha gjort templet uverdig i følge den jødiske tradisjonen. templet. Det var derfor vi arresterte ham.24:6 En del håndskrifter legger til: Vi ville dømme ham i følge vår lov, 7 men kommandanten Lysias kom og førte ham bort fra oss med makt. 8 Han forlangte at anklagerne skulle innfinne seg hos deg. 8Dersom du forhører ham, kan du selv få bekreftet at våre anklager er sanne.” 9De andre jødene samtykket og sa at alt som Tertullus hadde prosedert var riktig.

10Landshøvdingen gjorde tegn til Paulus at det var hans tur til å forklare seg. Han begynte sin tale:

”Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Det føler jeg som en fordel og trygghet når jeg nå skal forsvare meg. 11Du kan lett kontrollere at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg kom til Jerusalem for å be i templet. 12Du kan også få bekreftet at jeg i denne tiden ikke har diskutert med noen eller har stelt til uroligheter, det være seg i templet, i synagogene24:12 Synagogen er jødenes bygg for gudstjenester eller den menighet som møtes der. eller ute på gatene. 13Det finnes heller ikke fnugg av bevis for at jeg skulle ha gjort alt dette som disse mennene anklager meg for.

14Jeg erkjenner at jeg tilhører den gruppen som følger Jesu vei24:14 Troen på Jesus ble kalt ofte ”veien”, eller ”den sanne veien”., den gruppen som de kaller en sekt. Gjennom dette tjener jeg våre forfedres Gud, og jeg tror på alt som Gud har sagt i Moseloven og det profetene har skrevet.24:14 Moseloven og profetenes bok er to av delene i den jødiske Skriften, det vil si Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente. Den tredje delen er salmene. 15Jeg tror, akkurat som disse mennene, at Gud en dag skal la alle stå opp fra de døde, noen til evig straff, noen til evig liv. 16Derfor gjør jeg mitt beste for alltid å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker.

17Etter å ha vært borte fra byen i flere år, vendte jeg tilbake til Jerusalem med penger for å hjelpe jødene og for å ofre til Gud. 18Det var i templet de fikk øye på meg. Jeg holdt nettopp på å avslutte seremonien for renselse. Det var ikke noen folkemasse rundt meg, og ikke antydning til uro. 19Noen jøder fra provinsen Asia24:19 Provinsen Asia var en romersk provins i nåværende Tyrkia. var der. Det var egentlig de som burde stått her i dag dersom de mente å ha noe å anklage meg for. 20Når de ikke er her, må du ta til takke med å høre hva de som er på plass, har å anklage meg for. De kan fortelle hvilken forbrytelse Det jødiske rådet24:20 Det jødiske rådet hadde omkring 70 medlemmer og besto av alle de religiøse og politiske lederne i Israel. Rådet fungerte under den romerske okkupasjonen som domstol, men hadde også rett til å bestemme i enkelte politiske spørsmål. fant meg skyldig til. 21Jeg tror ikke de har noe annet å anklage meg for enn det som jeg høyt og tydelig ga uttrykk for da jeg sto foran dem: ’Jeg står her for retten i dag på grunn av troen min på at døde står opp igjen!’ ”

22Feliks, som visste en hel del om Jesu vei, utsatte rettsforhandlingene og sa: ”La oss vente til kommandanten Lysias kommer hit fra Jerusalem. Da skal jeg dømme i saken.”

23Han sendte Paulus tilbake til fengslet, og sa til vaktene at de skulle behandle ham mildt. De fikk også befaling om å la vennene til Paulus besøke ham, og at de kunne gi ham alt han trengte.

24Noen dager seinere kom Feliks, som var landshøvding, tilbake sammen med sin kone som het Drusilla, og var jødinne. Han ba om å få Paulus hentet, fordi han ville at han skulle fortelle mer om troen på Jesus som Messias, den lovede kongen. 25Da Paulus begynte å snakke om å leve etter Guds vilje, om å avstå fra enkelte ting, og om at Gud en dag vil dømme alle mennesker, ble Feliks redd og sa: ”Dette holder for i dag. Nå kan du gå. Når jeg har god tid, skal jeg sende bud etter deg igjen.”

26Feliks sendte virkelig bud på Paulus gang etter gang for å snakke med ham. Det var nok helst for at han håpet at Paulus skulle bestikke ham. 27Slik fortsatte det i to år. Da sluttet Feliks som landshøvding og fikk en etterfølger som het Porkius Festus. Etter som Feliks ville holde seg godt inne med jødene, lot han Paulus bli igjen i fengslet da han sluttet som landshøvding.

New International Reader’s Version

Acts 24:1-27

Paul’s Trial in Front of Felix

1Five days later Ananias the high priest went down to Caesarea. Some elders and a lawyer named Tertullus went with him. They brought their charges against Paul to the governor. 2So Paul was called in. Tertullus began to bring the charges against Paul. He said to Felix, “We have enjoyed a long time of peace while you have been ruling. You are a wise leader. You have made this a better nation. 3Most excellent Felix, we gladly admit this everywhere and in every way. And we are very thankful. 4I don’t want to bother you. But would you be kind enough to listen to us for a short time?

5“We have found that Paul is a troublemaker. This man stirs up trouble among Jews all over the world. He is a leader of those who follow Jesus of Nazareth. 6-7He even tried to make our temple impure. So we arrested him. 8Question him yourself. Then you will learn the truth about all these charges we are bringing against him.”

9The other Jews said the same thing. They agreed that the charges were true.

10The governor motioned for Paul to speak. Paul said, “I know that you have been a judge over this nation for quite a few years. So I am glad to explain my actions to you. 11About 12 days ago I went up to Jerusalem to worship. You can easily check on this. 12Those bringing charges against me did not find me arguing with anyone at the temple. I wasn’t stirring up a crowd in the synagogues or anywhere else in the city. 13They can’t prove to you any of the charges they are making against me. 14It is true that I worship the God of our people. I am a follower of the Way of Jesus. Those bringing charges against me call it a cult. I believe everything that is in keeping with the Law. I believe everything that is in keeping with what is written in the Prophets. 15I have the same hope in God that these men themselves have. I believe that both the godly and the ungodly will rise from the dead. 16So I always try not to do anything wrong in the eyes of God or in the eyes of people.

17“I was away for several years. Then I came to Jerusalem to bring my people gifts for those who were poor. I also came to offer sacrifices. 18They found me doing this in the temple courtyard. I had already been made pure and ‘clean’ in the usual way. There was no crowd with me. I didn’t stir up any trouble. 19But there are some other Jews who should be here in front of you. They are from Asia Minor. They should bring charges if they have anything against me. 20Let the Jews who are here tell you what crime I am guilty of. After all, I was put on trial by the Sanhedrin. 21Perhaps they blame me for what I said when I was on trial. I shouted, ‘I believe that people will rise from the dead. That is why I am on trial here today.’ ”

22Felix knew all about the Way of Jesus. So he put off the trial for the time being. “Lysias the commanding officer will come,” he said. “Then I will decide your case.” 23He ordered the commander to keep Paul under guard. He told him to give Paul some freedom. He also told him to allow Paul’s friends to take care of his needs.

24Several days later Felix came with his wife Drusilla. She was a Jew. Felix sent for Paul and listened to him speak about faith in Christ Jesus. 25Paul talked about how to live a godly life. He talked about how people should control themselves. He also talked about the time when God will judge everyone. Then Felix became afraid. “That’s enough for now!” he said. “You may leave. When I find the time, I will send for you.” 26He was hoping that Paul would offer him some money to let him go. So he often sent for Paul and talked with him.

27Two years passed. Porcius Festus took the place of Felix. But Felix wanted to do the Jews a favor. So he left Paul in prison.